Norsk sjølvforsvar for Irak i Syria
Det norske militærengasjementet i Syria er trygt folkerettsleg forankra, meiner Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Den folkerettslege grunngjevinga for den norske involveringa i Syria-krigen er både pussig, kompleks og omstridd. Regjeringa har definert opplæringa av syriske krigarar som eit bidrag til forsvaret av Irak, fordi IS også har okkupert irakisk territorium, inkludert millionbyen Mosul. Og fordi den syriske regjeringa ikkje har klart å stogge aktivitetane til IS i Syria, hevdar den norske regjeringa at det er legitimt for andre land å forsvare Irak ved å angripe IS også på syrisk territorium. Fleire har reist tvil om denne legitimeringa, mellom anna jussprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein. Dersom norske styrkar har gått inn i Syria, er det berre i tråd med folkeretten «i den grad norske styrker bekjemper styrker som angriper Irak», sa Ulfstein til Dagbladet 22. mai.
I dag, når IS er på retrett i både Syria og Irak, er dette svært diskutabelt. Men det er heilt klart at folkeretten ikkje legitimerer kamp mot den syriske regjeringshæren eller Assads allierte. Det understrekar òg spesialrådgjevar Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i eit e-postintervju med Dag og Tid.
– Vi bidreg med personell til trening, rådgiving og støtte til lokale syriske, sunniarabiske grupper i deira kamp mot ISIL. Det er ein føresetnad at kampen er retta mot ISIL, og ikkje regimet eller støttespelarane deira, skriv Frisch.
– Den siste tida har USA skote ned iranske dronar og eit syrisk jagarfly, og dei har bomba militærkonvoiar med Assad-allierte styrkar. Korleis endrar dette premissa for den kampen mot IS som Noreg er deltakar i?
– Det norske militære bidraget er trygt folkerettsleg forankra. Den folkerettslige vurderinga har ikkje endra seg sidan Norge vedtok å sende soldatar til denne delen av operasjon Inherent Resolve.
– Om den USA-leidde styrken blir trekt inn i vidare kampar mot den syriske hæren, Iran eller andre Assad-allierte, har vel dei norske soldatane hamna i ein heilt anna type krig enn den deltakinga i kampen mot IS som Stortinget godkjende i fjor sommar?
– Nei.
– Om premissa for den norske involveringa i Syria endrar seg dramatisk på dette viset, og ikkje lenger er legitimert av noko vedtak i Stortinget, bør vel dei norske soldatane trekkast ut?
– Ja, skriv Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Den folkerettslege grunngjevinga for den norske involveringa i Syria-krigen er både pussig, kompleks og omstridd. Regjeringa har definert opplæringa av syriske krigarar som eit bidrag til forsvaret av Irak, fordi IS også har okkupert irakisk territorium, inkludert millionbyen Mosul. Og fordi den syriske regjeringa ikkje har klart å stogge aktivitetane til IS i Syria, hevdar den norske regjeringa at det er legitimt for andre land å forsvare Irak ved å angripe IS også på syrisk territorium. Fleire har reist tvil om denne legitimeringa, mellom anna jussprofessor og folkerettsekspert Geir Ulfstein. Dersom norske styrkar har gått inn i Syria, er det berre i tråd med folkeretten «i den grad norske styrker bekjemper styrker som angriper Irak», sa Ulfstein til Dagbladet 22. mai.
I dag, når IS er på retrett i både Syria og Irak, er dette svært diskutabelt. Men det er heilt klart at folkeretten ikkje legitimerer kamp mot den syriske regjeringshæren eller Assads allierte. Det understrekar òg spesialrådgjevar Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet i eit e-postintervju med Dag og Tid.
– Vi bidreg med personell til trening, rådgiving og støtte til lokale syriske, sunniarabiske grupper i deira kamp mot ISIL. Det er ein føresetnad at kampen er retta mot ISIL, og ikkje regimet eller støttespelarane deira, skriv Frisch.
– Den siste tida har USA skote ned iranske dronar og eit syrisk jagarfly, og dei har bomba militærkonvoiar med Assad-allierte styrkar. Korleis endrar dette premissa for den kampen mot IS som Noreg er deltakar i?
– Det norske militære bidraget er trygt folkerettsleg forankra. Den folkerettslige vurderinga har ikkje endra seg sidan Norge vedtok å sende soldatar til denne delen av operasjon Inherent Resolve.
– Om den USA-leidde styrken blir trekt inn i vidare kampar mot den syriske hæren, Iran eller andre Assad-allierte, har vel dei norske soldatane hamna i ein heilt anna type krig enn den deltakinga i kampen mot IS som Stortinget godkjende i fjor sommar?
– Nei.
– Om premissa for den norske involveringa i Syria endrar seg dramatisk på dette viset, og ikkje lenger er legitimert av noko vedtak i Stortinget, bør vel dei norske soldatane trekkast ut?
– Ja, skriv Birgitte Frisch i Forsvarsdepartementet.
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.