JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Ei årsak skal døden ha

Om vi ser på 13 ulike europeiske land, har 49 prosent fleire døydd i år så langt, samanlikna med eit normalt år.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2388
20200430
2388
20200430

Vi veit ikkje kor dødeleg covid-19-sjukdomen er. Men om vi reknar på tala som Folkehelseinstituttet har lagt fram, ser det ut til at dei landar på vel 0,3 for vår del. Vi har rett nok eit betre utgangspunkt enn nesten alle andre av di vi ikkje er så overvektige, bur spreidd og har eit godt helsevesen. Eit anna problem med den såkalla letaliteten er at ulike land måler ulikt, særleg mellom dei eldre som ikkje hamnar på sjukehuset av di dei er så sjuke i utgangspunktet at intensivhjelp ikkje kan berga dei.

Når alt er over, vil demografane kunne fortelja oss noko interessant: Kor mange fleire som døydde medan koronaepidemien herja. Sidan regjeringa sette inn tiltaka her i Noreg, har langt færre enn normalt døydd. Det er fleire grunnar til det, men vi har mellom anna stogga influensaen, folk hamnar i færre ulukker enn vanleg, og ein god del stress har vorte unngått. Det som gjeld for Noreg, gjeld òg for Danmark. Men så endrar biletet seg. Financial Times har undersøkt ei rekkje land og korleis stoda var der måndag denne veke.

Tala er nokså sterke, men hugs då at dei inkluderer folk som sannsynlegvis ville døydd i løpet av relativt kort tid. Grunnen til at fleire har døydd i dei fleste landa Financial Times har sett på, kan vera at mange eldre som normalt ville ha fått behandling for til dømes slag eller hjarteinfarkt, ikkje har fått det. Her er tala og dei går frå 1. januar: I Austerrike har 500, 12 prosent fleire enn vanleg, døydd. I Belgia er det 5200 «fleirdøde», 60 prosent meir enn normalt. England og Wales ligg på 15.600, 37 prosent fleire. Frankrike har 34 prosent fleire, som er 16.500. I Italia 90 prosent, som svarar til 21.500. Nederland har 6200 fleire, 42 prosent meir enn vanleg. Portugal ligg på 1000 og 10 prosent fleire. Spania på 51 prosent og 27.600. Sverige, som vi trur har forferdeleg tal, er på 1300 fleirdøde og 18 prosent, og Sveits er på 1500 som er 29 prosent. I dei europeiske byane og landa Financial Times har sett på, har i gjennomsnitt 49 prosent fleire døydd hittil i år enn i tilsvarande periode dei fem siste åra.

Kva konklusjon kan vi trekkja av dette? At tala sjølvsagt er triste, men også at i Noreg vil covid-19 vara mykje lenger enn i andre land. I røynda har ikkje smitten byrja i Noreg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Vi veit ikkje kor dødeleg covid-19-sjukdomen er. Men om vi reknar på tala som Folkehelseinstituttet har lagt fram, ser det ut til at dei landar på vel 0,3 for vår del. Vi har rett nok eit betre utgangspunkt enn nesten alle andre av di vi ikkje er så overvektige, bur spreidd og har eit godt helsevesen. Eit anna problem med den såkalla letaliteten er at ulike land måler ulikt, særleg mellom dei eldre som ikkje hamnar på sjukehuset av di dei er så sjuke i utgangspunktet at intensivhjelp ikkje kan berga dei.

Når alt er over, vil demografane kunne fortelja oss noko interessant: Kor mange fleire som døydde medan koronaepidemien herja. Sidan regjeringa sette inn tiltaka her i Noreg, har langt færre enn normalt døydd. Det er fleire grunnar til det, men vi har mellom anna stogga influensaen, folk hamnar i færre ulukker enn vanleg, og ein god del stress har vorte unngått. Det som gjeld for Noreg, gjeld òg for Danmark. Men så endrar biletet seg. Financial Times har undersøkt ei rekkje land og korleis stoda var der måndag denne veke.

Tala er nokså sterke, men hugs då at dei inkluderer folk som sannsynlegvis ville døydd i løpet av relativt kort tid. Grunnen til at fleire har døydd i dei fleste landa Financial Times har sett på, kan vera at mange eldre som normalt ville ha fått behandling for til dømes slag eller hjarteinfarkt, ikkje har fått det. Her er tala og dei går frå 1. januar: I Austerrike har 500, 12 prosent fleire enn vanleg, døydd. I Belgia er det 5200 «fleirdøde», 60 prosent meir enn normalt. England og Wales ligg på 15.600, 37 prosent fleire. Frankrike har 34 prosent fleire, som er 16.500. I Italia 90 prosent, som svarar til 21.500. Nederland har 6200 fleire, 42 prosent meir enn vanleg. Portugal ligg på 1000 og 10 prosent fleire. Spania på 51 prosent og 27.600. Sverige, som vi trur har forferdeleg tal, er på 1300 fleirdøde og 18 prosent, og Sveits er på 1500 som er 29 prosent. I dei europeiske byane og landa Financial Times har sett på, har i gjennomsnitt 49 prosent fleire døydd hittil i år enn i tilsvarande periode dei fem siste åra.

Kva konklusjon kan vi trekkja av dette? At tala sjølvsagt er triste, men også at i Noreg vil covid-19 vara mykje lenger enn i andre land. I røynda har ikkje smitten byrja i Noreg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Setten vindpark nordaust for Setskog i Akershus.

Foto: Geir Olsen / NTB

Ordskifte

«Eg trur ikkje 'folk flest' er klimaskeptikarar, dei er derimot sterkt imot tiltaka som vert sette inn.»

TrondSundby
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø
Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen.

Foto: Hedda Cecilie Hagen

BokMeldingar

Kielland i fyr og flamme

Erik Bjerck Hagen gjev oss eit gjensyn med heile romanuniverset til Alexander Kielland og klarer å visa fram kvalitetane.

Jan Inge Sørbø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis