Tiden er overmoden
RUSPOLITIKK
Mone Celin Skrede jubler i Dag og Tid 5. januar over Stortingets historiske vedtak om å flytte ansvaret for oppfølging av rusavhengige fra justis til helse. Stortingets flertall sender et viktig signal om endring. Tiden er overmoden. Stortingets vedtak handler om hvordan vi skal gi bedre hjelp til de rusavhengige og redusere antall narkotikautløste dødsfall, som i 2016 var på nærmere 300.Det er med andre ord ikke flertall for legalisering og/eller regulering av narkotika, som til sammenligning regulering av alkohol via vinmonopolet. Fokus er på bedre hjelp og færre overdoser.
De som støtter forslaget refererer til «Portugal-modellen». I Portugal er narkotiske stoffer ulovlig, men ikke kriminelt. I stedet for fengselsstraff og bøter må personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotiske stoffer, møte helsepersonell i en kommisjon. De fleste allerede dagen etter. Blir de vurdert som rusavhengige, får de raskt tilbud om hjelp. Hvis de ikke har et rusproblem, legges saken bort til situasjonen eventuelt gjentar seg. Personen får uansett viktig informasjon om de virkemidlene kommisjonen har til rådighet.
Endringen bidrar også til at bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, ikke gjør at du havner i strafferegisteret og får et rulleblad. Et rulleblad kan som kjent legge mange hindringer for ungdom senere i livet.
I en norsk modell er det flere utfordringer som også rusforsker Sverre Nesvåg peker på. Hva gjør vi med ungdom og de som sier de ikke har et rusproblem? Er det ikke farlig å bruke narkotika? Vil ikke flere bruke rusmidler hvis det i praksis ikke skjer noe med dem? Jeg forstår skepsisen.
I Portugal er det fremdeles kun politiet som kan stoppe, ransake og henvise til kommisjonen. Men fordi dette ikke er en del av kriminalstatistikken lenger, prioriterer ikke politiet mye tid på å forfølge rusavhengige. I Norge har politiet blitt kritisert for å «pynte på oppklarings- og saksbehandlingsstatistikken» ved å enkelt pågripe folk for bruk og besittelse av narkotiske stoffer.
Å bruke narkotiske stoffer er ikke bra og definitivt ikke sunt. Spørsmålet er om den relativt lave andelen av Norges befolkning som bruker narkotika, skyldes redselen for straff om man blir tatt? Svaret på dette blir ofte synsing. Det vi ser fra Portugal, er at andelen som bruker cannabis, hadde en mindre økning umiddelbart, men at den nå er lavere enn før lovendringen.
Men er det ikke slik at dialog og hjelp er bedre tilnærming enn trusler og straff? Er ikke det å redde liv det viktigste vi kan gjøre? Jeg tror det.
Jan Gunnar Skoftedalen er leiar i Fagrådet – Rusfeltets hoved-
organisasjon
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
RUSPOLITIKK
Mone Celin Skrede jubler i Dag og Tid 5. januar over Stortingets historiske vedtak om å flytte ansvaret for oppfølging av rusavhengige fra justis til helse. Stortingets flertall sender et viktig signal om endring. Tiden er overmoden. Stortingets vedtak handler om hvordan vi skal gi bedre hjelp til de rusavhengige og redusere antall narkotikautløste dødsfall, som i 2016 var på nærmere 300.Det er med andre ord ikke flertall for legalisering og/eller regulering av narkotika, som til sammenligning regulering av alkohol via vinmonopolet. Fokus er på bedre hjelp og færre overdoser.
De som støtter forslaget refererer til «Portugal-modellen». I Portugal er narkotiske stoffer ulovlig, men ikke kriminelt. I stedet for fengselsstraff og bøter må personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotiske stoffer, møte helsepersonell i en kommisjon. De fleste allerede dagen etter. Blir de vurdert som rusavhengige, får de raskt tilbud om hjelp. Hvis de ikke har et rusproblem, legges saken bort til situasjonen eventuelt gjentar seg. Personen får uansett viktig informasjon om de virkemidlene kommisjonen har til rådighet.
Endringen bidrar også til at bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, ikke gjør at du havner i strafferegisteret og får et rulleblad. Et rulleblad kan som kjent legge mange hindringer for ungdom senere i livet.
I en norsk modell er det flere utfordringer som også rusforsker Sverre Nesvåg peker på. Hva gjør vi med ungdom og de som sier de ikke har et rusproblem? Er det ikke farlig å bruke narkotika? Vil ikke flere bruke rusmidler hvis det i praksis ikke skjer noe med dem? Jeg forstår skepsisen.
I Portugal er det fremdeles kun politiet som kan stoppe, ransake og henvise til kommisjonen. Men fordi dette ikke er en del av kriminalstatistikken lenger, prioriterer ikke politiet mye tid på å forfølge rusavhengige. I Norge har politiet blitt kritisert for å «pynte på oppklarings- og saksbehandlingsstatistikken» ved å enkelt pågripe folk for bruk og besittelse av narkotiske stoffer.
Å bruke narkotiske stoffer er ikke bra og definitivt ikke sunt. Spørsmålet er om den relativt lave andelen av Norges befolkning som bruker narkotika, skyldes redselen for straff om man blir tatt? Svaret på dette blir ofte synsing. Det vi ser fra Portugal, er at andelen som bruker cannabis, hadde en mindre økning umiddelbart, men at den nå er lavere enn før lovendringen.
Men er det ikke slik at dialog og hjelp er bedre tilnærming enn trusler og straff? Er ikke det å redde liv det viktigste vi kan gjøre? Jeg tror det.
Jan Gunnar Skoftedalen er leiar i Fagrådet – Rusfeltets hoved-
organisasjon
Fleire artiklar
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.
Vasskraftverket Nore I.
Foto: Lise Åserud / NTB
Er fjordane mindre verde enn elvar og vatn?
Engegårdkvartetten blei stifta i Lofoten i 2005.
Foto: Lars Bryngelsson
Diverterande
Engegårdkvartetten syner Mozarts kvartettkunst mellom passiar og pasjon.
Flesteparten av dei danske jødane klarte å flykte til Sverige.
Foto: Ukjend / Nationalmuseet i Danmark
Flesk og smør i byte for danske jødar
Tyskarane trong kjøtleveransar. Var det det som redda dei danske jødane frå konsentrasjonsleirane?
Signe Førres første plate er balkaninspirert.
Foto: Terje Nesthus
Bass i norsk og balkansk landskap
Signe Førre med vener overraskar.