Per Anders Todal

peranders@dagogtid.no

Det stemmer ikkje at konkurransen i den norske bankmarknaden ikkje fungerer, skriv Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge på e-post.

«Konkurransen i bankmarkedet er hard. Markedskonsentrasjonen er lav, sammenlignet med Nederland, Finland, Sverige og Danmark er utlånsmarginen for boliglån lavest i Norge, det er mer dynamikk blant kundene i lånemarkedet enn i disse landene og bankene i Norge er blant de mest kostnadseffektive. Alt dette indikerer en sterk konkurranse.»

Staavi viser òg til at Finanstilsynet seier at bankkonkurransen i Noreg fungerer.

«Milliardoverskuddene må ses i sammenheng med den betydelige kapitalen bankene har vært pålagt å bygge opp. Og disse størrelsene sett sammen, viser et bilde av en utvikling der resultatene i 2023 var noe bedre enn normalt, men vi kommer fra en periode der resultatene var lavere enn normalt», skriv Staavi.

– Bankane gjev òg rause utbyte til eigarane. DNB betalte ut 24,7 milliardar for 2023.

«Ja, det er riktig. Utbytte til eierne må stå i forhold til den kapitalen eieren har satt av. Når egenkapitalen er et svært høyt milliardtall, vil også normalavkastning på egenkapitalen være et høyt milliardtall.»

– «Det kan ha blitt etablert en felles forståelse bankene imellom om et samlingspunkt for rentenivået», skreiv Konkurransetilsynet i 2015. Er det ein stillteiande overenskomst om kor rentenivået bør ligge?

«Nei. Det er 120 aktører i næringen hvor så godt som alle har ambisjoner om å vokse. Det leder til hard konkurranse», skriv Tom Staavi.

– Låge marginar

Også Øystein Kløvstad Langberg, kommunikasjonssjef i DNB, meiner konkurransen i den norske bankmarknaden er hard. «For tiden opplever vi svært stor konkurranse på vår utlånsvirksomhet, særlig på boliglån. Vår utlånsmargin (gjennomsnittlig utlånsrente – minus markedets finansieringskostnad) er på historisk lave nivåer», skriv Langberg.

«DNB og andre banker har hatt gode resultater de siste årene, men vi har også vært igjennom en veldig spesiell tid med 14 rentehevinger på litt over to år. I et lengre perspektiv har ikke norske banker har hatt høyere egenkapitalavkastning enn resten av norsk næringsliv.»

– Når styringsrenta stig, set ikkje DNB opp innskotsrenta og lånerenta i same takt. Kan de ikkje setje opp begge rentene samtidig?

«Det er ikke noen automatikk i at innskuddsrentene og utlånsrentene alltid skal økes eller senkes like mye. Under pandemien kuttet Norges Bank for eksempel styringsrenten til null. Da ville kundene fått negative renter på innskuddskontoene sine om DNB skulle senket innskuddsrentene like mye som sentralbanken kuttet sin rente. Det skjedde i noen land, men DNB valgte da holde igjen på kuttene», skriv Langberg.