Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Tvedts og Støres verden

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Jonas Gahr Støre i World Islamic Mission på Grønland i Oslo, 2006.

Jonas Gahr Støre i World Islamic Mission på Grønland i Oslo, 2006.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Jonas Gahr Støre i World Islamic Mission på Grønland i Oslo, 2006.

Jonas Gahr Støre i World Islamic Mission på Grønland i Oslo, 2006.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

3829
20171215
3829
20171215

SAMFUNN

Jeg våkner i La Paz, 4000 m.o.h. og dermed nærmere både stjernene og ikke-vestlige verdier enn dere, en grytidlig søndagsmorgen og leser i Aftenposten (10.12) Jonas Gahr Støres’ meget forstandige påskrift på Terje Tvedts nesten gigantomane lerret: menneskehetens historie forstått gjennom Norges omdefinerte forhold til verden i det tidsspennet vi tre har vært voksne og samfunnsengasjerte mennesker (unnskyld Jonas, du er visst et tiår yngre og mistet de harde 70-åra på Blindern). Dag og Tid har brakt fyldige utdrag av dette imponerende verket.

Jeg har stor sans for mange av Tvedts historiefortellende grep, og ikke minst for at han har vært en så tydelig kjetter i det kanskje litt for samstemte koret som har drevet fram norsk bistands-, freds- og mangfoldspolitikk. Jeg har også vært en liten aktør i en del av de krønikene Tvedt bruker for å illustrere sine overordnede poeng, og jeg kan ha mye å korrigere i deler av disse narrativene.

Det er veldig bra at Støre, kanskje den største av alle skyteskivene i Tvedts nye norske verdenshistorie, nå endelig tar til motmæle på en fordomsfri, nyansert og klok måte. Altfor mange av de mindre skyteskivene har gjemt seg i denne debatten og helt forgjeves prøvd å tie Terje i hjel. Jeg deler de fleste av Støres’ argumenter, og også hans viktige sluttspørsmål: hvor står egentlig Tvedt normativt og politisk i den store debatten han trekker opp? Når du til de grader stikker ut hodet, Tvedt, kan du ikke skjule deg bak en nøytral forskerrolle. Du kan da ikke helt ha glemt positivisme-kritikken fra 70-tallet! Jeg tar det for gitt at du blir i hvert fall litt klam av den reneste messianske omfavnelsen fra folk som Hege Storhaug.

Men på samme måte står jeg helt på Tvedts side når han forlanger et oppgjør med vår ynkelige og tragiske krigsrolle i Libya – og her har hans krav om skikkelig gransking nå endelig ført fram.

Det er veldig mye jeg selv kunne ha lyst til å si i denne debatten. La meg bare tøtsje ett poeng: Tvedts kritikk av universalisme-seieren over hans udefinerte «norske verdier». Her tar du virkelig feil, Tvedt. Jeg har selv sittet i Afrika og Latin-Amerika som representant for FNs Høykommissær for menneskerettigheter. Jeg kan historien om hvordan en samlet verden klarte å definere de universelle rettighetene i 1948, drevet fram av en redaksjonskomité der Eleanor Roosevelt jobbet med framtredende intellektuelle fra blant andre Libanon, Kina, Sovjetunionen og Latin-Amerika.

Jeg har som en ubehjelpelig hvit mann stått på talerstolen i Angolas nasjonalforsamling og belært en svart elite som gikk fra nasjonal frigjøringskamp til massivt ran av olje- og diamantmilliardene, om disse alle menneskers rettigheter. Jeg hadde egentlig bare en eneste joker å slå i bordet med: at jeg representerte den beste menneskerettighetsforsvareren FN og verden noen gang hadde hatt, deres afrikanske bror Kofi Annan (selv om han også har sine riper i lakken).

Jeg reiste hjem til Norge, der jeg vokste opp i et Blenda-hvitt norsk bygdesamfunn uten å ha sett en neger før jeg var 18, og så at dette samfunnet begynte å få like grunnleggende behov for å ta til seg universelle verdier som Angola.

I likhet med Støre omfavnet jeg den amerikanske statsviteren Robert Putnams råd om at et samfunn på rask, brutal og definitiv vei fra det ariske til det multikulturelle, hadde et overlevelsesbehov for det Støre har kalt «et større vi», både på hjemmebane og i vårt forhold til verden. At du har levert Listhaug en begrepsmessig lissepasning som «godhetstyranni» som beskrivelse på denne uunngåelige samfunnsdreiningen som vår generasjon har vært med på, er det som bekymrer meg aller mest Tvedt!

Dette er noe jeg er stolt av å ha vært med på.

God, multikulturell og universell jul under Abrahams tallrike stjerner!

