JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

ØkonomiSamfunn

«Noe bedre enn normalt»

Det er hard konkurranse om bankkundane, meiner Finans Norge.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Tom Staavi i Finans Norge.

Tom Staavi i Finans Norge.

Foto: CF-Wesenberg

Tom Staavi i Finans Norge.

Tom Staavi i Finans Norge.

Foto: CF-Wesenberg

2807
20240322
2807
20240322

peranders@dagogtid.no

Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.

«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»

Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.

«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.

– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.

«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»

– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?

«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.

– Låge marginar

Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.

«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»

– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?

«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

peranders@dagogtid.no

Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.

«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»

Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.

«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.

– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.

«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»

– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?

«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.

– Låge marginar

Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.

«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»

– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?

«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro
Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Sju menn fortel sju historier knytte saman av musikk og ein fellesskap om det å ikkje høyre til.

Foto: Den Nationale Scene

TeaterMeldingar

«Som få evnar Frode Grytten å skildre menn som av ymse grunnar fell utanfor.»

Jan H. Landro
Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Det er nærare eitt år sidan klima- og miljøminister Espen Barth Eide fekk rapporten frå leiaren i Genteknologiutvalet, Anna Wargelius, men er vi noko nærare å skjøne kva han handlar om?

Foto: Javad Parsa / NTB

KommentarSamfunn
Siri Helle

«Visste du at vi held på å tillate bruk og omsetning av genmodifiserte organismar i Noreg?»

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Barnelege og stipendiat Joel Selvakumar er kritisk til fleire artiklar Dag og Tid har publisert om seinfølger av covid-19.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
JoelSelvakumar

Einsidig om seinfølger

Risikoen for seinfølger etter covid-19 har falle dramatisk, og det er ikkje grunn til å tru at han aukar med gjentatte infeksjonar

Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.

Katja Oskamp er fødd i Leipzig og voks opp i Berlin. Ho studerte teatervitskap og arbeidde som teaterregissør før ho vart forfattar.

Foto: Paula Winkler

BokMeldingar
Hilde Vesaas

«Oskamps aksept og varme smittar, og vi les med interesse om inngrodde neglar og hammartær.»

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

Foto: Scanpix / NTB

KommentarSamfunn

Den handleføre mystikaren

Dag Hammarskjöld var den andre generalsekretæren i FN, frå 1953 til sin død, etterfølgjaren til Trygve Lie. Filmen som går om livet hans no, der Mikael Persbrandt spelar Hammarskjöld, vekkjer han til live på ein både kjenslevar og realistisk måte.

Bernt Hagtvet
FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld fotografert saman med Kongos statsminister Patrice Lumumba.

Foto: Scanpix / NTB

KommentarSamfunn

Den handleføre mystikaren

Dag Hammarskjöld var den andre generalsekretæren i FN, frå 1953 til sin død, etterfølgjaren til Trygve Lie. Filmen som går om livet hans no, der Mikael Persbrandt spelar Hammarskjöld, vekkjer han til live på ein både kjenslevar og realistisk måte.

Bernt Hagtvet

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis