Jordvarme

Walter Wheeler og Jiri Muller

Jordvarme kan være med og løse energikrisen i Norge.

Magne Måge (Dag og Tid, 20. januar) reflekterer over Jon Hustads artikkel (Dag og Tid, 13. januar), der Hustad helt korrekt påpeker at stabil energi er mest pålitelig og derfor dyrest. Hustad sikter til norsk vannkraft. Måge påpeker imidlertid at enorme mengder vann kan bli igjen i magasinene dersom politikerne forbedrer insentiv for folk til å utnytte jordvarme, som er fornybar, uten karbonavtrykk og tilgjengelig via grunne borehull. Stabil og pålitelig jordvarme (geotermisk energi) kan brukes når man har behov.

Kjetil Lund ved NVE (17. februar) påpeker at noen typer vannkraft, samt vindkraft, ikke kan lagres, noe som har både politiske og økonomiske konsekvenser, særlig når vi har mangel eller overskudd på nedbør (Hustad). Hvorfor ikke lagre overskuddskraft som varme i jordvarmebrønner hos sluttbrukere?

I motsetning til land som Island, Italia og Tyrkia (alle disse har hyppige jordskjelv), som har store varme geotermiske ressurser flere tusen meter under jordoverflaten, må Fastlands-Norge nøye seg med moderat varme noen hundre meter under bakken. Energipolitiske beslutningstakere ser ikke ut til å være tilstrekkelig klar over at oljeleting i Offshore-Norge fant enorme geotermiske varmeressurser til og med i oljefelt. Denne varmen kan bringes til overflaten fra bunnen av eksisterende brønner til lave kostnader, da den største kostnaden for geotermiske installasjoner er brønnboring.

Rundt 5000 slike brønner, som har bunntemperaturer på 90–180 grader og dybder på 2500–5000 meter, skal forlates frem til år 2050. Brønnene med høyere temperatur er egnet til utvinning av elektrisk energi (for eksempel 20 MW avhengig av antall brønner, geologiske omgivelser og operative forhold). Brønnene med lavere temperatur er egnet til oppvarming på plattformer, noe som vil redusere elektrifiseringsbehovet.

Å ombruke noen av disse brønnene til geotermisk energiproduksjon vil bidra til grønnere drift av oljeplattformer, forsinke driftsnedleggelse, forlenge den økonomiske levetiden til brønnene og plattformene og gi stabil og pålitelig energi i årene som kommer, inkludert for lagring av CO2 og produksjon av hydrogen. Gjeldende plan er havvind, som ikke er så stabil (Hustad, Lund). Prognosen er at 50 prosent av tiden blir produksjonen mindre enn halv kapasitet, og null når det er vindstille. For geotermisk energi, godt utprøvd på land, forventes over 90 prosent effekt, på fulltid.

Utnyttelse av geotermiske ressurser fra oljefelt er utfordrende og krever detaljplanlegging, tekniske ferdigheter og grundige finans- og samfunnsøkonomiske analyser. Norge har utmerket kompetanse innen instituttsektoren og offshoreindustrien som sammen kan gjennomføre disse. Norges forskningsråd og EU-midler har gitt norske forskningsinstitutter og industri muligheter til å delta i europeiske og utenlandske geotermiske prosjekter. Nå er tiden inne for å utnytte denne kompetansen i prosjekter som kommer det norske energimarkedet til gode. Dette krever imidlertid større politisk vilje og økonomiske investeringer.

Walter Wheeler er seniorforskar med doktorgrad ved Norce.

Jiri Muller er spesialrådgjevar med doktorgrad fra universitetet i Durham.

Forfattarane har nyleg gjennomført EU-prosjektet GEMex, retta mot å auke produksjonen i meksikanske geotermiske felt ved å betre forståinga av reservoareigenskapar.