JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

HelseSamfunn

Argument for førebygging

At fleire er blitt smitta med covid-19 på sjukehus, viser kor viktig det er å styrke smittevernet, seier seksjonsleiar Hanne-Merete Eriksen-Volle ved FHI.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2707
20240524
2707
20240524

peranders@dagogtid.no

Tala denne saka byggjer på, er som nemnt rådata frå Folkehelseinstituttet. Dag og Tid bad Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleiar for resistens- og infeksjonsforebygging ved FHI, om bistand til å tolke talmaterialet.

– Det er per no vanskeleg å kome med ei tolking utover det at data viser at fleire pasientar vart smitta med covid-19 mens dei var innlagde på sjukehus. At fleire er blitt smitta med covid-19 på sjukehus, viser kor viktig det er å fortsette å styrke smittevernet og førebygge infeksjonar, da HAI medfører en ekstra belastning for den enkelte pasienten og i verste fall kan medføre dødsfall, skriv Eriksen-Volle i eit e-postsvar.

– Er det mogleg å seie noko som helst om kor mange av desse pasientane som døydde av covid-19, ikkje berre med covid-19?

– Vi har i desse analysane ikkje skilt mellom dei som døydde av covid-19 og ikkje «berre» med covid-19.

– Studiar frå andre land tyder på ein dødsrisiko på 10–15 prosent ved HAI-covid-19. Kan det vere eit realistisk anslag også for Noregs del?

– Om pasientpopulasjonen i sjukehus der 10–15 prosent av dei med HAI-covid-19 døydde, er tilsvarande den i norske sjukehus med omsyn til alder og alvorleg sjukdom, så kan anslaget vere realistisk også for Norge. Men våre grove data viser ein lågare andel dødsfall blant dei med ein sikker HAI-covid-19 enn sjukehuspasientar med ein samfunnservervet covid-19. Vi jobbar videre med dataanalysar for å forstå dette betre.

– Om fleire tusen pasientar har blitt smitta av covid-19 ved norske sjukehus dei siste åra, og om fleire hundre døydde innan 30 dagar etterpå – er det akseptabelt?

– HAI medfører ekstra liding og belasting for pasientar og kan i verste fall få alvorlege konsekvensar som dødsfall. Det blir difor jobba aktivt for å førebygge HAI og betre pasienttryggleiken. I Noreg har vi eigne handlingsplanar og program for å styrke dette arbeidet. Ein ønsker ikkje at pasientar skal bli smitta i helsetenestene med ein infeksjon som kan førebyggast.

– Tilseier desse tala at det kan vere på sin plass med sterkare smitteverntiltak ved norske sjukehus?

– Det er mange tiltak på plass i norsk helseteneste for å førebygge HAI, og Noreg har låg førekomst av HAI i forhold til mange andre land. Men det er viktig å kontinuerleg vurdere behov for nye eller forsterka smitteverntiltak. Det vil både helseteneste, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fortsette å gjere. Det er viktig å ha fokus på smittevern slik at vi førebygger dei infeksjonar som kan førebyggast.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

peranders@dagogtid.no

Tala denne saka byggjer på, er som nemnt rådata frå Folkehelseinstituttet. Dag og Tid bad Hanne-Merete Eriksen-Volle, seksjonsleiar for resistens- og infeksjonsforebygging ved FHI, om bistand til å tolke talmaterialet.

– Det er per no vanskeleg å kome med ei tolking utover det at data viser at fleire pasientar vart smitta med covid-19 mens dei var innlagde på sjukehus. At fleire er blitt smitta med covid-19 på sjukehus, viser kor viktig det er å fortsette å styrke smittevernet og førebygge infeksjonar, da HAI medfører en ekstra belastning for den enkelte pasienten og i verste fall kan medføre dødsfall, skriv Eriksen-Volle i eit e-postsvar.

– Er det mogleg å seie noko som helst om kor mange av desse pasientane som døydde av covid-19, ikkje berre med covid-19?

– Vi har i desse analysane ikkje skilt mellom dei som døydde av covid-19 og ikkje «berre» med covid-19.

– Studiar frå andre land tyder på ein dødsrisiko på 10–15 prosent ved HAI-covid-19. Kan det vere eit realistisk anslag også for Noregs del?

– Om pasientpopulasjonen i sjukehus der 10–15 prosent av dei med HAI-covid-19 døydde, er tilsvarande den i norske sjukehus med omsyn til alder og alvorleg sjukdom, så kan anslaget vere realistisk også for Norge. Men våre grove data viser ein lågare andel dødsfall blant dei med ein sikker HAI-covid-19 enn sjukehuspasientar med ein samfunnservervet covid-19. Vi jobbar videre med dataanalysar for å forstå dette betre.

– Om fleire tusen pasientar har blitt smitta av covid-19 ved norske sjukehus dei siste åra, og om fleire hundre døydde innan 30 dagar etterpå – er det akseptabelt?

– HAI medfører ekstra liding og belasting for pasientar og kan i verste fall få alvorlege konsekvensar som dødsfall. Det blir difor jobba aktivt for å førebygge HAI og betre pasienttryggleiken. I Noreg har vi eigne handlingsplanar og program for å styrke dette arbeidet. Ein ønsker ikkje at pasientar skal bli smitta i helsetenestene med ein infeksjon som kan førebyggast.

– Tilseier desse tala at det kan vere på sin plass med sterkare smitteverntiltak ved norske sjukehus?

– Det er mange tiltak på plass i norsk helseteneste for å førebygge HAI, og Noreg har låg førekomst av HAI i forhold til mange andre land. Men det er viktig å kontinuerleg vurdere behov for nye eller forsterka smitteverntiltak. Det vil både helseteneste, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fortsette å gjere. Det er viktig å ha fokus på smittevern slik at vi førebygger dei infeksjonar som kan førebyggast.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal
Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Johan Sverdrup feltsenter ved den offisielle opninga i 2020. Dette feltet vart oppdaga i 2010 og er det siste verkeleg store oljefunnet på norsk sokkel.

Foto: Carina Johansen / NTB

ØkonomiSamfunn

Ser ei slagside i direktoratet

Sokkeldirektoratet overdriv verdien av norsk
olje og gass, meiner universitetsrektor og petroleumsøkonom Klaus Mohn.

Per Anders Todal
Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen
Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Politiet har sperra av eit område etter at ein 16 år gammal gut har skote to personar, ei småbarnsmor og ein småbarnsfar, i bustaden deira i eit villaområde i Västberga i Stockholm i oktober i fjor. Mannen mista livet, medan kvinna slapp med livstrugande skadar.

Foto: Nils Petter Nilsson / TT / NTB

Samfunn

Rekordlang straff etter trippeldrap

To svenske tenåringar vart førre veke dømde til 10 og 12 år i fengsel. Dommen viser kva rolle mindreårige speler i kriminelle nettverk. Og at dei kan verte straffa hardt.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis