Trygge grenser, fred og stabilitet
Politikk
I Dag og Tid 28. september ausar Ivar Jørdre ut av seg det han maktar av uvilje og hat mot Nato, Vesten og Forsvaret. Vi er leigesoldatar i imperialismens teneste, servile miljøsyndarar og velviljuge militærhissarar som øyder skattepengane på spenningsdrivande krigshissing og trugsmål i staden for å bruka dei på helse, skule, arbeid, miljø og infrastruktur, seier han.
Nokre spørsmål til Jørdre tvingar seg da fram: Skal vi melda oss ut av Nato og leggja ned forsvaret vårt? Har vi sjølv noko ansvar for å tryggja grenser, fred og stabilitet i vår del av verda? Er det nokon annan grunn enn flaks og rein godvilje som har gjort at Noreg har kunna leve fritt og sjølvstendig i over 70 år? Kan det vera lurt å halda saman med andre demokratiske land og folk vi har mange sams interesser med, geografisk og økonomisk, kulturelt, sosialt og politisk?
Er det ei rasjonell årsak til at dei fleste av dei tidlegare sovjetiske vasallstatane har vore raske med å søkja om å bli med i Nato og EU? Kjenner Ivar Jørdre seg trygg på naboskapen og utviklinga til eit stendig meir sjølvbevisst og einsretta Russland med tsar Putin på toppen? (At USA har vore tankelaus nok til å velja ein sær og eigenrådig Trump til president, gjer ikkje saka betre!)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Politikk
I Dag og Tid 28. september ausar Ivar Jørdre ut av seg det han maktar av uvilje og hat mot Nato, Vesten og Forsvaret. Vi er leigesoldatar i imperialismens teneste, servile miljøsyndarar og velviljuge militærhissarar som øyder skattepengane på spenningsdrivande krigshissing og trugsmål i staden for å bruka dei på helse, skule, arbeid, miljø og infrastruktur, seier han.
Nokre spørsmål til Jørdre tvingar seg da fram: Skal vi melda oss ut av Nato og leggja ned forsvaret vårt? Har vi sjølv noko ansvar for å tryggja grenser, fred og stabilitet i vår del av verda? Er det nokon annan grunn enn flaks og rein godvilje som har gjort at Noreg har kunna leve fritt og sjølvstendig i over 70 år? Kan det vera lurt å halda saman med andre demokratiske land og folk vi har mange sams interesser med, geografisk og økonomisk, kulturelt, sosialt og politisk?
Er det ei rasjonell årsak til at dei fleste av dei tidlegare sovjetiske vasallstatane har vore raske med å søkja om å bli med i Nato og EU? Kjenner Ivar Jørdre seg trygg på naboskapen og utviklinga til eit stendig meir sjølvbevisst og einsretta Russland med tsar Putin på toppen? (At USA har vore tankelaus nok til å velja ein sær og eigenrådig Trump til president, gjer ikkje saka betre!)
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.