Var Theodor Steltzer også en varsler?
Den tyske offiseren Theodor Steltzer varsla medlemer av motstandsrørsla om aksjonen mot jødane i oktober 1942, skriv Ingeborg Solbakken.
Foto: Camera Press / NTB scanpix
Historie
I 2004 gjorde jeg intervjuer med og opptak av to aktører og tidsvitner som blant annet hadde hatt betydelig kontakt med den tyske offiseren Theodor Steltzer. Disse var Amalie Christie og Sigrid Braatøy, som begge er døde. Christie og Braatøy var på hver sine måter tilknyttet motstandsbevegelsen. Braatøy arbeidet på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien, Christie var pianist og den gang gift med Robert Rifling. Uavhengig av hverandre fortalte de om Steltzers samarbeid med hjemmefronten.
En av Braatøys oppgaver var å holde vakt utenfor døren når Steltzer og Arvid Brodersen møttes. Hun og Tore Gjelsvik var også orientert om hva sakene gjaldt. Braatøy var ikke tvil om at det var Steltzer som på eget initiativ tok kontakt med hjemmefronten og at han var en nyttig mann for dem. Hun fortalte at han varslet om aksjonen mot universitetet og om ulike interne tyske forhold. Flere slike opplysninger fant veien inn i Bulletinen, som var hjemmefrontens avis. 25. oktober 1942 fikk Braatøy et varsel fra Steltzer om den kommende aksjonen mot jøder. Dette førte blant annet til at hun fikk Tata Dobrowen i dekning.
Steltzer sendte også varsel til Christie og Rifling, som fikk en hektisk natt. De rakk over en seks–syv stykker, blant annet fikk de fiolinisten Ernst Glaser og store deler av hans familie i dekning og senere over grensen. Vanvittige scener utspant seg. Christie fortalte at hun nærmest trakk en dame etter håret ut av huset, noen trodde rett og slett ikke på dem.
Christie stilte følgende spørsmål: Hvis det var mulig å varsle om aksjonen fra tysk overkommando, hvorfor ble den ikke varslet fra norsk statspoliti?
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Historie
I 2004 gjorde jeg intervjuer med og opptak av to aktører og tidsvitner som blant annet hadde hatt betydelig kontakt med den tyske offiseren Theodor Steltzer. Disse var Amalie Christie og Sigrid Braatøy, som begge er døde. Christie og Braatøy var på hver sine måter tilknyttet motstandsbevegelsen. Braatøy arbeidet på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien, Christie var pianist og den gang gift med Robert Rifling. Uavhengig av hverandre fortalte de om Steltzers samarbeid med hjemmefronten.
En av Braatøys oppgaver var å holde vakt utenfor døren når Steltzer og Arvid Brodersen møttes. Hun og Tore Gjelsvik var også orientert om hva sakene gjaldt. Braatøy var ikke tvil om at det var Steltzer som på eget initiativ tok kontakt med hjemmefronten og at han var en nyttig mann for dem. Hun fortalte at han varslet om aksjonen mot universitetet og om ulike interne tyske forhold. Flere slike opplysninger fant veien inn i Bulletinen, som var hjemmefrontens avis. 25. oktober 1942 fikk Braatøy et varsel fra Steltzer om den kommende aksjonen mot jøder. Dette førte blant annet til at hun fikk Tata Dobrowen i dekning.
Steltzer sendte også varsel til Christie og Rifling, som fikk en hektisk natt. De rakk over en seks–syv stykker, blant annet fikk de fiolinisten Ernst Glaser og store deler av hans familie i dekning og senere over grensen. Vanvittige scener utspant seg. Christie fortalte at hun nærmest trakk en dame etter håret ut av huset, noen trodde rett og slett ikke på dem.
Christie stilte følgende spørsmål: Hvis det var mulig å varsle om aksjonen fra tysk overkommando, hvorfor ble den ikke varslet fra norsk statspoliti?
Fleire artiklar
Israelske soldatar på veg inn i nabolaget Shijaiyah i Gaza by for å fordrive fleire hundre palestinarar til ein ukjend stad nord på Gazastipa.
Foto: Moti Milrod / Haaretz / AP / NTB
Ramsalt kritikk av Israels krig i Gaza
Molok er ein page-turner med hendingar som skakar lesaren.
Gassleidningar i Moldova. Landet risikerer ei energikrise til neste år.
Foto: Aurel Obreja / AP / NTB
Moldova i skvis
Frå 1. januar kjem det ikkje meir gass til Europa gjennom Ukraina. Det kan bli alvorleg for energitryggleiken i Moldova.
Stoltenberg I-regjeringa på Slottsplassen. Dåverande statsminister Jens Stoltenberg og utanriksminister Thorbjørn Jagland står fremst.
Foto: Jarl Fr. Erichsen / NTB
Venstrepopulisme på norsk – en refleksjon
«Ved markedsrettingen og privatisering ga venstresiden delvis fra seg det som hadde vært dens kjennemerke, nemlig å mobilisere staten til fordel for folk flest.»
I november 2017 besøkte president Donald Trump kollegaen Xi Jinping i Beijing. Same året tok handelskrigen mellom USA og Kina til.
Foto: Damir Sagolj / Reuters / NTB
Det som kjem etter globaliseringa
35 år etter at Berlinmuren fall og liberalismen såg ut til å ha vunne, reiser tollmurane seg i verda.
Gatekunsten på denne muren i Kyiv er basert på kunsten til Marija Prymatsjenko, som ukrainarane no omfamnar.
Foto via Wikimedia Commons
Naiv kunst og nøktern røyndom
Dei naivistiske dyrefigurane til Marija Prymatsjenko har blitt viktige for gjennomsnittsukrainaren, som kjempar vidare i trua på mirakel.