JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Språktvang sett på pause

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2571
20240628
2571
20240628

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Opplæring

Regjeringa ville at fylkeskommunane skulle påleggje lærarar i vidaregåande opplæring kva språk dei skulle drive opplæring på. No er endringa sett på pause, og lærarane kan halde fram med å bestemme sjølve. Det er bra for nynorsken veldig mange stader.

Etter den nye opplæringslova som trer i kraft 1. august, skal alle fylkeskommunar vedta om opplæringsspråket er bokmål eller nynorsk. Dette er lovteksten som påverkar kva språk det er læraren skal bruke i klasserommet. Med andre ord, kva språk eleven møter mest i klasserommet. Nyleg kom forskrifta til lova. Der skriv departementet at fylkeskommunane ikkje treng å rette seg etter paragrafen om opplæringsspråk før i 2026. Altså får ein halde fram med den same språklege styringa av vidaregåande skule som den vi er kjende med frå før. Det gjev oss tid til å arbeide politisk for å endre lova. Det er vanskeleg å lese dette på nokon annan måte enn at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ser at endringa kom brått, umotivert og utan at styresmaktene såg konsekvensane.

I Vestland har lovendringa skapt bølgjer. Det har vore politisk umogleg for fylkestinget å vedta nynorsk som opplæringsspråk for dei vidaregåande skulane i Bergen, men like fullt vanskeleg å gå for bokmål. Vestland er eit nynorskfylke, og det bur og arbeider mange lærarar i Bergen som i dag skriv nynorsk på tavla og i kommunikasjon med elevar og føresette. Det er viktig for både nynorskelevane og bokmålselevane i Bergen at dei får sjå og møte nynorsk i løpet av skulekvardagen. Dersom alle lærarane i bergensskulen hadde blitt tvinga til å undervise på bokmål, ville dei vidaregåande skulane i Bergen blitt kjemisk frie for nynorsk.

Slike konsekvensar kan ein sjå for seg også i andre fylke, og det er bra at styresmaktene no langt på veg gjev Noregs Mållag rett. Lova bør vere som i dag: Lærarane i den vidaregåande skulen bør sjølve få velje om dei vil undervise på nynorsk eller bokmål.

Det beste ville sjølvsagt vore om alle brukte nynorsk. Elevane skal møte og lære både bokmål og nynorsk, og meir eksponering vil auke forståinga og betre haldningane til det minst brukte språket. Lærarane skal vere kvalifiserte til å drive opplæring i og på nynorsk. Men dersom bokmål blir valt, vil mange elevar risikere å møte mindre nynorsk. Det går ikkje.

Difor er det bra Kari Nessa Nordtun set saka på vent. Eg trur ho brukar pausen godt, og endrar lova tilbake til slik ho var. Ei blanding av bokmål og nynorsk er trass alt betre enn berre bokmål.

Peder Lofnes Hauge er leiar i Noregs Mållag.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Opplæring

Regjeringa ville at fylkeskommunane skulle påleggje lærarar i vidaregåande opplæring kva språk dei skulle drive opplæring på. No er endringa sett på pause, og lærarane kan halde fram med å bestemme sjølve. Det er bra for nynorsken veldig mange stader.

Etter den nye opplæringslova som trer i kraft 1. august, skal alle fylkeskommunar vedta om opplæringsspråket er bokmål eller nynorsk. Dette er lovteksten som påverkar kva språk det er læraren skal bruke i klasserommet. Med andre ord, kva språk eleven møter mest i klasserommet. Nyleg kom forskrifta til lova. Der skriv departementet at fylkeskommunane ikkje treng å rette seg etter paragrafen om opplæringsspråk før i 2026. Altså får ein halde fram med den same språklege styringa av vidaregåande skule som den vi er kjende med frå før. Det gjev oss tid til å arbeide politisk for å endre lova. Det er vanskeleg å lese dette på nokon annan måte enn at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun ser at endringa kom brått, umotivert og utan at styresmaktene såg konsekvensane.

I Vestland har lovendringa skapt bølgjer. Det har vore politisk umogleg for fylkestinget å vedta nynorsk som opplæringsspråk for dei vidaregåande skulane i Bergen, men like fullt vanskeleg å gå for bokmål. Vestland er eit nynorskfylke, og det bur og arbeider mange lærarar i Bergen som i dag skriv nynorsk på tavla og i kommunikasjon med elevar og føresette. Det er viktig for både nynorskelevane og bokmålselevane i Bergen at dei får sjå og møte nynorsk i løpet av skulekvardagen. Dersom alle lærarane i bergensskulen hadde blitt tvinga til å undervise på bokmål, ville dei vidaregåande skulane i Bergen blitt kjemisk frie for nynorsk.

Slike konsekvensar kan ein sjå for seg også i andre fylke, og det er bra at styresmaktene no langt på veg gjev Noregs Mållag rett. Lova bør vere som i dag: Lærarane i den vidaregåande skulen bør sjølve få velje om dei vil undervise på nynorsk eller bokmål.

Det beste ville sjølvsagt vore om alle brukte nynorsk. Elevane skal møte og lære både bokmål og nynorsk, og meir eksponering vil auke forståinga og betre haldningane til det minst brukte språket. Lærarane skal vere kvalifiserte til å drive opplæring i og på nynorsk. Men dersom bokmål blir valt, vil mange elevar risikere å møte mindre nynorsk. Det går ikkje.

Difor er det bra Kari Nessa Nordtun set saka på vent. Eg trur ho brukar pausen godt, og endrar lova tilbake til slik ho var. Ei blanding av bokmål og nynorsk er trass alt betre enn berre bokmål.

Peder Lofnes Hauge er leiar i Noregs Mållag.

Emneknaggar

Fleire artiklar

«Kinship» er ei særs luftig utstilling.

«Kinship» er ei særs luftig utstilling.

Alle foto: Frank Furseth

KunstMeldingar

Glede er eit aktivt val

Kva vil det seie å leve eit fullverdig liv? Amerikanske Emilie Louise Gossiaux (f. 1989) utfordrar fordommane våre gjennom ei varm, uvanleg og sterk utstilling.

Eva Furseth
«Kinship» er ei særs luftig utstilling.

«Kinship» er ei særs luftig utstilling.

Alle foto: Frank Furseth

KunstMeldingar

Glede er eit aktivt val

Kva vil det seie å leve eit fullverdig liv? Amerikanske Emilie Louise Gossiaux (f. 1989) utfordrar fordommane våre gjennom ei varm, uvanleg og sterk utstilling.

Eva Furseth

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn

Cuba framfor kollaps?

Den cubanske nasjonen lir no av den kanskje største systemkrisa sidan kolonitida.

VegardBye

Teikning: May Linn Clement

KommentarSamfunn

Cuba framfor kollaps?

Den cubanske nasjonen lir no av den kanskje største systemkrisa sidan kolonitida.

VegardBye

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis