Stamceller brukt etisk forsvarlig
Vurdering av embryo ved bruk av Embryoscope. Utgreiing og behandling med assistert befruktning på Fertilitetsseksjonen ved St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim
Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
STAMCELLEFORSKING
KrF mener at retten til liv gjelder helt fra unnfangelsen. Forskning på stamceller fra befruktede egg gjør at de må kastes etterpå. Vi kan ikke overse de etiske problemene ved at disse livene går tapt.
I Dag og Tid forrige uke skriver Elise Løvereide om stamcelleforsking og etikken rundt dette. KrF bidrar gjerne i debatten.
Vi mener det først og fremst er embryoenes moralske status som er viktig her. Et embryo er et påbegynt liv, og et liv kan ikke brukes som middel for andre, kun som et mål i seg selv. Vi mener forskning på befruktede egg er uetisk fordi den faktisk innebærer at menneskeliv går tapt. KrF er imot at menneskeliv i sin tidligste fase destrueres for om mulig å oppnå et annet, potensielt og usikkert, gode i fremtiden. Vi bruker et føre-var-prinsipp fordi vi mener det er viktig å være trygg på at vi ikke går lenger enn det som er etisk forsvarlig. Det grunnleggende prinsippet om at mennesket ikke kan brukes som middel for andre, bare som mål i seg selv, er helt grunnleggende. Det er derfor det i Norge ikke er lov å skape liv kun for forskningsformål.
Dette betyr ikke at vi ikke skal bruke noen av mulighetene teknologien gir oss. Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer. Vi vil legge til rette for mer forskning på bruk av adulte stamceller. Det er viktig å ha med seg – som Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, peker på – at behovet for befruktede egg til stamcelleforsking blir mindre. Bruken av embryonale stamceller har medisinsk sett vært en stor skuffelse, og ifølge flere forskere i stor grad et blindspor. Stamcellebehandling med andre celler er derimot lovende for en rekke sykdommer. Og forskning for slik behandling støttes av alle leire. I Sør-Korea har man for eksempel et avansert og lovende program for stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade etter fødselen. Andre steder prøver man ut stamceller mot lungeskader. Felles for disse prosjektene er at man bruker alternativer og ikke embryonale stamceller. Det er faktisk KrFs holdning til bruk av slik behandling som har vist seg å representere fremtiden.
Løvereides artikkel viser til fulle hvor viktig det er å ha et lovverk som tar de etiske problemstillingene som reises på alvor. Og artikkelen viser hvor viktig det er å ha grundig debatt om disse spørsmålene.
Olaug Bollestad er nestleiar og helsepolitisk talskvinne i KrF.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
STAMCELLEFORSKING
KrF mener at retten til liv gjelder helt fra unnfangelsen. Forskning på stamceller fra befruktede egg gjør at de må kastes etterpå. Vi kan ikke overse de etiske problemene ved at disse livene går tapt.
I Dag og Tid forrige uke skriver Elise Løvereide om stamcelleforsking og etikken rundt dette. KrF bidrar gjerne i debatten.
Vi mener det først og fremst er embryoenes moralske status som er viktig her. Et embryo er et påbegynt liv, og et liv kan ikke brukes som middel for andre, kun som et mål i seg selv. Vi mener forskning på befruktede egg er uetisk fordi den faktisk innebærer at menneskeliv går tapt. KrF er imot at menneskeliv i sin tidligste fase destrueres for om mulig å oppnå et annet, potensielt og usikkert, gode i fremtiden. Vi bruker et føre-var-prinsipp fordi vi mener det er viktig å være trygg på at vi ikke går lenger enn det som er etisk forsvarlig. Det grunnleggende prinsippet om at mennesket ikke kan brukes som middel for andre, bare som mål i seg selv, er helt grunnleggende. Det er derfor det i Norge ikke er lov å skape liv kun for forskningsformål.
Dette betyr ikke at vi ikke skal bruke noen av mulighetene teknologien gir oss. Det finnes mange måter å benytte bioteknologi og bioteknologisk forskning på som er etisk akseptable. For eksempel er KrF tilhenger av forskning på stamceller fra fødte individer. Vi vil legge til rette for mer forskning på bruk av adulte stamceller. Det er viktig å ha med seg – som Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet, peker på – at behovet for befruktede egg til stamcelleforsking blir mindre. Bruken av embryonale stamceller har medisinsk sett vært en stor skuffelse, og ifølge flere forskere i stor grad et blindspor. Stamcellebehandling med andre celler er derimot lovende for en rekke sykdommer. Og forskning for slik behandling støttes av alle leire. I Sør-Korea har man for eksempel et avansert og lovende program for stamcellebehandling av nyfødte med hjerneskade etter fødselen. Andre steder prøver man ut stamceller mot lungeskader. Felles for disse prosjektene er at man bruker alternativer og ikke embryonale stamceller. Det er faktisk KrFs holdning til bruk av slik behandling som har vist seg å representere fremtiden.
Løvereides artikkel viser til fulle hvor viktig det er å ha et lovverk som tar de etiske problemstillingene som reises på alvor. Og artikkelen viser hvor viktig det er å ha grundig debatt om disse spørsmålene.
Olaug Bollestad er nestleiar og helsepolitisk talskvinne i KrF.
Fleire artiklar
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.
Vasskraftverket Nore I.
Foto: Lise Åserud / NTB
Er fjordane mindre verde enn elvar og vatn?
Engegårdkvartetten blei stifta i Lofoten i 2005.
Foto: Lars Bryngelsson
Diverterande
Engegårdkvartetten syner Mozarts kvartettkunst mellom passiar og pasjon.
Flesteparten av dei danske jødane klarte å flykte til Sverige.
Foto: Ukjend / Nationalmuseet i Danmark
Flesk og smør i byte for danske jødar
Tyskarane trong kjøtleveransar. Var det det som redda dei danske jødane frå konsentrasjonsleirane?
Signe Førres første plate er balkaninspirert.
Foto: Terje Nesthus
Bass i norsk og balkansk landskap
Signe Førre med vener overraskar.