JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Delte reaksjonar på samisk kampsak

Reindriftssamar vil endre lova for å stå sterkare i arealkonfliktar, men Høgre-politikar fryktar at konsekvensen kan vere full stopp for framtidig vindkraftutbygging.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) reagerer på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) reagerer på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Foto: Høgre

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) reagerer på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) reagerer på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Foto: Høgre

3061
20220121
3061
20220121

REINDRIFT

christiane@dagogtid.no

– Eg forstår at Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) ønskjer å endre lova for å styrke rettane til reindrifta, men utfordringa med det dei føreslår, er at ei lovendring vil omfatte alt og alle, ikkje berre reindrifta, og vil i realiteten kunne stoppe all kraftutbygging i Noreg.

Slik reagerar stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Den såkalla Fosen-dommen gjer kravet aktuelt, fordi Høgsterett i fjor haust kjende konsesjonsvedtaket til to store vindkraftverk på Fosen-halvøya i Trøndelag ugyldig på grunn av brot på folkeretten. Her er samisk reindrift ei verna kulturutøving.

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) ser annleis på saka.

– SV har ikkje tatt stilling til forslaget, men eg forstår det. Etter Fosen-dommen er dette kravet frå reindrifta eit krav vi må sjå på. Det kan vere fleire utbyggingar som må gjerast om, seier han.

Følgjer opp dom

Landbruks- og matdepartementet finn det ikkje rett å kommentere forslaget, sidan det er fremja i kravet til årets reindriftsavtale. Staten legg fram sitt tilbod 27. januar.

«Når det gjelder oppfølging av Fosen-dommen er NRL gjort kjent med at regjeringen parallelt med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2022/2023 vil komme tilbake til NRL med en redegjørelse om regjeringens videre oppfølging av Fosen-dommen, herunder hva slags prosess man legger opp til å gjennomføre for å avklare hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bli iverksatt for å sikre reindriften på Fosen,» skriv departementet i ein e-post.

Avventande bransje

Vindkraftnæringa er forsiktige med å meine noko om forslaget frå NRL, utover å understreke at omsynet til reindrifta er viktig i arealsaker og har eit spesielt folkerettsleg vern som skal ivaretakast. Bransjen avventar no resultata av prosessane i Olje- og energidepartementet knytte til høgsterettsdommen, dialogen mellom utbyggjarane og reinbeiteutøvarane på Fosen, samt utarbeiding av ein ny konsesjonsprosess for vindkraft.

«Vår forståelse er at det ikke er mulig å si nå hva utfallet av disse prosessene blir. Det er også verdt å ta med seg at det vil ta tid før nye konsesjoner blir gitt, grunnet stans i all konsesjonsbehandling. Det er derfor heller ikke klart hvilke lovendringer som eventuelt bør komme i oppfølgingen, og vi har ikke vurdert forslaget fra NRL, utover at det åpenbart er viktig å unngå slike situasjoner for fremtiden», skriv direktør Øistein Schmidt Galaaen i bransjeorganisasjonen Norwea i ein e-post.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

REINDRIFT

christiane@dagogtid.no

– Eg forstår at Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) ønskjer å endre lova for å styrke rettane til reindrifta, men utfordringa med det dei føreslår, er at ei lovendring vil omfatte alt og alle, ikkje berre reindrifta, og vil i realiteten kunne stoppe all kraftutbygging i Noreg.

Slik reagerar stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) på NRL sitt krav om å fjerne høvet utbyggjarar i dag har til å starte utbyggingar før erstatningar og samiske rettar er rettsleg avklarte.

Den såkalla Fosen-dommen gjer kravet aktuelt, fordi Høgsterett i fjor haust kjende konsesjonsvedtaket til to store vindkraftverk på Fosen-halvøya i Trøndelag ugyldig på grunn av brot på folkeretten. Her er samisk reindrift ei verna kulturutøving.

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes (SV) ser annleis på saka.

– SV har ikkje tatt stilling til forslaget, men eg forstår det. Etter Fosen-dommen er dette kravet frå reindrifta eit krav vi må sjå på. Det kan vere fleire utbyggingar som må gjerast om, seier han.

Følgjer opp dom

Landbruks- og matdepartementet finn det ikkje rett å kommentere forslaget, sidan det er fremja i kravet til årets reindriftsavtale. Staten legg fram sitt tilbod 27. januar.

«Når det gjelder oppfølging av Fosen-dommen er NRL gjort kjent med at regjeringen parallelt med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2022/2023 vil komme tilbake til NRL med en redegjørelse om regjeringens videre oppfølging av Fosen-dommen, herunder hva slags prosess man legger opp til å gjennomføre for å avklare hvilke kortsiktige og langsiktige tiltak som vil bli iverksatt for å sikre reindriften på Fosen,» skriv departementet i ein e-post.

Avventande bransje

Vindkraftnæringa er forsiktige med å meine noko om forslaget frå NRL, utover å understreke at omsynet til reindrifta er viktig i arealsaker og har eit spesielt folkerettsleg vern som skal ivaretakast. Bransjen avventar no resultata av prosessane i Olje- og energidepartementet knytte til høgsterettsdommen, dialogen mellom utbyggjarane og reinbeiteutøvarane på Fosen, samt utarbeiding av ein ny konsesjonsprosess for vindkraft.

«Vår forståelse er at det ikke er mulig å si nå hva utfallet av disse prosessene blir. Det er også verdt å ta med seg at det vil ta tid før nye konsesjoner blir gitt, grunnet stans i all konsesjonsbehandling. Det er derfor heller ikke klart hvilke lovendringer som eventuelt bør komme i oppfølgingen, og vi har ikke vurdert forslaget fra NRL, utover at det åpenbart er viktig å unngå slike situasjoner for fremtiden», skriv direktør Øistein Schmidt Galaaen i bransjeorganisasjonen Norwea i ein e-post.

– Utfordringa med det dei føreslår, er at ei lovendring vil omfatte alt og alle, ikkje berre reindrifta, og vil i realiteten kunne stoppe all kraftutbygging i Noreg.

Lene Westgaard-Halle (H), stortingsrepresentant

Emneknaggar

Fleire artiklar

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

I dokumentarfilmen seier Bruce Springsteen at han vil halde fram med å spele tre timars konsertar.

Foto: Disney +

MusikkMeldingar

Bak scenen

Ein ny tv-dokumentar slepper sjåaren inn i Bruce Springsteens øvingslokale.

Øyvind Vågnes
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh
Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Hjå vassfuglar kan skilnadene i fjørdrakt vera store innanfor éin og same art. Hjå lappspoven har hekkedrakta eit varmt rustbrunt skjær. Nebbet er svakt oppoverbøygt.

Foto: Sveiniung Lindaas

DyrFeature

«Forskinga avslører stadig nye bragder som viser uthaldet og styrken til trekkfuglane.»

Naïd Mubalegh

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis