JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

HelseSamfunn

Nokre ord om vaksine

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1103
20240315
1103
20240315

Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.

Dette er ikkje så rart. Somme har fått alvorlege biverknader av vaksinane, inkludert hjarte- og karsjukdom. Særleg AstraZeneca-vaksinen viste seg å auke risikoen for blodpropp. Vaksinane frå Pfizer og Moderna aukar risikoen for mellom anna hjartemuskelbetennelse (myokarditt).

Når biverknadene ikkje har fått meir merksemd i Dag og Tid, er det fordi dei store studiane av temaet syner at faren for alvorlege biverknader etter vaksine er langt mindre enn faren for alvorlege etterverknader – som blodpropp – etter infeksjon.

Sidan du kan bli smitta sjølv om du er vaksinert, kan ikkje risikoen ved vaksine og smitte samanliknast direkte. Men fleire studiar tyder på at risikoen for seinfølgjer som hjarte- og karsjukdom etter infeksjon blir langt mindre om du er vaksinert.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Nokre lesarar vil truleg sakne ei drøfting av risikoen for alvorlege biverknader av covid-vaksine i denne artikkelen. Det finst ein god del skepsis mot desse vaksinane, i Noreg som i andre land. Somme meiner auken i dødelegheit i yngre aldersgrupper frå 2021 kan forklarast med vaksinane, ikkje med covid-19.

Dette er ikkje så rart. Somme har fått alvorlege biverknader av vaksinane, inkludert hjarte- og karsjukdom. Særleg AstraZeneca-vaksinen viste seg å auke risikoen for blodpropp. Vaksinane frå Pfizer og Moderna aukar risikoen for mellom anna hjartemuskelbetennelse (myokarditt).

Når biverknadene ikkje har fått meir merksemd i Dag og Tid, er det fordi dei store studiane av temaet syner at faren for alvorlege biverknader etter vaksine er langt mindre enn faren for alvorlege etterverknader – som blodpropp – etter infeksjon.

Sidan du kan bli smitta sjølv om du er vaksinert, kan ikkje risikoen ved vaksine og smitte samanliknast direkte. Men fleire studiar tyder på at risikoen for seinfølgjer som hjarte- og karsjukdom etter infeksjon blir langt mindre om du er vaksinert.

Fleire artiklar

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Med den lange stjerten har erla umiskjenneleg kroppsform og ein særeigen måte å gå på.

Foto: Naïd Mubalegh

DyrFeature

Linerla – løyndomsfull kjenning

Om våren og sommaren vert linerla sett mange plassar, gjerne i nærleiken av menneske, frå byar til stølar, og ho kan finne på å byggje reir i eit svimlande utal habitat.

Naïd Mubalegh
Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Titusenvis av menneske har samla seg framfor parlamentet i Tbilisi dei siste vekene, i protest mot det dei kallar «den russiske lova».

Foto: Ida Lødemel Tvedt

ReportasjeFeature
Ida Lødemel Tvedt

Krossveg i den georgiske draumen

TBILISI: Demonstrasjonane i Georgia kjem til å eskalere fram mot 17. mai.
Mange meiner at det er no landet tek vegvalet mellom Russland og Vesten.  

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Utvalsleiar Line Eldring leverer NOU-rapporten om EØS-avtalen til utanriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Olav Garfors

Kva er alternativet til EØS-medlemskap?

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Anna Kleiva er forfattar og omsetjar.

Foto: Privat

DiktetKunnskap
Svein Gjerdåker

Anna Kleiva er ny diktskribent i Dag og Tid

«Eg ser fram til å arbeida meir med einskilde dikt frå ulike forfattarar.»

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro
Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Vetle Bergan og Preben Hodneland som sønene.

Foto: Monica Tormassy

TeaterMeldingar

Eit ikkje heilt vellukka meistermøte

Å setje saman det fremste vi har av dramatikk og regi, treng ikkje gi det beste resultatet.

Jan H. Landro

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis