Venstresidens angst for islamkritikk bekreftes igjen
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Islam
Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.
Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.
Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.
Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»
Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.
Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.
Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Islam
Anders Magnus er en journalist som lenge har advart mot svenske tilstander i form av parallellsamfunn styrt av klaner og en undertrykkende æreskultur som utsetter kvinner for både psykisk og fysisk vold. Men først dokumentarserien «Ære» på NRK fikk virkelig det norske folk til å sperre øynene opp for problemet, og i kjølvannet av den handlet Debatten 30. januar nettopp om æreskulturen med frihetsberøvelse, kontrolltyranni, frykt og vold. Der fortalte den modige Abida Raja sin egen rystende historie.
Ellers deltok blant andre Anders Magnus. Her gjentok han sin anklage om venstresidens berøringsangst når det gjelder å kritisere islam. Dette gjør Anders Magnus naturligvis ikke ustraffet. Allerede dagen derpå i Nettavisen kom et personangrep fra Magnus E. Marsdal, tidligere nyhetsredaktør i Klassekampen, nå leder for den venstreorienterte Manifest Tankesmie. Oppslaget het «Derfor er Anders Magnus de undertrykkende imamenes nyttige idiot». Ifølge Marsdal har undertrykkelse, tvangsekteskap og æresvold ingen forbindelse til religionen, og når Anders Magnus kritiserer sider ved islam, stigmatiserer han alle muslimer. Dette signaliserer islamofobi og er dermed en gavepakke til undertrykkende imamer.
Er dette vanlig tankegods blant venstreintellektuelle, forklarer det fraværet av islamkritikk.
Jeg vender heller tilbake til Anders Magnus som skrev i Nettavisen 28. januar: «Vi vil ikke klare å bekjempe æresvolden i Norge før vi tør å kritisere islam.» Han presiserte at det er konservativ islam og islamistiske muslimer som er hovedmotstanderne. Anders Magnus trakk så en parallell: «Da jeg var medlem av SV på 1970-tallet, var vi opptatt av likestilling mellom kjønnene og rettigheter for homofile. Blant hovedmotstanderne var konservative kristne som prediket mannens forrang over kvinner og homofiliens styggedom. Den kampen vant vi. Nå er Den norske kirke full av kvinnelige prester og biskoper, likekjønnede par kan gifte seg i kirken, og biskoper deltar i Pride.»
Kristendomskritikerne på 1970-tallet brydde seg selvsagt ikke om at de ble anklaget for å være kristendomsfiendlige, eller at kristne kunne føle seg stigmatisert. Kritikken var nødvendig.
Tilsvarende anklager og reaksjoner bør heller ikke islamkritikere i dag la seg skremme av.
Steinar Løberg er pensjonert adjunkt.
Fleire artiklar
Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.
Foto: Sebastian Dalseide
Beckett-klassikar av godt merke
Glade dager byr på ein strålande skodespelarprestasjon av Marianne Nielsen.
Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.
Foto: Merete Haseth
Våren over mannalivet
Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.
Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».
Foto: Another World Entertainment
Djevelen i detaljane
By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.
Finaste finnbiffen med grøne erter, potet og tyting.
Foto: Dagfinn Nordbø
Finaste finnbiffen
«Seier eg at eg skal invitere på finnbiff, blir folk berre glade. Dei veit at dei skal få smake noko av det beste landet vårt har å by på av ingrediensar, med reinkjøt som helten.»
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.