Eit spørsmål om frekvens
Kor ofte meiner Helsedirektoratet at vi bør få covid-19?
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Foto: Javad Parsa / NTB
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Fleire artiklar
Jeffrey Wright spelar rolla som forfattaren Thelonious «Monk» Ellison.
Foto: Prime Video
Moro for middelklassen
Den er ikkje tung på labben, American Fiction, som gjer det veldig lett å le.
Gjengkrim – ein varsla katastrofe
Det går knapt ein dag utan grove valdshendingar i Oslo. Bak står gjengar og mektige kriminelle nettverk som har vakse fram dei siste ti åra.
Palestinarar på veg ut av Rafah måndag, etter at Israel varsla nye åtak i byen lengst sørvest i Gaza.
Foto: Ramadan Abed / Reuters / NTB
Den raude streken i Rafah
Kanskje skal sluttspelet i Gaza-krigen stå i Rafah. Det blir neppe kort.
For Balázs Orbán, som er politisk rådgjevar for statsministeren, er jobben å halda fast ved dei langsiktige måla til regjeringa mellom alle dei mindre og større oppgåvene i kvardagen.
Foto frå heimesida til Orbán Balázs i regjeringa
Verda ifølgje Orbán
BUDAPEST: I ei ny bok fortel ideologen til Viktor Orbán korleis Ungarn vil utfordra den liberale verdsordninga. Weekendavisen har møtt han.
29 år gamle Jordan Bardella leier det franske høgrepopulistiske partiet Rassemblement National – som omsett til norsk vert Nasjonal samling. Det ligg an til å verte det største partiet i Frankrike ved EU-valet om ein månad. Biletet er frå eit valkampmøte i Perpignan, sør i Frankrike, 1. mai.
Foto: Manon Cruz / Reuters
Eit Europa i mørkare blått
Partia ytst til høgre ligg an til å styrkje stillinga si i Europaparlamentet ved valet om ein månad. Men dei kjem ikkje til å få stor politisk makt, ifølgje diplomat og forskar Sverre Jervell.
Papiravisa