– Noreg har ein del å gå på
Norsk oljepolitikk lèt seg ikkje sameine med rapporten til Havpanelet, seier forskingssjef Peter Haugan.
peranders@dagogtid.no
– Det er alltid ein fare for å bli sjølvgod, og eg vil åtvare mot å fremje norsk havforvalting som ein modell for verda. Men det er ein del ting vi er gode på i Noreg, seier Peter Haugan.
Han er forskingssjef ved Havforskingsinstituttet og har leidd ekspertgruppa som står bak hovudrapporten til Havpanelet.
– Det er bra at Noreg lagar forvaltingsplanar for store havområde, som tek omsyn til at ulike næringar skal sameksistere. Vi er flinke til å dele data og snakke saman på tvers. Men vi har ein del å gå når det gjeld å gjere gode politiske val og bruke berekraft som kriterium. Kunnskap er berre eit verktøy, det er ikkje nok om dei politiske avgjerdene ikkje er gode. Vi kan bli betre til å gjere dei vala som er best for alle på lang sikt, ikkje berre det som tener nokre få aktørar på kort sikt.
Haugan var sjølv med på å formulere avsnitta om leiteboring til havs i hovudrapporten til Havpanelet, der forskarane slår fast at slik leiting ikkje er sameinleg med ein berekraftig havøkonomi.
– Når politikaren deler ut nye lisensar til leiteboring, går det ikkje saman med bodskapen i den rapporten dei bestilte. Men vi må sjå på arbeidet til forskarane i panelet som eit bidrag til politikkutvikling, det er ikkje eit minste felles multiplum av det som finst i dag. Eg kan ikkje seie meir enn at panelet har sagt sitt, seier Haugan.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
– Det er alltid ein fare for å bli sjølvgod, og eg vil åtvare mot å fremje norsk havforvalting som ein modell for verda. Men det er ein del ting vi er gode på i Noreg, seier Peter Haugan.
Han er forskingssjef ved Havforskingsinstituttet og har leidd ekspertgruppa som står bak hovudrapporten til Havpanelet.
– Det er bra at Noreg lagar forvaltingsplanar for store havområde, som tek omsyn til at ulike næringar skal sameksistere. Vi er flinke til å dele data og snakke saman på tvers. Men vi har ein del å gå når det gjeld å gjere gode politiske val og bruke berekraft som kriterium. Kunnskap er berre eit verktøy, det er ikkje nok om dei politiske avgjerdene ikkje er gode. Vi kan bli betre til å gjere dei vala som er best for alle på lang sikt, ikkje berre det som tener nokre få aktørar på kort sikt.
Haugan var sjølv med på å formulere avsnitta om leiteboring til havs i hovudrapporten til Havpanelet, der forskarane slår fast at slik leiting ikkje er sameinleg med ein berekraftig havøkonomi.
– Når politikaren deler ut nye lisensar til leiteboring, går det ikkje saman med bodskapen i den rapporten dei bestilte. Men vi må sjå på arbeidet til forskarane i panelet som eit bidrag til politikkutvikling, det er ikkje eit minste felles multiplum av det som finst i dag. Eg kan ikkje seie meir enn at panelet har sagt sitt, seier Haugan.
Fleire artiklar
Butikkvindauge i Worth Avenue i Palm Beach i Florida.
Alle foto: Håvard Rem
Det blonde reservatet
PALM BEACH: Krig og folkevandring verkar inn på alle vestlege val. Eit amerikansk presidentval kan verka andre vegen òg.
Lewis Lapham på Lapham’s Quarterly-kontoret ved Union Square på Manhattan.
Ein lang marsj mot idiotveldet
NEW YORK: Sett frå minnestunda for Lewis Lapham ser den politiske dagsordenen i USA mindre ny ut.
VINNAREN: På søndag vart Herbert Kickls Fridomsparti (FPÖ) for første gongen største parti i det austerrikske parlamentsvalet. Får partiet makt, vil dei jobbe for å oppheve sanksjonar mot Russland.
Foto: Lisa Leutner / Reuters/ NTB
Politikk i grenseland
Austerrikarane ser på seg sjølv som ein fredsnasjon. Likevel røystar ein tredel på prorussiske høgrepopulistar.
Eldspåsetting og steinkasting i Ramels veg i Rosengård i Malmö. Ivar Hippe har intervjua innbyggarar i utsette bydelar i Vest-Sverige.
Foto: Johan Nilsson / TT / AP / NTB
– Det kjem til å bli stygt
Ivar Hippe fekk lyst til å sjå nærmare på dei svenske tilstandane. Etter tre års arbeid er Sverige 2024: Beretninger om et land i krise her. Staten må ta styring, seier han.
Yrka med det høgste sjukefråværet er kvinnedominerte med relasjonelt arbeid og høge emosjonelle krav, skriv Lill Sverresdatter Larsen.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Langvarig overbelastning gir rekordhøyt sykefravær
«Vi har lenge drevet en dugnad for å holde skuta flytende.»