JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Venstresidens angst for islamkritikk bekreftes igjen

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2382
20240308
2382
20240308

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Islam

Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.

Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.

Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.

Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»

Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.

Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.

Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Islam

Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.

Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.

Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.

Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»

Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.

Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.

Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.

Fleire artiklar

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Tyske langdistansetog har vorte 20 prosent mindre punktlege på ti år. No får dei ikkje lenger køyre inn i Sveits om dei er forseinka. Sveitsarane fryktar at tyske tog vil skape forseinkingar på eige jarnbanenett.

Foto via Wikimedia Commons

Samfunn

Den rustne kjempa

Tyskland treng strategiske investeringar, men både politikarar og veljarar har angst for risiko. No blir det nyval i Europas største økonomi.

Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.

Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.

Foto: Sebastian Dalseide

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Beckett-klassikar av godt merke

Glade dager byr på ein strålande skodespelarprestasjon av Marianne Nielsen.

Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.

Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.

Foto: Merete Haseth

BokMeldingar
Hilde Vesaas

Våren over mannalivet

Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.

Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».

Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Djevelen i detaljane

By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Foto: Bergingstenesta i Ukraina

KrigSamfunn

Putin og fullmånen

Trump har lova å få slutt på Russlands krigføring 21. januar. Spørsmålet er kor Musk og Orbán står då, og kor sint Putin er.

Andrej Kurkov
Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Ein brannmann arbeider i eit bustadområde i Odesa, som vart råka av ein sverm av russiske rakettar 17. november i år.

Foto: Bergingstenesta i Ukraina

KrigSamfunn

Putin og fullmånen

Trump har lova å få slutt på Russlands krigføring 21. januar. Spørsmålet er kor Musk og Orbán står då, og kor sint Putin er.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis