Langsiktig og helhetlig
Statsminister Erna Solberg og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen då dei vitja Sola og Klepp i fjor.
Foto: Marie von Krogh / NTB scanpix
NTP
Jon Hustad skriver i Dag og Tid fredag 29. september at Nasjonal transportplan (NTP) er ulønnsom, og han harselerer med noen av prosjektene i NTP. Jeg er opptatt av at vi skal bygge landet vårt. God infrastruktur gjør hverdagen enklere for folk flest og styrker næringslivets konkurranseevne. Vi må tenke langsiktig og helhetlig. Infrastruktur bør ikke bygges stykkevis og delt. Vi må sikre at vi får mer igjen for skattepengene, og vi må både løse dagens kjente problem og legge til rette for det samfunnet vi ønsker oss i morgen.
Det er ikke vanskelig å se behovet i å øke kapasiteten i infrastruktur der køer er et faktum. Det kan derimot være vanskeligere å se mulighetene som kan oppstå dersom man reduserer reisetiden for folk og varer. Nettopp i Hustads hjemfylke har vi et eksempel som illustrerer det betydelig. De siste 15 årene har Eiksundsambandet gått fra å være en ferjestrekning til å bli en undersjøisk tunnel. Som følge av det er trafikken mer enn firedoblet.
Hvorfor? Fordi bedre infrastruktur ga frihet og fleksibilitet. Det endret arbeidsmarkedet for mange mennesker, det ga større tilbud innen fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Noen kan være bekymret over at folk reiser mer og at det øker energibruk. Jeg mener det er bra for samfunnet. Det gjør livene våre rikere, det styrker næringslivet, det knytter oss sammen. God infrastruktur endrer mentaliteten vår.
I et møte med en norsk, internasjonal bedrift ble det påpekt at transportkostnadene for deres produkter var dobbelt så høye fra deres norske fabrikk som fra deres utenlandske fabrikk. Ikke på grunn av fysisk avstand til marked, men på grunn av tidsbruk. Tid er penger. Nå går det bra for bedriften, men i en eventuell nedtur ville den norske fabrikken se røde tall først. Man kan tenke seg hva det betyr i konkurransen i det europeiske markedet.
I vårt arbeid med NTP forholder vi oss til problemene vi lever med her og nå, og mulighetene som ligger og venter. I prosessen løftes alle store og små ønsker på bordet. Vi skal løse transportbehov, redusere støyplager og miljøskadelige utslipp, øke sikkerheten, redusere energibehovet, bygge effektive byer og knytte distriktene tettere sammen. Mange viktige, men vanskelige, avveininger og prioriteringer.
Prosessen er viktig fordi den hjelper oss å tenke gjennom hva vi gjør, og i minst like stor grad – hvordan vi gjør det. NTP kan ikke bare handle om å bruke mest mulig penger, men om å bruke pengene bedre. Derfor må arbeidet med å realisere NTP gå hånd i hånd med reformer og inngående arbeid med hvert prosjekt.
Hustad må gjerne mene at økonomene skulle styrt alt, i troen på at dagens samfunnsøkonomiske regnestykker gir objektive svar som dekker alt. Eksempelet med Eiksundsambandet støtter ikke Hustads ønske. Jeg er trygg på at det er store samfunnsmessige gevinster av å bygge bedre infrastruktur på Vestlandet og i Nord-Norge. Landet vårt er mer enn Oslo. NTP er et godt og grundig dokument om hvordan vi prioriterer våre knappe ressurser. Jeg er opptatt av å bruke skattepengene våre nøkternt og effektivt, men selv om jeg er sosialøkonom, mener jeg at yrkesgruppen økonomer ikke er egnet å styre landet alene.
Ketil Solvik-Olsen er samferdselsminister på Stortinget og
andre nestleiar i Frp.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NTP
Jon Hustad skriver i Dag og Tid fredag 29. september at Nasjonal transportplan (NTP) er ulønnsom, og han harselerer med noen av prosjektene i NTP. Jeg er opptatt av at vi skal bygge landet vårt. God infrastruktur gjør hverdagen enklere for folk flest og styrker næringslivets konkurranseevne. Vi må tenke langsiktig og helhetlig. Infrastruktur bør ikke bygges stykkevis og delt. Vi må sikre at vi får mer igjen for skattepengene, og vi må både løse dagens kjente problem og legge til rette for det samfunnet vi ønsker oss i morgen.
Det er ikke vanskelig å se behovet i å øke kapasiteten i infrastruktur der køer er et faktum. Det kan derimot være vanskeligere å se mulighetene som kan oppstå dersom man reduserer reisetiden for folk og varer. Nettopp i Hustads hjemfylke har vi et eksempel som illustrerer det betydelig. De siste 15 årene har Eiksundsambandet gått fra å være en ferjestrekning til å bli en undersjøisk tunnel. Som følge av det er trafikken mer enn firedoblet.
Hvorfor? Fordi bedre infrastruktur ga frihet og fleksibilitet. Det endret arbeidsmarkedet for mange mennesker, det ga større tilbud innen fritidsaktiviteter og kulturtilbud. Noen kan være bekymret over at folk reiser mer og at det øker energibruk. Jeg mener det er bra for samfunnet. Det gjør livene våre rikere, det styrker næringslivet, det knytter oss sammen. God infrastruktur endrer mentaliteten vår.
I et møte med en norsk, internasjonal bedrift ble det påpekt at transportkostnadene for deres produkter var dobbelt så høye fra deres norske fabrikk som fra deres utenlandske fabrikk. Ikke på grunn av fysisk avstand til marked, men på grunn av tidsbruk. Tid er penger. Nå går det bra for bedriften, men i en eventuell nedtur ville den norske fabrikken se røde tall først. Man kan tenke seg hva det betyr i konkurransen i det europeiske markedet.
I vårt arbeid med NTP forholder vi oss til problemene vi lever med her og nå, og mulighetene som ligger og venter. I prosessen løftes alle store og små ønsker på bordet. Vi skal løse transportbehov, redusere støyplager og miljøskadelige utslipp, øke sikkerheten, redusere energibehovet, bygge effektive byer og knytte distriktene tettere sammen. Mange viktige, men vanskelige, avveininger og prioriteringer.
Prosessen er viktig fordi den hjelper oss å tenke gjennom hva vi gjør, og i minst like stor grad – hvordan vi gjør det. NTP kan ikke bare handle om å bruke mest mulig penger, men om å bruke pengene bedre. Derfor må arbeidet med å realisere NTP gå hånd i hånd med reformer og inngående arbeid med hvert prosjekt.
Hustad må gjerne mene at økonomene skulle styrt alt, i troen på at dagens samfunnsøkonomiske regnestykker gir objektive svar som dekker alt. Eksempelet med Eiksundsambandet støtter ikke Hustads ønske. Jeg er trygg på at det er store samfunnsmessige gevinster av å bygge bedre infrastruktur på Vestlandet og i Nord-Norge. Landet vårt er mer enn Oslo. NTP er et godt og grundig dokument om hvordan vi prioriterer våre knappe ressurser. Jeg er opptatt av å bruke skattepengene våre nøkternt og effektivt, men selv om jeg er sosialøkonom, mener jeg at yrkesgruppen økonomer ikke er egnet å styre landet alene.
Ketil Solvik-Olsen er samferdselsminister på Stortinget og
andre nestleiar i Frp.
Fleire artiklar
Google byggjer nytt datasenter utanfor Skien i Telemark. – Vi kjem til å måtte byggje meir i åra framover, men vi må gjere det med ei anna forståing av at også natur og areal er ein knapp ressurs, seier Mathilde Tybring-Gjedde (H).
Foto: Cornelius Poppe / NTB
Naturplan utan samling
Få opposisjonspolitikarar er nøgde med korleis Noreg skal følgje opp måla i naturavtalen. Mathilde Tybring-Gjedde (H) er ikkje viss på at naturforvaltinga i Noreg kjem til å verte betre.
Øyvind Vågnes var professor ved Institutt for informasjons- og medievitskap ved Universitetet i Bergen og fast musikkmeldar i Dag og Tid.
Foto: Universitetet i Bergen
Øyvind Vågnes (1972–2025)
«Øyvind Vågnes var eit funn for ein avisredaksjon.»
Etter terroråtaket på Charlie Hebdo-redaksjonen 7. januar 2015 var det minnemarkeringar verda over, som her, i Oslo.
Foto: Fredrik Varfjell / AP / NTB
Den livsviktige satiren
Satiren må framleis ha ein heim. Ti år etter attentatet trengst det nytenking i Charlie Hebdo.
Støre og krisa i sosialdemokratiet
Må det ein ny partileiar til for å berga restane av det sosialdemokratiske innslaget i norsk politikk?
Ein politimeister les opp ein rettsordre som stoppar ein protest for veljarregistrering i Selma i Alabama i USA 9. mars 1965, framfor borgarrettsaktivistane Martin Luther King jr. (t.h.) og Andrew Young.
Foto: AP / NTB
Vald, hat, mot
Historia om kampen til dei svarte i USA er soga om ei frigjeringsrørsle som vann – til slutt. Men også om tvisyn og botnlaus menneskeleg fornedring.