Eit spørsmål om frekvens
Kor ofte meiner Helsedirektoratet at vi bør få covid-19?
Assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Foto: Javad Parsa / NTB
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Til NRK sa assisterande helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på måndag: «Vi kan ikke utelukke at covid-19 fortsatt påvirker dødeligheten i Norge, blant annet gjennom long covid-effekter.» Han sa òg dette: «Jeg tror ikke det er fordelaktig å ha gjentatte luftveisinfeksjoner så hyppig som vi har sett i Norge de siste 2–3 årene.» Samstundes er den norske covid-strategien basert på at dei fleste blir smitta ganske ofte. Dag og Tid spurde Nakstad:
– Er det rett å basere seg på at vi alle blir smitta igjen og igjen, om kvar infeksjon inneber risiko for alvorlege seinfølgjer?
«For covid-19 vil både vaksinasjon og gjennomgått sykdom bidra til å bygge en befolkningsimmunitet som på sikt gjør at man kanskje ikke blir smittet oftere enn av influensa, det vil si med flere års mellomrom. Dette vil være tilstrekkelig til å opprettholde god immunitet hos de fleste, og kombinert med et vaksinetilbud til de mest utsatte vil det begrense sykdomsbyrden for folk flest», skriv Nakstad.
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år.»
Espen Rostrup Nakstad, assisterande helsedirektør
– Om lang-covid råkar 6 til 10 prosent av dei smitta, og nesten alle skal bli smitta gong på gong, blir risikoen for etterverknader høg for kvar og ein. Er det OK?
«Det er ikke noe mål at folk skal bli smittet av koronaviruset flere ganger hvert år, og det er heller ikke nødvendig for å opprettholde en immunitet som beskytter mot alvorlig sykdom. Tvert imot kan hyppige smittebølger bidra til høyt sykefravær, økt press på helsetjenesten og flere senfølger i form av ’long covid’. Dette vil imidlertid regulere seg selv når koronaviruset etter hvert blir et sesongvirus.»
– Kor ofte meiner du at folk utanfor dei definerte risikogruppene bør få covid?
«Det er i praksis ikke mulig å styre hvor ofte folk får covid-19, men vi kan bidra til å holde smittepresset nede gjennom gode hygieneråd og ved å tilby vaksine og tablettbehandling til de mest utsatte. Om ikke lenge tror jeg vi vil oppnå en mer stabil befolkningsimmunitet som hindrer alvorlige sykdomsforløp og senfølger hos de aller fleste», skriv Nakstad.
Fleire artiklar
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Utsnitt av ein illustrasjon henta frå boka «Norge fremstillet i Tegninger» av P.Chr. Asbjørnsen, utgjeven av Chr. Tønsberg (1848).
Foto: Joachim Frich
For 400 år sidan vart Kongsberg grunnlagd. I dag er byen eit levande stilmuseum.
«I dag har eg ikkje snakka med eit menneske. Eg har flytt på vasslangane, stelt meg mat, sola meg – og lese litt.»
Ensemblet til Sigurd Hole då dei spelte konsert på samtalefestivalen TronTalks ved foten av Tronfjellet.
Foto: Ragnhild Tromsno Haugland
Naturens advokat
Ensemblet realiserer ambisjonane til Hole på framifrå vis.
Papiravisa