JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Samfunn

Equinor snuser på marine ­mineral

Mineralverksemd på havbotnen kan verte ei framtidig satsing for olje- og gassgiganten Equinor.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Equinor-rådgjevar Kjetil Skaugset vurderer havbotnmineral som ny næring.

Equinor-rådgjevar Kjetil Skaugset vurderer havbotnmineral som ny næring.

Foto: NTNU

Equinor-rådgjevar Kjetil Skaugset vurderer havbotnmineral som ny næring.

Equinor-rådgjevar Kjetil Skaugset vurderer havbotnmineral som ny næring.

Foto: NTNU

2343
20201023
2343
20201023

Saman med tunge aktørar som Norsk Olje og Gass, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og ei rekkje større og mindre selskap innan teknologi og mineralverksemd deltek Equinor, som har staten som største eigar, i nettverket The Norwegian Forum for Marine Minerals.

Styreleiar i nettverket er spesialrådgjevar i Equinor Kjetil Skaugset. Korleis ser han på havbotnmineral som framtidig næring? Slik svarer han i ei e-postutveksling med Dag og Tid.

– Dersom det er tilstrekkeleg med førekomstar av mineral på havbotnen, vil dette kunne bli ei ny næring med gode utsikter i Noreg. For å avklare potensialet er det viktig med meir kunnskap. Oljedirektoratet har ansvaret for innhenting av data i norsk økonomisk sone og sit med eit totalbilete av ressurstilgangen basert på dei tokta som er utførte. Dette er data som i dag ikkje er tilgjengelege for industrien. Det vil vere behov for meir informasjon før industriaktørar kan evaluere om førekomstane er kommersielt attraktive.

– I kva grad har norsk oljebransje kunnskap som vil vere nyttig i undersjøisk mineralverksemd?

– Det er mykje erfaring i norsk offshoreverksemd som kan nyttast til å utvinne mineral på havbotnen. Det er stor overføringsverdi mellom eksisterande og ny industri. Utvinning av havbotnmineral har i tillegg eit globalt perspektiv med tilhøyrande moglegheiter. På same måte som norsk subsea-industri vart leiande leverandør globalt, er det også mogeleg for norske leverandørar og andre aktørar å ta marknadsposisjonar globalt innan mineral på havbotnen.

– Det ser ut til at Equinor følgjer utviklinga innan havbotnmineral. Kan ei slik verksemd verte aktuell for selskapet fram i tid?

– Det er viktig for Equinor å sikre nok kunnskap til å kunne ta gode avgjerder. Dette gjeld ikkje minst kunnskap om miljøpåverknad og korleis ein kan utvinne havbotnmineral på ein god måte. Energiomstillinga vi er inne i, krev auka bruk av mineral som kan utvinnast frå havbotnen. Vi har ikkje fatta noko vedtak som forpliktar selskapet til å drive med denne typen verksemd. Vi ønskjer å forstå kva potensial som ligg i havbotnmineral, slik at vi kan ha eit betre bilete av kva det kan bety for selskapet om vi skulle gå inn i denne typen verksemd.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Saman med tunge aktørar som Norsk Olje og Gass, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) og ei rekkje større og mindre selskap innan teknologi og mineralverksemd deltek Equinor, som har staten som største eigar, i nettverket The Norwegian Forum for Marine Minerals.

Styreleiar i nettverket er spesialrådgjevar i Equinor Kjetil Skaugset. Korleis ser han på havbotnmineral som framtidig næring? Slik svarer han i ei e-postutveksling med Dag og Tid.

– Dersom det er tilstrekkeleg med førekomstar av mineral på havbotnen, vil dette kunne bli ei ny næring med gode utsikter i Noreg. For å avklare potensialet er det viktig med meir kunnskap. Oljedirektoratet har ansvaret for innhenting av data i norsk økonomisk sone og sit med eit totalbilete av ressurstilgangen basert på dei tokta som er utførte. Dette er data som i dag ikkje er tilgjengelege for industrien. Det vil vere behov for meir informasjon før industriaktørar kan evaluere om førekomstane er kommersielt attraktive.

– I kva grad har norsk oljebransje kunnskap som vil vere nyttig i undersjøisk mineralverksemd?

– Det er mykje erfaring i norsk offshoreverksemd som kan nyttast til å utvinne mineral på havbotnen. Det er stor overføringsverdi mellom eksisterande og ny industri. Utvinning av havbotnmineral har i tillegg eit globalt perspektiv med tilhøyrande moglegheiter. På same måte som norsk subsea-industri vart leiande leverandør globalt, er det også mogeleg for norske leverandørar og andre aktørar å ta marknadsposisjonar globalt innan mineral på havbotnen.

– Det ser ut til at Equinor følgjer utviklinga innan havbotnmineral. Kan ei slik verksemd verte aktuell for selskapet fram i tid?

– Det er viktig for Equinor å sikre nok kunnskap til å kunne ta gode avgjerder. Dette gjeld ikkje minst kunnskap om miljøpåverknad og korleis ein kan utvinne havbotnmineral på ein god måte. Energiomstillinga vi er inne i, krev auka bruk av mineral som kan utvinnast frå havbotnen. Vi har ikkje fatta noko vedtak som forpliktar selskapet til å drive med denne typen verksemd. Vi ønskjer å forstå kva potensial som ligg i havbotnmineral, slik at vi kan ha eit betre bilete av kva det kan bety for selskapet om vi skulle gå inn i denne typen verksemd.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Alle foto: Håvard Rem

UtanriksSamfunn
Håvard Rem

Det blonde reservatet

PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

UtanriksSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Ein lang marsj mot idiotveldet

NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB

KommentarSamfunn
Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Politikk i grenseland

Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis