Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Stamceller brukt etisk forsvarlig

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Vurdering av embryo ved bruk av Embryoscope. Utgreiing og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital  Universitetssykehuset i Trondheim

Vurdering av embryo ved bruk av Embryoscope. Utgreiing og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Vurdering av embryo ved bruk av Embryoscope. Utgreiing og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital  Universitetssykehuset i Trondheim

Vurdering av embryo ved bruk av Embryoscope. Utgreiing og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

2552
20170825
2552
20170825

STAMCELLEFORSKING

KrF mener at retten til liv gjelder helt fra unnfangelsen. Forskning på stamceller fra befruktede egg gjør at de må kastes etterpå. Vi kan ikke overse de etiske problemene ved at disse livene går tapt.

I Dag og Tid forrige uke skriver Elise Løvereide om stamcelleforsking og etikken rundt dette. KrF bidrar gjerne i debatten.

Vi mener det først og fremst er embryoenes moralske status som er viktig her. Et embryo er et påbegynt liv, og et liv kan ikke brukes som middel for andre, kun som et mål i seg selv. Vi mener forskning på befruktede egg er uetisk fordi den faktisk innebærer at menneskeliv går tapt. KrF er imot at menneskeliv i sin tidligste fase destrueres for om mulig å oppnå et annet, potensielt og usikkert, gode i fremtiden. Vi bruker et føre-var-prinsipp fordi vi mener det er viktig å være trygg på at vi ikke går lenger enn det som er etisk forsvarlig. Det grunnleggende prinsippet om at mennesket ikke kan brukes som middel for andre, bare som mål i seg selv, er helt grunnleggende. Det er derfor det i Norge ikke er lov å skape liv kun for forskningsformål.

Dette betyr ikke at vi ikke skal bruke noen av mulighetene teknologien gir oss. Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer. Vi vil legge til rette for mer forskning på bruk av adulte stamceller. Det er viktig å ha med seg – som Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, peker på – at behovet for befruktede egg til stamcelleforsking blir mindre. Bruken av embryonale stamceller har medisinsk sett vært en stor skuffelse, og ifølge flere forskere i stor grad et blindspor. Stamcellebehandling med andre celler er derimot lovende for en rekke sykdommer. Og forskning for slik behandling støttes av alle leire. I Sør-Korea har man for eksempel et avansert og lovende program for stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade etter fødselen. Andre steder prøver man ut stamceller mot lungeskader. Felles for disse prosjektene er at man bruker alternativer og ikke embryonale stamceller. Det er faktisk KrFs holdning til bruk av slik behandling som har vist seg å representere fremtiden.

Løvereides artikkel viser til fulle hvor viktig det er å ha et lovverk som tar de etiske problemstillingene som reises på alvor. Og artikkelen viser hvor viktig det er å ha grundig debatt om disse spørsmålene.

Olaug Bollestad er nestleiar og helsepolitisk talskvinne i KrF.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

STAMCELLEFORSKING

KrF mener at retten til liv gjelder helt fra unnfangelsen. Forskning på stamceller fra befruktede egg gjør at de må kastes etterpå. Vi kan ikke overse de etiske problemene ved at disse livene går tapt.

I Dag og Tid forrige uke skriver Elise Løvereide om stamcelleforsking og etikken rundt dette. KrF bidrar gjerne i debatten.

Vi mener det først og fremst er embryoenes moralske status som er viktig her. Et embryo er et påbegynt liv, og et liv kan ikke brukes som middel for andre, kun som et mål i seg selv. Vi mener forskning på befruktede egg er uetisk fordi den faktisk innebærer at menneskeliv går tapt. KrF er imot at menneskeliv i sin tidligste fase destrueres for om mulig å oppnå et annet, potensielt og usikkert, gode i fremtiden. Vi bruker et føre-var-prinsipp fordi vi mener det er viktig å være trygg på at vi ikke går lenger enn det som er etisk forsvarlig. Det grunnleggende prinsippet om at mennesket ikke kan brukes som middel for andre, bare som mål i seg selv, er helt grunnleggende. Det er derfor det i Norge ikke er lov å skape liv kun for forskningsformål.

Dette betyr ikke at vi ikke skal bruke noen av mulighetene teknologien gir oss. Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer. Vi vil legge til rette for mer forskning på bruk av adulte stamceller. Det er viktig å ha med seg – som Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, peker på – at behovet for befruktede egg til stamcelleforsking blir mindre. Bruken av embryonale stamceller har medisinsk sett vært en stor skuffelse, og ifølge flere forskere i stor grad et blindspor. Stamcellebehandling med andre celler er derimot lovende for en rekke sykdommer. Og forskning for slik behandling støttes av alle leire. I Sør-Korea har man for eksempel et avansert og lovende program for stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade etter fødselen. Andre steder prøver man ut stamceller mot lungeskader. Felles for disse prosjektene er at man bruker alternativer og ikke embryonale stamceller. Det er faktisk KrFs holdning til bruk av slik behandling som har vist seg å representere fremtiden.

Løvereides artikkel viser til fulle hvor viktig det er å ha et lovverk som tar de etiske problemstillingene som reises på alvor. Og artikkelen viser hvor viktig det er å ha grundig debatt om disse spørsmålene.

Olaug Bollestad er nestleiar og helsepolitisk talskvinne i KrF.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis