«Ei næring med låg avkasting»
Norges Rederiforbund avviser at riggselskapa i Noreg driv med overskotsflytting.
Norges Rederiforbund representerer interessene til riggselskapa i Noreg. Seksjonsleiar Lars Christian Tønder avviser konklusjonane i masteroppgåva til NHH-studentane Schmidt og Solvik. «Vi er uenig i påstanden om at riggselskapene på norsk sokkel driver med overskuddsflytting og annen ulovlig skatteplanlegging», skriv Tønder på epost. Han viser til ein studie som Rystad Energy har gjort av avkastinga i seks riggselskap frå 1999 til 2013. Rystad kom til at avkastinga på investert kapital i desse selskapa var på 5,4 prosent i perioden, altså noko høgare enn det Schmidt og Solvik fann.
«Det er riktig at dette ikke er spesielt høy avkastning – og den er vesentlig lavere enn Statoil sin avkastning i samme periode. Dette synliggjør at riggnæringen har lav / moderat avkastning, og ikke er en næring med ’superavkastning’. Riggratene kan synes høye, men dette må ses i lys av riggrederienes investerings- og driftskostnader, som er betydelige. En rigg vil typisk koste mellom 4 og 6 milliarder norske kroner», skriv Tønder.
Han er ikkje samd i at mykje av perioden frå 1999 til 2013 var ein høgkonjunktur for riggselskapa.
«Avkastningen for riggeier var klart under kapitalkostnaden for perioden 2000–2007. I tillegg snudde avkastningen ned i 2009 (og i 2002). Vi er også nå inne i en svært krevende markedssituasjon, der en rekke rigger ligger i opplag.»
At avkastinga i dei norske driftsselskapa er mykje lågare enn avkastinga i eigarselskapa forklarer Tønder med ulik risikoprofil.
«Det er riggeier som har risikoen for utnyttelsen av riggen – en risiko som absolutt må anses å være reell, og som raskt kan snu et overskudd til et underskudd. Den ulike risikoprofilen synliggjøres godt i dagens markedssituasjon. Som nevnt ligger en rekke rigger i opplag. Kostnadene (og fraværet av inntekt) knyttet til opplaget vil belastes riggeier, og ikke det norske driftsselskapet.»
At dei norske driftsselskapa har langt høgare gjeldsandel enn morselskapa, seier ikkje så mykje, meiner Tønder.
«Organiseringen og finanseringen av de ulike funksjonene er forskjellig, og det synes da lite hensiktsmessig å sammenligne gjeldsandelen i de ulike selskapstypene», skriv han.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Norges Rederiforbund representerer interessene til riggselskapa i Noreg. Seksjonsleiar Lars Christian Tønder avviser konklusjonane i masteroppgåva til NHH-studentane Schmidt og Solvik. «Vi er uenig i påstanden om at riggselskapene på norsk sokkel driver med overskuddsflytting og annen ulovlig skatteplanlegging», skriv Tønder på epost. Han viser til ein studie som Rystad Energy har gjort av avkastinga i seks riggselskap frå 1999 til 2013. Rystad kom til at avkastinga på investert kapital i desse selskapa var på 5,4 prosent i perioden, altså noko høgare enn det Schmidt og Solvik fann.
«Det er riktig at dette ikke er spesielt høy avkastning – og den er vesentlig lavere enn Statoil sin avkastning i samme periode. Dette synliggjør at riggnæringen har lav / moderat avkastning, og ikke er en næring med ’superavkastning’. Riggratene kan synes høye, men dette må ses i lys av riggrederienes investerings- og driftskostnader, som er betydelige. En rigg vil typisk koste mellom 4 og 6 milliarder norske kroner», skriv Tønder.
Han er ikkje samd i at mykje av perioden frå 1999 til 2013 var ein høgkonjunktur for riggselskapa.
«Avkastningen for riggeier var klart under kapitalkostnaden for perioden 2000–2007. I tillegg snudde avkastningen ned i 2009 (og i 2002). Vi er også nå inne i en svært krevende markedssituasjon, der en rekke rigger ligger i opplag.»
At avkastinga i dei norske driftsselskapa er mykje lågare enn avkastinga i eigarselskapa forklarer Tønder med ulik risikoprofil.
«Det er riggeier som har risikoen for utnyttelsen av riggen – en risiko som absolutt må anses å være reell, og som raskt kan snu et overskudd til et underskudd. Den ulike risikoprofilen synliggjøres godt i dagens markedssituasjon. Som nevnt ligger en rekke rigger i opplag. Kostnadene (og fraværet av inntekt) knyttet til opplaget vil belastes riggeier, og ikke det norske driftsselskapet.»
At dei norske driftsselskapa har langt høgare gjeldsandel enn morselskapa, seier ikkje så mykje, meiner Tønder.
«Organiseringen og finanseringen av de ulike funksjonene er forskjellig, og det synes da lite hensiktsmessig å sammenligne gjeldsandelen i de ulike selskapstypene», skriv han.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.
Papiravisa