JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

MiljøSamfunn

– Noreg har ein del å gå på

Norsk oljepolitikk lèt seg ikkje sameine med rapporten til Havpanelet, seier forskingssjef Peter Haugan.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
1517
20210903
1517
20210903

peranders@dagogtid.no

– Det er alltid ein fare for å bli sjølvgod, og eg vil åtvare mot å fremje norsk havforvalting som ein modell for verda. Men det er ein del ting vi er gode på i Noreg, seier Peter Haugan.

Han er forskingssjef ved Havforskingsinstituttet og har leidd ekspertgruppa som står bak hovudrapporten til Havpanelet.

– Det er bra at Noreg lagar forvaltingsplanar for store havområde, som tek omsyn til at ulike næringar skal sameksistere. Vi er flinke til å dele data og snakke saman på tvers. Men vi har ein del å gå når det gjeld å gjere gode politiske val og bruke berekraft som kriterium. Kunnskap er berre eit verktøy, det er ikkje nok om dei politiske avgjerdene ikkje er gode. Vi kan bli betre til å gjere dei vala som er best for alle på lang sikt, ikkje berre det som tener nokre få aktørar på kort sikt.

Haugan var sjølv med på å formulere avsnitta om leiteboring til havs i hovud­rapporten til Havpanelet, der forskarane slår fast at slik leiting ikkje er sameinleg med ein berekraftig havøkonomi.

– Når politikaren deler ut nye lisensar til leiteboring, går det ikkje saman med bodskapen i den rapporten dei bestilte. Men vi må sjå på arbeidet til forskarane i panelet som eit bidrag til politikkutvikling, det er ikkje eit minste felles multiplum av det som finst i dag. Eg kan ikkje seie meir enn at panelet har sagt sitt, seier Haugan.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

peranders@dagogtid.no

– Det er alltid ein fare for å bli sjølvgod, og eg vil åtvare mot å fremje norsk havforvalting som ein modell for verda. Men det er ein del ting vi er gode på i Noreg, seier Peter Haugan.

Han er forskingssjef ved Havforskingsinstituttet og har leidd ekspertgruppa som står bak hovudrapporten til Havpanelet.

– Det er bra at Noreg lagar forvaltingsplanar for store havområde, som tek omsyn til at ulike næringar skal sameksistere. Vi er flinke til å dele data og snakke saman på tvers. Men vi har ein del å gå når det gjeld å gjere gode politiske val og bruke berekraft som kriterium. Kunnskap er berre eit verktøy, det er ikkje nok om dei politiske avgjerdene ikkje er gode. Vi kan bli betre til å gjere dei vala som er best for alle på lang sikt, ikkje berre det som tener nokre få aktørar på kort sikt.

Haugan var sjølv med på å formulere avsnitta om leiteboring til havs i hovud­rapporten til Havpanelet, der forskarane slår fast at slik leiting ikkje er sameinleg med ein berekraftig havøkonomi.

– Når politikaren deler ut nye lisensar til leiteboring, går det ikkje saman med bodskapen i den rapporten dei bestilte. Men vi må sjå på arbeidet til forskarane i panelet som eit bidrag til politikkutvikling, det er ikkje eit minste felles multiplum av det som finst i dag. Eg kan ikkje seie meir enn at panelet har sagt sitt, seier Haugan.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Ein iransk «usynleg» Shahed Saegheh-drone, kopiert etter ein havarert, men intakt RQ-170 Sentinel-drone frå USA, blir paradert i gatene i Teheran 24. september.

Foto: Majid Asgaripour / Reuters / NTB

KommentarSamfunn

Knivbyte i Midtausten

Med det iranske missilåtaket mot Israel hevar Iran kniven direkte mot Israel.

Cecilie Hellestveit
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.

Alle foto: Håvard Rem

UtanriksSamfunn
Håvard Rem

Det blonde reservatet

PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.

UtanriksSamfunn
Ida Lødemel Tvedt

Ein lang marsj mot idiotveldet

NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.

Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB

KommentarSamfunn
Sigurd Arnekleiv Bækkelund

Politikk i grenseland

Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.

Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB

ØkonomiSamfunn

Pengegaloppen i ferjetoppen

Det står ei Norled-ferje her og ei Torghatten-ferje der – innstilte. Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.

Marita Liabø

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis