VELFERD

TORE THORSEN

JELSA

Når det offentlege løyver pengar til barnevern, barnehagar, alders- og sjukeheimar, er midlane i utgangspunktet meinte for to formål: brukarane og dei tilsette ved institusjonane. Når utanforståande private aktørar kjem og overtar drifta, skal den same pengepotten delast på tre i staden for på to. Og då må det nødvendigvis bli mindre til alle?

Det låg neppe i tankane til dei som i si tid bygde opp velferdsstaten, at forretningsfolk med kalkulator skulle komma inn og eta av dei midlane som var tenkt til omsorg for dei svake. Men er det slik i vår tid at «alt» skal det gå an å tena pengar på, berre ein er kreativ nok? Stell av hjelpetrengjande menneske, sjukdom og alderdom – skal det reknast som ein del av næringslivet, og kunna drivast forretning med på linje med husbygging, bilreparasjonar og sal av smør og Coca Cola?

Det offentlege ­­– og det ideelle – helsetilbodet fungerte før velferdsprofitørane dukka opp og overtok stadig meir av «marknaden». Ei styrt tilbakevending til den opphavelege ordninga ville neppe fått helsestellet i landet til å kollapsa. Det ville etter mi meining vore ei vinning – for brukarane, for dei tilsette og for samfunnet.