Norsk sjølvforsvar for Irak i Syria
Det norske militærengasjementet i Syria er trygt folkerettsleg forankra, meiner Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Den folkerettslege grunngjevinga for den norske involveringa i Syria-krigen er både pussig, kompleks og omstridd. Regjeringa har definert opplæringa av syriske krigarar som eit bidrag til forsvaret av Irak, fordi IS også har okkupert irakisk territorium, inkludert millionbyen Mosul. Og fordi den syriske regjeringa ikkje har klart å stogge aktivitetane til IS i Syria, hevdar den norske regjeringa at det er legitimt for andre land å forsvare Irak ved å angripe IS også på syrisk territorium. Fleire har reist tvil om denne legitimeringa, mellom anna jussprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein. Dersom norske styrkar har gått inn i Syria, er det berre i tråd med folkeretten «i den grad norske styrker bekjemper styrker som angriper Irak», sa Ulfstein til Dagbladet 22. mai.
I dag, når IS er på retrett i både Syria og Irak, er dette svært diskutabelt. Men det er heilt klart at folkeretten ikkje legitimerer kamp mot den syriske regjeringshæren eller Assads allierte. Det understrekar òg spesialrådgjevar Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i eit e-postintervju med Dag og Tid.
– Vi bidreg med personell til trening, rådgiving og støtte til lokale syriske, sunniarabiske grupper i deira kamp mot ISIL. Det er ein føresetnad at kampen er retta mot ISIL, og ikkje regimet eller støttespelarane deira, skriv Frisch.
– Den siste tida har USA skote ned iranske dronar og eit syrisk jagarfly, og dei har bomba militærkonvoiar med Assad-allierte styrkar. Korleis endrar dette premissa for den kampen mot IS som Noreg er deltakar i?
– Det norske militære bidraget er trygt folkerettsleg forankra. Den folkerettslige vurderinga har ikkje endra seg sidan Norge vedtok å sende soldatar til denne delen av operasjon Inherent Resolve.
– Om den USA-leidde styrken blir trekt inn i vidare kampar mot den syriske hæren, Iran eller andre Assad-allierte, har vel dei norske soldatane hamna i ein heilt anna type krig enn den deltakinga i kampen mot IS som Stortinget godkjende i fjor sommar?
– Nei.
– Om premissa for den norske involveringa i Syria endrar seg dramatisk på dette viset, og ikkje lenger er legitimert av noko vedtak i Stortinget, bør vel dei norske soldatane trekkast ut?
– Ja, skriv Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den folkerettslege grunngjevinga for den norske involveringa i Syria-krigen er både pussig, kompleks og omstridd. Regjeringa har definert opplæringa av syriske krigarar som eit bidrag til forsvaret av Irak, fordi IS også har okkupert irakisk territorium, inkludert millionbyen Mosul. Og fordi den syriske regjeringa ikkje har klart å stogge aktivitetane til IS i Syria, hevdar den norske regjeringa at det er legitimt for andre land å forsvare Irak ved å angripe IS også på syrisk territorium. Fleire har reist tvil om denne legitimeringa, mellom anna jussprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein. Dersom norske styrkar har gått inn i Syria, er det berre i tråd med folkeretten «i den grad norske styrker bekjemper styrker som angriper Irak», sa Ulfstein til Dagbladet 22. mai.
I dag, når IS er på retrett i både Syria og Irak, er dette svært diskutabelt. Men det er heilt klart at folkeretten ikkje legitimerer kamp mot den syriske regjeringshæren eller Assads allierte. Det understrekar òg spesialrådgjevar Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i eit e-postintervju med Dag og Tid.
– Vi bidreg med personell til trening, rådgiving og støtte til lokale syriske, sunniarabiske grupper i deira kamp mot ISIL. Det er ein føresetnad at kampen er retta mot ISIL, og ikkje regimet eller støttespelarane deira, skriv Frisch.
– Den siste tida har USA skote ned iranske dronar og eit syrisk jagarfly, og dei har bomba militærkonvoiar med Assad-allierte styrkar. Korleis endrar dette premissa for den kampen mot IS som Noreg er deltakar i?
– Det norske militære bidraget er trygt folkerettsleg forankra. Den folkerettslige vurderinga har ikkje endra seg sidan Norge vedtok å sende soldatar til denne delen av operasjon Inherent Resolve.
– Om den USA-leidde styrken blir trekt inn i vidare kampar mot den syriske hæren, Iran eller andre Assad-allierte, har vel dei norske soldatane hamna i ein heilt anna type krig enn den deltakinga i kampen mot IS som Stortinget godkjende i fjor sommar?
– Nei.
– Om premissa for den norske involveringa i Syria endrar seg dramatisk på dette viset, og ikkje lenger er legitimert av noko vedtak i Stortinget, bør vel dei norske soldatane trekkast ut?
– Ja, skriv Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?
Papiravisa