Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Både liding og økonomiske tap

Sår på fisken er eit stort problem for havbruksnæringa, skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge. Han understrekar at all industriell matproduksjon har utfordringar når det gjeld dyrevelferd.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2523
20230901
2523
20230901

peranders@dagogtid.no

Vintersår påfører oppdrettarane store økonomiske tap: minst åtte milliardar kroner årleg, hevda konsulent og bransjekjennar John Harald Pettersen overfor Intrafish 22. juni. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har ytra seg i media om vintersår berre éin gong. Det skjedde like etter ei NRK-sak 4. juli i år om ein mann som hadde kjøpt eit stykke røykjelaks på Rema og oppdaga vintersår på skinnsida. To dagar etter sende Sjømat Norge ut ei pressemelding med tittelen «Nye vaksiner kan bidra mot sår i oppdrettslaks».

Ser Sjømat Norge først og fremst på vintersår som eit fiskevelferdsproblem eller som eit omdømeproblem? Vi spurde Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø.

«Vi ser det som et fiskevelferdsproblem», svarer Stenwig på e-post.

– Tala for nedklassing og død fisk tyder på at eit tital millionar oppdrettslaks utviklar vintersår årleg. Er det akseptabelt at så mykje fisk går med opne sår i merdane, slik Sjømat Norge ser det?

«Som Sjømat Norge adresserte i sommer er vi urolig for den økende mengden sårforekomster i havbruksnæringen. Sårutfordringer er et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt. Det arbeides systematisk for å redusere omfanget», skriv Stenwig. Han føyer til: «All industriell matproduksjon har utfordringer med tanke på ivaretakelse av dyrehelse og dyrevelferd. Sykdom og uforutsette hendelser kan oppstå, og for både fisk og landdyr ligger dødeligheten i intervallet 10–17 prosent.»

– Dyrevelferdlova seier: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Er det tilfelle i oppdrettsnæringa i dag?

«På generelt grunnlag er svaret ja, men det er tilfeller der velferdshensynet ikke er ivaretatt godt.»

– Ei viktig årsak til at vintersår aukar, er mekanisk lusebehandling. Er dagens metodar for avlusing etisk akseptable?

«Hovedårsaken til sår er infeksjoner, men symptomene kan forverres ved lusebehandling. Hoveddriveren til lusebehandling er av hensyn til villaksen. Spørsmålet er om de negative effektene av de enkelte behandlingene er innenfor det akseptable, og i noen tilfeller er de ikke det selv om metodene er godkjente av myndighetene», skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

peranders@dagogtid.no

Vintersår påfører oppdrettarane store økonomiske tap: minst åtte milliardar kroner årleg, hevda konsulent og bransjekjennar John Harald Pettersen overfor Intrafish 22. juni. Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge har ytra seg i media om vintersår berre éin gong. Det skjedde like etter ei NRK-sak 4. juli i år om ein mann som hadde kjøpt eit stykke røykjelaks på Rema og oppdaga vintersår på skinnsida. To dagar etter sende Sjømat Norge ut ei pressemelding med tittelen «Nye vaksiner kan bidra mot sår i oppdrettslaks».

Ser Sjømat Norge først og fremst på vintersår som eit fiskevelferdsproblem eller som eit omdømeproblem? Vi spurde Henrik Stenwig, direktør for helse og miljø.

«Vi ser det som et fiskevelferdsproblem», svarer Stenwig på e-post.

– Tala for nedklassing og død fisk tyder på at eit tital millionar oppdrettslaks utviklar vintersår årleg. Er det akseptabelt at så mykje fisk går med opne sår i merdane, slik Sjømat Norge ser det?

«Som Sjømat Norge adresserte i sommer er vi urolig for den økende mengden sårforekomster i havbruksnæringen. Sårutfordringer er et stort problem. Først og fremst fordi det medfører lidelse hos fisken, men også økonomisk på grunn av tap av fisk og nedklassifisering av slakt. Det arbeides systematisk for å redusere omfanget», skriv Stenwig. Han føyer til: «All industriell matproduksjon har utfordringer med tanke på ivaretakelse av dyrehelse og dyrevelferd. Sykdom og uforutsette hendelser kan oppstå, og for både fisk og landdyr ligger dødeligheten i intervallet 10–17 prosent.»

– Dyrevelferdlova seier: «Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Er det tilfelle i oppdrettsnæringa i dag?

«På generelt grunnlag er svaret ja, men det er tilfeller der velferdshensynet ikke er ivaretatt godt.»

– Ei viktig årsak til at vintersår aukar, er mekanisk lusebehandling. Er dagens metodar for avlusing etisk akseptable?

«Hovedårsaken til sår er infeksjoner, men symptomene kan forverres ved lusebehandling. Hoveddriveren til lusebehandling er av hensyn til villaksen. Spørsmålet er om de negative effektene av de enkelte behandlingene er innenfor det akseptable, og i noen tilfeller er de ikke det selv om metodene er godkjente av myndighetene», skriv Henrik Stenwig i Sjømat Norge.

Fleire artiklar

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Noreg har berre tilfluktsrom til under halvparten av befolkninga.

Foto: Eva Aalberg Undheim

Samfunn

Beredskapssatsing med seinskadar

Regjeringa vil gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg etter at kapasiteten har vorte redusert år for år.

Eva Aalberg Undheim
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen
Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Jørgen Boassen har vorte kjend langt utanfor Grønlands grenser etter at han viste Donald Trump jr. omkring i Nuuk.

Foto: Christiane Jordheim Larsen

UtanriksSamfunn

Alle auge på Grønland

NUUK, GRØNLAND: 2025 starta med vaksenopplæring om Grønlands geopolitiske betyding. Saman med store delar av den vestlege pressa har eg følgt spora etter Donald Trump jr. i hovudstaden Nuuk. 

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis