Fram til 1990-åra var nesten alt laksefôr laga av marine råvarer. Fiskemjøl og fiskeolje utgjorde kring 90 prosent av fôret. Innblandinga av plantefôr tok til for alvor etter at loddefisket svikta. I staden for fiskemjøl fekk laksen soya, erter og andre proteinhaldige råvarer, og rapsolje erstatta mykje av fiskeoljen. I dag er laksefôret kring 70 prosent plantekost. Dette har gjort oppdrettsnæringa meir berekraftig. Så seint som i 2000 vart det brukt 7,5 kilo villfisk for å få nok olje til å produsere ein kilo oppdrettslaks, og ein slik ressursbruk ville neppe vore akseptabel i dag. I 2013 var det nok med 1,5 kilo villfisk for å få olje til å produsere ein kilo laks.

Denne endringa i dietten har hatt både positive og negative følgjer. Den reduserte bruken av villfisk i fôret gjer at innhaldet av giftstoff av typen dioksin og PCB i oppdrettslaksen har minka, og innhaldet av desse stoffa i oppdrettslaksen ligg no under feite villfiskar som sild og makrell, ifølgje instituttet NIFES. På andre sida har oppdrettslaksen fått i seg sprøytemiddel frå åkrane i Sør-Amerika, der mykje av råstoffet blir produsert. Og innhaldet av dei marine omega 3-feittsyrene i laksefileten er omtrent halvert.

I dag utgjer fiskeoljen kring 11 prosent av laksefôret, og det er vanskeleg å gå lenger ned enn dette. Om lakseoppdrett skal vekse i framtida, trengst det nye kjelder til marine feittsyrer: Fiskeoljeressursane i verda er utnytta nær det maksimale. Fiskefôrprodusenten Skretting annonserte i fjor at dei snart kan produsere marint feitt i stor skala frå algar. Om dette faktisk lukkast, kan det vere eit langt steg i berekraftig retning for oppdrettsnæringa.