«Noe bedre enn normalt»
Det er hard konkurranse om bankkundane, meiner Finans Norge.
Tom Staavi i Finans Norge.
Foto: CF-Wesenberg
Les også
Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen (t.v) og finansdirektør Ida Lerner på veg inn for å presentere resultatet for 4. kvartal i fjor. DNB hadde i fjor det største overskotet nokon gong. Braathen kunne gle seg over ei årsløn på nesten 16 millionar.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ei god tid for banksjefar
Les også
Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen (t.v) og finansdirektør Ida Lerner på veg inn for å presentere resultatet for 4. kvartal i fjor. DNB hadde i fjor det største overskotet nokon gong. Braathen kunne gle seg over ei årsløn på nesten 16 millionar.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ei god tid for banksjefar
peranders@dagogtid.no
Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.
«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»
Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.
«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.
– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.
«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»
– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?
«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.
– Låge marginar
Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.
«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»
– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?
«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
peranders@dagogtid.no
Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.
«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»
Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.
«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.
– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.
«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»
– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?
«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.
– Låge marginar
Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.
«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»
– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?
«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.
Les også
Konsernsjef i DNB Kjerstin Braathen (t.v) og finansdirektør Ida Lerner på veg inn for å presentere resultatet for 4. kvartal i fjor. DNB hadde i fjor det største overskotet nokon gong. Braathen kunne gle seg over ei årsløn på nesten 16 millionar.
Foto: Gorm Kallestad / NTB
Ei god tid for banksjefar
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.