– Minner om kommunisttida
Undergravinga av rettsstaten i Polen er langt viktigare enn riksrettssaka mot Trump, meiner jussprofessor Eirik Holmøyvik.
peranders@dagogtid.no
– Den politiske kontrollen med domstolane i Polen no minner om kommunisttida, seier Eirik Holmøyvik. Han er jussprofessor ved Universitetet i Bergen og har følgt utviklinga i Polen tett dei siste åra som medlem av Veneziakommisjonen, eit rådgjevande organ under Europarådet.
– Sjølvstendet til domstolane er under press i mange land for tida, men Polen er ekstremt. Regjeringspartiet prøver no å få total kontroll med domstolane, og er i ferd med å lukkast. Og reaksjonane i andre land er oppsiktsvekkande svake, seier Holmøyvik. Han undrar seg over den sparsame merksemda kring åtaka på rettsstaten i Polen.
– Riksrettssaka mot Trump blir dekt opp og ned i media i Noreg. Men det som skjer i Polen, er mykje viktigare, og det skjer rett utanfor døra vår.
Sett frå eit land som Noreg er det ikkje så lett å skjøne kor viktige uavhengige domstolar er for demokratiet, meiner Holmøyvik.
– I mange parlamentariske demokrati har domstolane ei viktig rolle som motmakt. Det gjeld særleg dei konstitusjonelle domstolane, som kan stogge politiske vedtak som bryt med grunnlova. Men vi har ingen slik domstol i Noreg.
– Demokrati er eit lett prinsipp å skjøne og legitimere. Det er vanskelegare å forklare legitimiteten til uavhengige domstolar?
– Ja, det er nok det. Men han er rotfesta i maktfordelingsprinsippet, som går attende til 1700-talet. Domstolane skal sikre at retten er lik for alle, og hindre vilkårleg maktmisbruk. Grunnlovsfar Christian Magnus Falsen formulerte det slik at «lovene, ikke menneskene, skulle regjere». Uavhengige domstolar skal vere garantien for at alle blir handsama i samsvar med lova, ikkje ut frå innfalla til politikarar. Men det er jo abstrakt. Spør du folk om å forklare maktfordelingsprinsippet, ristar truleg dei fleste på hovudet.
Nedbygginga av rettsstaten i Polen er ikkje berre eit problem for polakkane, men eit eksistensielt trugsmål mot EU, meiner Holmøyvik.
– EU avheng av at rettsavgjerdene i ein medlemsstat er gyldige også i andre statar. Da må ein ha tillit til at domstolane i kvart land er uavhengige. Det som skjer i Polen, er eit direkte åtak på EU, og langt meir alvorleg enn brexit. Dei juridiske verkemidla er uttømde, og berre realpolitikk og økonomiske sanksjonar står att. Og eg er ikkje sikker på at dei europeiske statane er villige til å ta i bruk slike verkemiddel. Eg er ikkje særleg optimistisk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
– Den politiske kontrollen med domstolane i Polen no minner om kommunisttida, seier Eirik Holmøyvik. Han er jussprofessor ved Universitetet i Bergen og har følgt utviklinga i Polen tett dei siste åra som medlem av Veneziakommisjonen, eit rådgjevande organ under Europarådet.
– Sjølvstendet til domstolane er under press i mange land for tida, men Polen er ekstremt. Regjeringspartiet prøver no å få total kontroll med domstolane, og er i ferd med å lukkast. Og reaksjonane i andre land er oppsiktsvekkande svake, seier Holmøyvik. Han undrar seg over den sparsame merksemda kring åtaka på rettsstaten i Polen.
– Riksrettssaka mot Trump blir dekt opp og ned i media i Noreg. Men det som skjer i Polen, er mykje viktigare, og det skjer rett utanfor døra vår.
Sett frå eit land som Noreg er det ikkje så lett å skjøne kor viktige uavhengige domstolar er for demokratiet, meiner Holmøyvik.
– I mange parlamentariske demokrati har domstolane ei viktig rolle som motmakt. Det gjeld særleg dei konstitusjonelle domstolane, som kan stogge politiske vedtak som bryt med grunnlova. Men vi har ingen slik domstol i Noreg.
– Demokrati er eit lett prinsipp å skjøne og legitimere. Det er vanskelegare å forklare legitimiteten til uavhengige domstolar?
– Ja, det er nok det. Men han er rotfesta i maktfordelingsprinsippet, som går attende til 1700-talet. Domstolane skal sikre at retten er lik for alle, og hindre vilkårleg maktmisbruk. Grunnlovsfar Christian Magnus Falsen formulerte det slik at «lovene, ikke menneskene, skulle regjere». Uavhengige domstolar skal vere garantien for at alle blir handsama i samsvar med lova, ikkje ut frå innfalla til politikarar. Men det er jo abstrakt. Spør du folk om å forklare maktfordelingsprinsippet, ristar truleg dei fleste på hovudet.
Nedbygginga av rettsstaten i Polen er ikkje berre eit problem for polakkane, men eit eksistensielt trugsmål mot EU, meiner Holmøyvik.
– EU avheng av at rettsavgjerdene i ein medlemsstat er gyldige også i andre statar. Da må ein ha tillit til at domstolane i kvart land er uavhengige. Det som skjer i Polen, er eit direkte åtak på EU, og langt meir alvorleg enn brexit. Dei juridiske verkemidla er uttømde, og berre realpolitikk og økonomiske sanksjonar står att. Og eg er ikkje sikker på at dei europeiske statane er villige til å ta i bruk slike verkemiddel. Eg er ikkje særleg optimistisk.
Fleire artiklar
Cissy Houston
Wikimedia Commons
Arkivet: Emily «Cissy» Houston (1933–2024)
Berlin: Med bandet kring seg står Bob Dylan ved flygelet og spelar munnspel.
Foto: Håvard Rem
Som å lesa ei bok
Dylan (83) vert eldre, men skriv og syng betre.
Teikning: May Linn Clement
«Øving er ei form for arbeid, og sanneleg heng øva etymologisk saman med latin opus (‘arbeid, verksemd’).»
Det var ein fiskar som oppdaga kvalflokken denne fredagsmorgonen, og så gjekk alarmen. Det blei bestemt at han skulle takast inn til Hvannasund. Der venta om lag hundre menneske som var varsla gjennom ei lukka gruppe på Facebook.
Alle foto: Hallgeir Opedal
Grinda kjem!
I dag har eg vore med på å drepe 220 grindkvalar. Ja, mogleg det var 230, eg mista teljinga.
Filmen følgjer Lunies-familien, som har vore splitta i lang tid.
Foto: Selmer Media