«I begrunnelsen for prisen legger vi vekt pa° prismottakernes viktige bidrag til a° gjøre klima- og miljødebatten handlingsrettet og mobiliserende. De har rettet oppmerksomheten mot naturens ta°legrense, den kloden ungdomsgenerasjonen skal arve – om litt. Kunnskapen er der – sannsynliggjort over enhver rimelig tvil.

Foranledningen til a°rets pris er skolestreikene. Streik er en sterk ytringsform og har i dette tilfellet vist seg a° være overveldende effektivt for a° skape bevissthet og oppmerksomhet om et sammensatt og komplisert tema.

Det hele begynte i august i fjor, med at Greta Thunberg – som nettopp hadde begynt i 9. klasse pa° Bergshamra skole utenfor Stockholm – bestemte seg for a° streike fram til det svenske riksdagsvalget i september. Etter en sommer med hetebølge og skogbranner krevde hun at Sverige reduserte karbonutslippene i tra°d med Paris-avtalen. I stille protest satt hun med plakaten ’Skolstrejk for klimatet’ pa° bakken foran Riksdagsbygningen, og begynte en prosess som i løpet av kort tid har fa°tt en rekkevidde de færreste kunne forestille seg. Etter hvert har Greta Thunbergs demonstrasjon spredt seg i høyt tempo til alle hjørner av kloden.

Greta Thunberg har skapt seg et ytringsrom som enkeltmenneske, og pa° kort tid fa°tt globalt gjennomslag.

Alt dette er ba°de viktig og veldig imponerende. For oss i Fritt Ord har Greta Thunbergs lavmælte, insisterende saklighet og motstandskraft i offentlighetens kastevinder vært vesentlig. Na°r hun holder taler, er hun svært godt forberedt og snakker i et direkte og enkelt forsta°elig spra°k: ’You are stealing my future.’

Og aller viktigst for oss har hun vært som inspirasjonskilde til kunnskapsutvikling og mobilisering av ungdom til samfunnsengasjement og deltakelse i offentlig debatt – manifestert gjennom skolestreikene i fjor høst og i mars i a°r.

Fritt Ords andre prismottaker – organisasjonen Natur og Ungdom – har latt seg inspirere, og har blitt den norske forankringen for denne etter hvert verdensomspennende bevegelsen.

Natur og Ungdom tok initiativet til den landsomfattende skolestreiken som fant sted i Norge 22. mars i a°r fra Mandal til Longyearbyen, og ga skolestreikende ungdom en organisatorisk ramme i Norge.

Men Natur og Ungdom har en over 50 a°r lang historie som viktig klimaorganisasjon, og har spilt en betydelig rolle i flere av de miljø- og klimakonfliktene som har utspilt seg i Norge. Pa° 1980-tallet var de sentrale i a° avdekke dumping av industriavfall, pa° 90-tallet i striden rundt gasskraftverk, og siden i arbeid mot oljeutvinning ved Lofoten, Vestera°len og Senja. Organisasjonen har i dag om lag 7500 medlemmer – de fleste mellom 13 og 18 a°r – og sies a° være en av de sterkeste ungdomsorganisasjonene som jobber med miljø og klima i Europa.

Organisasjonen har siden 1960-tallet jobbet standhaftig for bedre klima og miljø, gjennom ulike tiltak og virkemidler, men aldri tidligere har de opplevd liknende respons pa° noen aksjon de har involvert seg i, sier representanter for organisasjonen. Det er snakk om å mobilisere ungdom uten stemmerett – morgendagens velgere, med tydelig beskjed til politikerne om ma°lrettet handling og høyere endringstakt. Aksjonene startet spredt og enkeltvis som en solidaritetsmarkering for Greta Thunberg i fjor høst, og har siden vokst i omfang fram mot skolestreiken i mars, som ble den største politiske demonstrasjonen i Norge pa° mange a°r, med over 40.000 streikende skoleelever.

Er Fritt Ords pris for 2019 en snill og friksjonsløs tildeling? Om noen skulle mene det, henviser vi til kommentarfeltene og de sosiale mediene etter lanseringen av a°rets kandidater. Greta Thunberg selv har ma°ttet ta°le kaskader av kritikk, sjikane, latterliggjøring og naivismebeskyldninger i løpet av den perioden hun har streiket og snakket om klimakrisen. Og i Norge har heller ikke skolestreikene blitt møtt med entydig jubel og støtte. Klimadebatten polariserer deler av norsk offentlighet i høyere grad enn før. Klimafeltet er ikke et hyggelig samlingssted der man klappes pa° hodet for glød og iver.

