Rapporten Nedgang i fruktbarheten fra 2010 (mai 2017), gjort for Statistisk Sentralbyrå, syner at kvinner ventar lenger enn tidligare med å få barn. Samstundes får færre meir enn to barn. Det resulterer i eit rekordlågt samla fruktbarheitstal i 2016 på 1,71 barn per kvinne. Vi må tilbake til 1986 for å finne eit like lågt tal.

Rapporten, som er skrive av Trude Lappegård og Lars Dommermuth, koplar fertilitetsnedgangen til finanskrisa og den generelle økonomiske situasjonen på arbeidsmarknaden i Noreg. Forskinga viser at arbeidsløyse på samfunnsnivå har fått større verknad etter 2010, fordi dei unge i område med høg arbeidsløyse vel ikkje å få barn.

Den andre årsaka er at vegen inn i arbeidslivet er meir avgjerande enn før. Det å vere i arbeid og å ha samla seg opp arbeidserfaring blir sett på som viktigare. Dette kan også tyde på at det har blitt vanskelegare å få fotfeste i arbeidsmarknaden. Forskarane finn at kvinner som er i arbeid, har mykje høgare sjanse for å få sitt første barn, enn dei som ikkje er i arbeid.

Høgare utdanning er dessutan ei drivkraft bak auka gjennomsnittsalder for førstegongsfødande. Kvinnene som får flest barn, er generelt lågare utdanna og er oftare tilsette i kvinnedominerte yrke.

Nedgangen i tredjegongsfødslar skildrar forskarane som ein generell trend på tvers av ulike grupper i samfunnet. Trenden har blitt forsterka sidan 2010. Då fekk norske kvinner i gjennomsnitt 1,98 barn.