Vi treng fleire universitet
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Utdanning
Redaktør Svein Gjerdåker brukar leiarplass i Dag og Tid 21. juni til å påpeike at Høgskolen i Innlandet (HINN) er på veg inn i universiteta sine rekker. Eg takkar for gratulasjonen, og ønskjer å svare på eit par av spørsmåla redaktøren stiller.
Gjerdåker forstår ikkje kvifor landet treng fleire universitet. «Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land», skriv han.
Frå min ståstad, litt ute i periferien i dette landet, ser landskapet og problemstillingane noko annleis ut.
Befolkninga i Innlandet har til dømes blant landets høgste del eldre og lågaste del yngre. Me har spreidd busetnad og Noregs lågaste utdanningsnivå. Samstundes har regionen store moglegheiter og ambisiøse strategiar for vekst og utvikling inn i ei berekraftig framtid. Men skal regionen lukkast, krevst det større kompetansemiljø og vekst med rot i forskingsbasert kunnskap.
Det er her me som universitet skal spele ei meir betydingsfull rolle enn det me gjer i dag. Ei akkreditering som universitet vil gjere tydelegare kva me er og kva me gjer: altså ein institusjon som tilbyr eit breitt spekter av utdanningar på alle nivå, med høg kvalitet i undervisning og forsking.
Me trur at ein universitetsstatus vil gjere oss meir attraktive i rekruttering av studentar og tilsette, og føre til enda meir samarbeid med nærings- og arbeidsliv.
Med universitetsstatus følgjer ein større autonomi når det gjeld å utvikle studieporteføljen vår. Denne ønskjer me å utvikle i samspel med nettopp arbeids- og samfunnsliv i Innlandet, der me allereie har tette relasjonar og gode erfaringar å byggje vidare på.
Som redaktøren er inne på, vert vår sektor stadig meir internasjonal. Det vert auka konkurranse om forskingsmidlar og rekruttering av både studentar og medarbeidarar. For å kunne bidra til å løyse lokale og nasjonale utfordringar gjennom forsking og utdanning, er me avhengige av å delta på den globale arenaen. Å «melde seg ut» er ikkje eit alternativ for institusjonar som vil bety noko.
Med universitetsstatus trur eg altså at me får ei ekstra kraft til å vere ein pådrivar og bidra til å løyse utfordringar i vår eigen region. Men me skal også vere ein bidragsytar å rekne med nasjonalt, og innan enkelte område også internasjonalt.
Redaktøren oppfordrar høgskulesektorane til å satse på å verte betre høgskular, framfor universitet, av omsyn til studentane. Eg kan forsikre om at ved HINN skal me ikkje slutte med god undervisning sjølv om me vert universitet – heller ikkje på profesjonsutdanningane våre. Tvert imot: Me skal i enda større grad tilby forskingsbasert undervisning. Det betyr ikkje at desse utdanningane skal verte mindre praksisretta. Men at studentane skal møte oppdatert kunnskap!
Og det treng det litle landet, og ikkje minst Innlandet, i tidene som kjem.
Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Utdanning
Redaktør Svein Gjerdåker brukar leiarplass i Dag og Tid 21. juni til å påpeike at Høgskolen i Innlandet (HINN) er på veg inn i universiteta sine rekker. Eg takkar for gratulasjonen, og ønskjer å svare på eit par av spørsmåla redaktøren stiller.
Gjerdåker forstår ikkje kvifor landet treng fleire universitet. «Vi har alt ti frå før. Det må vera mange nok i eit lite land», skriv han.
Frå min ståstad, litt ute i periferien i dette landet, ser landskapet og problemstillingane noko annleis ut.
Befolkninga i Innlandet har til dømes blant landets høgste del eldre og lågaste del yngre. Me har spreidd busetnad og Noregs lågaste utdanningsnivå. Samstundes har regionen store moglegheiter og ambisiøse strategiar for vekst og utvikling inn i ei berekraftig framtid. Men skal regionen lukkast, krevst det større kompetansemiljø og vekst med rot i forskingsbasert kunnskap.
Det er her me som universitet skal spele ei meir betydingsfull rolle enn det me gjer i dag. Ei akkreditering som universitet vil gjere tydelegare kva me er og kva me gjer: altså ein institusjon som tilbyr eit breitt spekter av utdanningar på alle nivå, med høg kvalitet i undervisning og forsking.
Me trur at ein universitetsstatus vil gjere oss meir attraktive i rekruttering av studentar og tilsette, og føre til enda meir samarbeid med nærings- og arbeidsliv.
Med universitetsstatus følgjer ein større autonomi når det gjeld å utvikle studieporteføljen vår. Denne ønskjer me å utvikle i samspel med nettopp arbeids- og samfunnsliv i Innlandet, der me allereie har tette relasjonar og gode erfaringar å byggje vidare på.
Som redaktøren er inne på, vert vår sektor stadig meir internasjonal. Det vert auka konkurranse om forskingsmidlar og rekruttering av både studentar og medarbeidarar. For å kunne bidra til å løyse lokale og nasjonale utfordringar gjennom forsking og utdanning, er me avhengige av å delta på den globale arenaen. Å «melde seg ut» er ikkje eit alternativ for institusjonar som vil bety noko.
Med universitetsstatus trur eg altså at me får ei ekstra kraft til å vere ein pådrivar og bidra til å løyse utfordringar i vår eigen region. Men me skal også vere ein bidragsytar å rekne med nasjonalt, og innan enkelte område også internasjonalt.
Redaktøren oppfordrar høgskulesektorane til å satse på å verte betre høgskular, framfor universitet, av omsyn til studentane. Eg kan forsikre om at ved HINN skal me ikkje slutte med god undervisning sjølv om me vert universitet – heller ikkje på profesjonsutdanningane våre. Tvert imot: Me skal i enda større grad tilby forskingsbasert undervisning. Det betyr ikkje at desse utdanningane skal verte mindre praksisretta. Men at studentane skal møte oppdatert kunnskap!
Og det treng det litle landet, og ikkje minst Innlandet, i tidene som kjem.
Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Høgskolen i Innlandet
«Me trur at ein universitetsstatus
vil gjere oss meir attraktive i rekruttering av studentar og tilsette.»
Fleire artiklar
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.
Etter nokre år er det ikkje like heitt mellom Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune).
Foto: Filmweb.no
«Regissør og manusforfattar Lilja Ingolfsdottir står for den mest klaustrofobiske filmen på lange tider – og ein av dei beste.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal