Både liding og økonomiske tap
Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.
peranders@dagogtid.no
Vintersår påfører oppdrettarane store økonomiske tap: minst åtte milliardar kroner årleg, hevda konsulent og bransjekjennar John Harald Pettersen overfor Intrafish 22. juni. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har ytra seg i media om vintersår berre éin gong. Det skjedde like etter ei NRK-sak 4. juli i år om ein mann som hadde kjøpt eit stykke røykjelaks på Rema og oppdaga vintersår på skinnsida. To dagar etter sende Sjømat Norge ut ei pressemelding med tittelen «Nye vaksiner kan bidra mot sår i oppdrettslaks».
Ser Sjømat Norge først og fremst på vintersår som eit fiskevelferdsproblem eller som eit omdømeproblem? Vi spurde Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø.
«Vi ser det som et fiskevelferdsproblem», svarer Stenwig på e-post.
– Tala for nedklassing og død fisk tyder på at eit tital millionar oppdrettslaks utviklar vintersår årleg. Er det akseptabelt at så mykje fisk går med opne sår i merdane, slik Sjømat Norge ser det?
«Som Sjømat Norge adresserte i sommer er vi urolig for den økende mengden sårforekomster i havbruksnæringen. Sårutfordringer er et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt. Det arbeides systematisk for å redusere omfanget», skriv Stenwig. Han føyer til: «All industriell matproduksjon har utfordringer med tanke på ivaretakelse av dyrehelse og dyrevelferd. Sykdom og uforutsette hendelser kan oppstå, og for både fisk og landdyr ligger dødeligheten i intervallet 10–17 prosent.»
– Dyrevelferdlova seier: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Er det tilfelle i oppdrettsnæringa i dag?
«På generelt grunnlag er svaret ja, men det er tilfeller der velferdshensynet ikke er ivaretatt godt.»
– Ei viktig årsak til at vintersår aukar, er mekanisk lusebehandling. Er dagens metodar for avlusing etisk akseptable?
«Hovedårsaken til sår er infeksjoner, men symptomene kan forverres ved lusebehandling. Hoveddriveren til lusebehandling er av hensyn til villaksen. Spørsmålet er om de negative effektene av de enkelte behandlingene er innenfor det akseptable, og i noen tilfeller er de ikke det selv om metodene er godkjente av myndighetene», skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Vintersår påfører oppdrettarane store økonomiske tap: minst åtte milliardar kroner årleg, hevda konsulent og bransjekjennar John Harald Pettersen overfor Intrafish 22. juni. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har ytra seg i media om vintersår berre éin gong. Det skjedde like etter ei NRK-sak 4. juli i år om ein mann som hadde kjøpt eit stykke røykjelaks på Rema og oppdaga vintersår på skinnsida. To dagar etter sende Sjømat Norge ut ei pressemelding med tittelen «Nye vaksiner kan bidra mot sår i oppdrettslaks».
Ser Sjømat Norge først og fremst på vintersår som eit fiskevelferdsproblem eller som eit omdømeproblem? Vi spurde Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø.
«Vi ser det som et fiskevelferdsproblem», svarer Stenwig på e-post.
– Tala for nedklassing og død fisk tyder på at eit tital millionar oppdrettslaks utviklar vintersår årleg. Er det akseptabelt at så mykje fisk går med opne sår i merdane, slik Sjømat Norge ser det?
«Som Sjømat Norge adresserte i sommer er vi urolig for den økende mengden sårforekomster i havbruksnæringen. Sårutfordringer er et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt. Det arbeides systematisk for å redusere omfanget», skriv Stenwig. Han føyer til: «All industriell matproduksjon har utfordringer med tanke på ivaretakelse av dyrehelse og dyrevelferd. Sykdom og uforutsette hendelser kan oppstå, og for både fisk og landdyr ligger dødeligheten i intervallet 10–17 prosent.»
– Dyrevelferdlova seier: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Er det tilfelle i oppdrettsnæringa i dag?
«På generelt grunnlag er svaret ja, men det er tilfeller der velferdshensynet ikke er ivaretatt godt.»
– Ei viktig årsak til at vintersår aukar, er mekanisk lusebehandling. Er dagens metodar for avlusing etisk akseptable?
«Hovedårsaken til sår er infeksjoner, men symptomene kan forverres ved lusebehandling. Hoveddriveren til lusebehandling er av hensyn til villaksen. Spørsmålet er om de negative effektene av de enkelte behandlingene er innenfor det akseptable, og i noen tilfeller er de ikke det selv om metodene er godkjente av myndighetene», skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge.
Fleire artiklar
Foto via Wikipedia Commons
«Ørjasæter var fyrst god ven med diktarbroren sin frå Gudbrandsdalen, men så fekk han høyre ting om Aukrust som skar han 'gjenom hjarte som eit tvieggja sverd'.»
Han heitte John Guillot, men skifta namn til Johnnie Allan og blei pub-rockar.
Arkivet: For tida framstår ikkje USA som det lova landet, men hausten for 50 år sidan var Elvis Presley på hitlistene i USA og England med «Promised Land»
Mogleg trasé for jarnbane mellom Narvik eller Bjørnfjell til Tromsø.
«Tanken om å realisera tog til Tromsø gjennom Sverige er på ingen måte ny.»
Daniel Sommer, Johannes Lundberg og Arve Henriksen.
Foto: Kristin Lidell
Fint nordisk samarbeid
Her er det ikkje spor av langhalm.
Polakkane er skumle bridgespelarar. Her frå avslutningsseremonien under World Bridge Games i Buenos Aires nyleg.
Foto: Poli Zolto / World Bridge Federation
Dąbrowskis masurka
For to veker sidan vann Polen gull i det som uformelt blir kalla bridgens olympiade, i Buenos Aires.
Papiravisa