Venstresidens angst for islamkritikk bekreftes igjen
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Islam
Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.
Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.
Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.
Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»
Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.
Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.
Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Islam
Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.
Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.
Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.
Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»
Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.
Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.
Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.