INNVANDRING
I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.
Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.
Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.
Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.
Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.
Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:
24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.
Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.
Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.
Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
INNVANDRING
I en artikkel i Dag og Tid 1. september skriver Jon Hustad om innvandringen til Norge de siste årene. Han utelater noen viktige poenger.
Hustads budskap synes å være: Regjeringen har en streng, men rettferdig asylpolitikk og returnerer flere asylsøkere enn noen gang før. Likevel fører relokalisering av flyktninger, kvoteflyktninger og familieinnvandring til at Norge har en historisk høy innvandring.
Dersom en ser på antall innvilgede asylsøknader, antall overføringsflyktninger og familieinnvandring med personer med flyktningbakgrunn, ser vi en nedgang på 26 prosent dersom vi ser på tallene hittil i år sammenliknet med samme periode i 2016. Dette er en tydelig nedgang i antall som får tillatelser.
Et viktig poeng, som Hustad unnlater å ta med, er at dagens familieinnvandring har sammenheng med tidligere asylpolitikk. Jo flere som tidligere har fått opphold, jo høyere familieinnvandring. Om færre gis opphold, vil familieinnvandringen falle på sikt.
Mange av asylsøkerne som har fått innvilget tillatelser nå, søkte om asyl høsten 2015. Nå er UDI i ferd med å fullføre behandlingen av disse sakene. Antall asylsøkere har vært lave i 2016 og 2017, dette vil føre til færre innvilgelser i framover i tid. Antall familieinnvandrere med flyktninger vil som regel øke etter store asylankomster. Men dersom antall asylsøkere forholder seg lave i tiden fremover, vil dette vil bidra til færre familieinnvandringer i fremtiden.
Hustad nevner heller arbeidet som regjeringen har gjort for å redusere familieinnvandring. Vi har gjennomført flere regelverksendringer som strammer inn på familieinnvandringsområdet:
24-årskrav for familieetablering: Begge parter må være minst 24 år for at det skal gis oppholdstillatelse til en utlending på grunnlag av familieetablering.
Tilknytningskrav: Familiemedlemmer kan nektes oppholdstillatelse i Norge dersom familien kan leve sammen i et annet trygt land som de har sterkere tilknytning til.
Fristen for å få unntak fra underholdskravet er for flyktninger gått ned fra 12 til 6 måneder.
Dette er innstramminger som bidrar til å redusere familieinnvandringen i fremtiden og gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
Vidar Brein-Karlsen er statssekretær for innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP)
Fleire artiklar
Hayden Powell har skrive musikk for ein sekstett.
Foto: Anne Valeur
Fugl føniks
Hayden Powell har brukt ventetida godt.
Teikning: May Linn Clement
Bleik om sausenebba
Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!
Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.
Foto: Ida Gøytil
Idealitet og realitet
Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.
Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.
Foto: Eivind Senneset
Dei førehandsdømde og samfunnet
Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.
Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.
Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB
Fotball og laksediplomati
Fortener Saudi-Arabia meir merksemd fordi dei skal arrangera endå eit nytt idrettsarrangement? Absolutt. Klarer NFF å endra norsk utanrikspolitikk og handels- og reisemønster med kritikken sin? Truleg ikkje.
Papiravisa