Det er ogsa° vesentlige politiske og økonomiske interesser involvert pa° mange niva°er, og store verdier sta°r i konflikt. Debatten sta°r i spenningen mellom dem som for eksempel vil fase ut oljenæringen for a° dempe klimagassutslipp, og dem som tror pa° en mykere omstilling gjennom markedsløsninger og innovasjon. Hvilke interesser skal tillegges mest vekt?

En del av begrunnelsen for va°r tildeling er nettopp at Greta Thunberg og Natur og Ungdom tør a° ga° inn i dette minefeltet og gjøre sine argumenter og interesser gjeldende. De synliggjør at ungdom som enna° ikke kan stemme ved valg, er redde for at na°tidens problemfortrengning og mangelfulle evne og vilje til a° oppfylle Paris-avtalen vil fa° ødeleggende konsekvenser for deres voksenliv. ’Det er vi som skal være her na°r klimaendringene har blitt verre’, sla°r Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord fast.

’Vi trenger ikke flere møter hvor va°rt engasjement blir hyllet. Vi trenger a° bli tatt pa° alvor’, skriver Natur og Ungdoms nestleder Haldis Tjeldflaat Helle i Aftenposten.

Vel, kjære prismottakere, her sta°r vi og hyller dere, men vi ha°per at det vi hyller dere for, energien dere har brakt inn i klimafeltet og mobiliseringen av ungdom, kan bidra til nødvendig handling – blant politikere og i næringslivet – nasjonalt og internasjonalt.

Og om noen har ment at det har ra°det en kvelende konsensus pa° klimafeltet om i praksis a° gjøre lite, langsomt, har skolestreikene bidratt til a° sla° sprekker i dette bildet. Streikene har i Norge skapt en intens og mangslungen offentlig debatt: et seriøst og viktig ordskifte der motforestillinger og nyanser, ma°lkonflikter og ulik fordeling av sa°rbarhet har blitt trukket fram – alle disse kompliserende stikkordene som ogsa° kan si noe om hvorfor det ga°r sa° langsomt framover. Denne opplyste offentlige diskusjonen er ogsa° en del av streikenes fortjeneste. De har skapt et diskusjonsrom og gitt nytt surstoff til klimadebatten.

Vi andre kan fra tid til annen bli passivisert av tvisyn og tvil – fanges av alle dilemmaene som ogsa° utvilsomt er der. Tvisyn er viktig, men man skaper ikke en global bevegelse av nyanser og motsetningsfylte refleksjoner. Det er slikt sivilt mot som Greta Thunberg oppviser, som noen ganger gjør den store forskjellen, som bevisstgjør og mobiliserer – som kan flytte fjell. Ingen som hører pa° Greta Thunberg, kan være i tvil om hvilken kraft og oppriktighet som ligger bak de enkle og direkte formulerte argumentene – hvilken skarphet og overskridelse som ligger i budskapet.

Fritt Ord er en ytringsfrihetsstiftelse, ikke en klimaorganisasjon. Vi har følgelig vært opptatt av a° fremheve prisvinnernes imponerende bruk av ytringsrommet i sine respektive omgivelser til a° bevisstgjøre og aktivisere unge gjennom debatt, argumentasjon og politisk aksjon. Greta Thunberg og Natur og Ungdom har i praksis anvendt frihetsbegrepets to sentrale betydninger: frihet fra og frihet til.

Frihet fra na°tidig kontroll av fremtidige livsbetingelser og frihet til a° utrette noe selv – til a° pa°virke og til a° flytte bevissthetsgrenser. Streikene kan ha satt i gang en politisk ’sommerfugleffekt’ der sma° endringer i forholdene ved et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere.

De streikende ungdommene har blitt beskyldt for a° spille pa° frykt og dommedagsprofetier – at krisefokuset virker passiviserende og fa°r folk til a° bli apatiske. Sa° langt er det lite som tyder pa° at Mainstream-Norge har blitt lammet av angst.

Tvert imot har streiken lykkes i a° mobilisere stemmer, og motstemmer, i en grad vi knapt har sett maken til pa° dette omra°det. Vi har fa°tt et tydeligere engasjement i a° diskutere hvor radikale tiltak som er nødvendig. Vi har fa°tt en engasjert diskusjon om forholdet mellom individuell adferd og endret livsstil og endring pa° systemniva°. Vi har ogsa° fa°tt en viktig debatt om fordelingsvirkninger av miljøtiltak – ba°de globalt og nasjonalt.»

Grete Brochmann

i Den Norske Opera og Ballett,
onsdag 8. mai 2019

Grete Brochmann er styreleiar i Fritt Ord. Talen er nedkorta.
Du kan lesa heile talen på heimesidene til Fritt Ord.