Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Tiden er overmoden

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2678
20180112
2678
20180112

RUSPOLITIKK

Mone Celin Skrede jubler i Dag og Tid 5. januar over Stortingets historiske vedtak om å flytte ansvaret for oppfølging av rusavhengige fra justis til helse. Stortingets flertall sender et viktig signal om endring. Tiden er overmoden. Stortingets vedtak handler om hvordan vi skal gi bedre hjelp til de rusavhengige og redusere antall narkotikautløste dødsfall, som i 2016 var på nærmere 300.Det er med andre ord ikke flertall for legalisering og/eller regulering av narkotika, som til sammenligning regulering av alkohol via vinmonopolet. Fokus er på bedre hjelp og færre overdoser.

De som støtter forslaget refererer til «Portugal-modellen». I Portugal er narkotiske stoffer ulovlig, men ikke kriminelt. I stedet for fengselsstraff og bøter må personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotiske stoffer, møte helsepersonell i en kommisjon. De fleste allerede dagen etter. Blir de vurdert som rusavhengige, får de raskt tilbud om hjelp. Hvis de ikke har et rusproblem, legges saken bort til situasjonen eventuelt gjentar seg. Personen får uansett viktig informasjon om de virkemidlene kommisjonen har til rådighet.

Endringen bidrar også til at bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, ikke gjør at du havner i strafferegisteret og får et rulleblad. Et rulleblad kan som kjent legge mange hindringer for ungdom senere i livet.

I en norsk modell er det flere utfordringer som også rusforsker Sverre Nesvåg peker på. Hva gjør vi med ungdom og de som sier de ikke har et rusproblem? Er det ikke farlig å bruke narkotika? Vil ikke flere bruke rusmidler hvis det i praksis ikke skjer noe med dem? Jeg forstår skepsisen.

I Portugal er det fremdeles kun politiet som kan stoppe, ransake og henvise til kommisjonen. Men fordi dette ikke er en del av kriminalstatistikken lenger, prioriterer ikke politiet mye tid på å forfølge rusavhengige. I Norge har politiet blitt kritisert for å «pynte på oppklarings- og saksbehandlingsstatistikken» ved å enkelt pågripe folk for bruk og besittelse av narkotiske stoffer.

Å bruke narkotiske stoffer er ikke bra og definitivt ikke sunt. Spørsmålet er om den relativt lave andelen av Norges befolkning som bruker narkotika, skyldes redselen for straff om man blir tatt? Svaret på dette blir ofte synsing. Det vi ser fra Portugal, er at andelen som bruker cannabis, hadde en mindre økning umiddelbart, men at den nå er lavere enn før lovendringen.

Men er det ikke slik at dialog og hjelp er bedre tilnærming enn trusler og straff? Er ikke det å redde liv det viktigste vi kan gjøre? Jeg tror det.

Jan Gunnar Skoftedalen er leiar i Fagrådet – Rusfeltets hoved-
organisasjon

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

RUSPOLITIKK

Mone Celin Skrede jubler i Dag og Tid 5. januar over Stortingets historiske vedtak om å flytte ansvaret for oppfølging av rusavhengige fra justis til helse. Stortingets flertall sender et viktig signal om endring. Tiden er overmoden. Stortingets vedtak handler om hvordan vi skal gi bedre hjelp til de rusavhengige og redusere antall narkotikautløste dødsfall, som i 2016 var på nærmere 300.Det er med andre ord ikke flertall for legalisering og/eller regulering av narkotika, som til sammenligning regulering av alkohol via vinmonopolet. Fokus er på bedre hjelp og færre overdoser.

De som støtter forslaget refererer til «Portugal-modellen». I Portugal er narkotiske stoffer ulovlig, men ikke kriminelt. I stedet for fengselsstraff og bøter må personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotiske stoffer, møte helsepersonell i en kommisjon. De fleste allerede dagen etter. Blir de vurdert som rusavhengige, får de raskt tilbud om hjelp. Hvis de ikke har et rusproblem, legges saken bort til situasjonen eventuelt gjentar seg. Personen får uansett viktig informasjon om de virkemidlene kommisjonen har til rådighet.

Endringen bidrar også til at bruk og besittelse av narkotika til eget bruk, ikke gjør at du havner i strafferegisteret og får et rulleblad. Et rulleblad kan som kjent legge mange hindringer for ungdom senere i livet.

I en norsk modell er det flere utfordringer som også rusforsker Sverre Nesvåg peker på. Hva gjør vi med ungdom og de som sier de ikke har et rusproblem? Er det ikke farlig å bruke narkotika? Vil ikke flere bruke rusmidler hvis det i praksis ikke skjer noe med dem? Jeg forstår skepsisen.

I Portugal er det fremdeles kun politiet som kan stoppe, ransake og henvise til kommisjonen. Men fordi dette ikke er en del av kriminalstatistikken lenger, prioriterer ikke politiet mye tid på å forfølge rusavhengige. I Norge har politiet blitt kritisert for å «pynte på oppklarings- og saksbehandlingsstatistikken» ved å enkelt pågripe folk for bruk og besittelse av narkotiske stoffer.

Å bruke narkotiske stoffer er ikke bra og definitivt ikke sunt. Spørsmålet er om den relativt lave andelen av Norges befolkning som bruker narkotika, skyldes redselen for straff om man blir tatt? Svaret på dette blir ofte synsing. Det vi ser fra Portugal, er at andelen som bruker cannabis, hadde en mindre økning umiddelbart, men at den nå er lavere enn før lovendringen.

Men er det ikke slik at dialog og hjelp er bedre tilnærming enn trusler og straff? Er ikke det å redde liv det viktigste vi kan gjøre? Jeg tror det.

Jan Gunnar Skoftedalen er leiar i Fagrådet – Rusfeltets hoved-
organisasjon

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Ein kosmetisk klinikk i Miami i USA reklamerer for såkalla BBL-behandling, der filler blir injisert i rumpa.

Foto: Ellis Rua / AP / NTB

HelseSamfunn

Ein bransje full av skrukkar

2025 blir eit rekordår – også for fiksing av fjes. Noreg er eit av få land i verda der styresmaktene ikkje bryr seg med kven som injiserer kva.

Marita Liabø
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme
Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Soldatar frå den russiske nasjonalgarden er på veg for å hindre ein demontrasjon på Den raude plassen i Moskva.

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

UtanriksSamfunn

Journalistar på konstant vakt

Den russiske eksilavisa The New Tab tilbyr vestlege medium reportasjar frå innsida av Russland. Men særs mykje blir anonymisert før det når lesaren. Vil lesaren tru på det då?

Ole Dag Kvamme

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis