Til kringkastingssjefen
Språk
Etter familiemiddagen søndag 8. april ville mitt barnebarn på ni se Newton. Vi satte oss sammen foran TV-en og så blant annet et innslag fra Trondheim hvor den kvinnelige programlederen skulle etterlikne Houdini med å holde pusten lenge under vann. Interessant for min datterdatter, men jeg reagerte på den engelske slangen i programmet. To plakater med engelske ord hang på veggen bak programlederen. Det ble brukt engelsk ord og uttrykk i en grad jeg aldri har opplevd tidligere. På meg virket alt dette som en smisking med en undertone av at hvis du snakker engelsk og bruker engelske og amerikanske slangord, er du kul. Signalet dette sender til vår oppvoksende slekt, er at vårt morsmål ikke er bra nok. Det er ikke kult å snakke norsk, du må snakke engelsk, lær deg flere kule fremmede ord som du kan bruke i gjengen, da blir du kanskje godtatt...
NRK må lage programmer til barn og ungdom hvor norsk og morsmålet benyttes på en naturlig måte, hvor det norske fremheves som kult. Hva med å benytte kule norske ord og dialekter som våre skihelter benytter. De er virkelig vår tids idoler og rollebilder, for barn, ungdom og voksne.
Dette står ikke i motsetning til at barn og ungdom skal og må lære engelsk på skolen, også gjennom NRK. Det er også viktig.
Kringkastingssjef, dette må du gripe fatt i. Morsmålet er grunnfjellet i vår kultur, og NRK må arbeide for at dette består, ikke forvitres. Om noen generasjoner kan det være for sent, vil våre etterkommere da snakke engelsk?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Språk
Etter familiemiddagen søndag 8. april ville mitt barnebarn på ni se Newton. Vi satte oss sammen foran TV-en og så blant annet et innslag fra Trondheim hvor den kvinnelige programlederen skulle etterlikne Houdini med å holde pusten lenge under vann. Interessant for min datterdatter, men jeg reagerte på den engelske slangen i programmet. To plakater med engelske ord hang på veggen bak programlederen. Det ble brukt engelsk ord og uttrykk i en grad jeg aldri har opplevd tidligere. På meg virket alt dette som en smisking med en undertone av at hvis du snakker engelsk og bruker engelske og amerikanske slangord, er du kul. Signalet dette sender til vår oppvoksende slekt, er at vårt morsmål ikke er bra nok. Det er ikke kult å snakke norsk, du må snakke engelsk, lær deg flere kule fremmede ord som du kan bruke i gjengen, da blir du kanskje godtatt...
NRK må lage programmer til barn og ungdom hvor norsk og morsmålet benyttes på en naturlig måte, hvor det norske fremheves som kult. Hva med å benytte kule norske ord og dialekter som våre skihelter benytter. De er virkelig vår tids idoler og rollebilder, for barn, ungdom og voksne.
Dette står ikke i motsetning til at barn og ungdom skal og må lære engelsk på skolen, også gjennom NRK. Det er også viktig.
Kringkastingssjef, dette må du gripe fatt i. Morsmålet er grunnfjellet i vår kultur, og NRK må arbeide for at dette består, ikke forvitres. Om noen generasjoner kan det være for sent, vil våre etterkommere da snakke engelsk?
Fleire artiklar
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.