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

SAMFUNN

Jeg våkner i La Paz, 4000 m.o.h. og dermed nærmere både stjernene og ikke-vestlige verdier enn dere, en grytidlig søndagsmorgen og leser i Aftenposten (10.12) Jonas Gahr Støres’ meget forstandige påskrift på Terje Tvedts nesten gigantomane lerret: menneskehetens historie forstått gjennom Norges omdefinerte forhold til verden i det tidsspennet vi tre har vært voksne og samfunnsengasjerte mennesker (unnskyld Jonas, du er visst et tiår yngre og mistet de harde 70-åra på Blindern). Dag og Tid har brakt fyldige utdrag av dette imponerende verket.

Jeg har stor sans for mange av Tvedts historiefortellende grep, og ikke minst for at han har vært en så tydelig kjetter i det kanskje litt for samstemte koret som har drevet fram norsk bistands-, freds- og mangfoldspolitikk. Jeg har også vært en liten aktør i en del av de krønikene Tvedt bruker for å illustrere sine overordnede poeng, og jeg kan ha mye å korrigere i deler av disse narrativene.

Det er veldig bra at Støre, kanskje den største av alle skyteskivene i Tvedts nye norske verdenshistorie, nå endelig tar til motmæle på en fordomsfri, nyansert og klok måte. Altfor mange av de mindre skyteskivene har gjemt seg i denne debatten og helt forgjeves prøvd å tie Terje i hjel. Jeg deler de fleste av Støres’ argumenter, og også hans viktige sluttspørsmål: hvor står egentlig Tvedt normativt og politisk i den store debatten han trekker opp? Når du til de grader stikker ut hodet, Tvedt, kan du ikke skjule deg bak en nøytral forskerrolle. Du kan da ikke helt ha glemt positivisme-kritikken fra 70-tallet! Jeg tar det for gitt at du blir i hvert fall litt klam av den reneste messianske omfavnelsen fra folk som Hege Storhaug.

Men på samme måte står jeg helt på Tvedts side når han forlanger et oppgjør med vår ynkelige og tragiske krigsrolle i Libya – og her har hans krav om skikkelig gransking nå endelig ført fram.

Det er veldig mye jeg selv kunne ha lyst til å si i denne debatten. La meg bare tøtsje ett poeng: Tvedts kritikk av universalisme-seieren over hans udefinerte «norske verdier». Her tar du virkelig feil, Tvedt. Jeg har selv sittet i Afrika og Latin-Amerika som representant for FNs Høykommissær for menneskerettigheter. Jeg kan historien om hvordan en samlet verden klarte å definere de universelle rettighetene i 1948, drevet fram av en redaksjonskomité der Eleanor Roosevelt jobbet med framtredende intellektuelle fra blant andre Libanon, Kina, Sovjetunionen og Latin-Amerika.

Jeg har som en ubehjelpelig hvit mann stått på talerstolen i Angolas nasjonalforsamling og belært en svart elite som gikk fra nasjonal frigjøringskamp til massivt ran av olje- og diamantmilliardene, om disse alle menneskers rettigheter. Jeg hadde egentlig bare en eneste joker å slå i bordet med: at jeg representerte den beste menneskerettighetsforsvareren FN og verden noen gang hadde hatt, deres afrikanske bror Kofi Annan (selv om han også har sine riper i lakken).

Jeg reiste hjem til Norge, der jeg vokste opp i et Blenda-hvitt norsk bygdesamfunn uten å ha sett en neger før jeg var 18, og så at dette samfunnet begynte å få like grunnleggende behov for å ta til seg universelle verdier som Angola.

I likhet med Støre omfavnet jeg den amerikanske statsviteren Robert Putnams råd om at et samfunn på rask, brutal og definitiv vei fra det ariske til det multikulturelle, hadde et overlevelsesbehov for det Støre har kalt «et større vi», både på hjemmebane og i vårt forhold til verden. At du har levert Listhaug en begrepsmessig lissepasning som «godhetstyranni» som beskrivelse på denne uunngåelige samfunnsdreiningen som vår generasjon har vært med på, er det som bekymrer meg aller mest Tvedt!

Dette er noe jeg er stolt av å ha vært med på.

God, multikulturell og universell jul under Abrahams tallrike stjerner!

Emneknaggar

Fleire artiklar

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Denne hannen av munk vart fotografert i Oslo i desember 2019.

Foto: Sveinung Lindaas

DyrFeature

Vintermunkar

Fuglen munk har vore sentral i utgreiingar om fugletrekket.

Naïd Mubalegh
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.

Foto: Anne Valeur

MusikkMeldingar
Lars Mossefinn

Fugl føniks

Hayden Powell har brukt ventetida godt.

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

Bleik om sausenebba

Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Foto: Ida Gøytil

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Idealitet og realitet

Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro
Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis