Offentleglova

Vidar Ystad

vidar@dagogtid.no

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen Jan Fridthjof Bernt reagerer kvast på Finansdepartementets handtering av denne saka. Bernt er svært nøgd med fråsegna frå Sivilombodet.

– Ombodet set skapet på plass og korrigerer den lovstridige praksisen som har utvikla seg i departementa, seier Bernt til Dag og Tid.

Han går også sterkt imot framlegget som Justisdepartementet sende ut før påske for å stramme inn innsynsretten i offentleglova, eit framlegg som nettopp tek sikte på å gjere lovleg det Finansdepartementet her har gjort. Han meiner det nå er brei mobilisering i embetsverket for å slå tilbake offensiven frå Sivilombodet på grunnlag av innsynskrava til Dag og Tid.

– Dette er openbert ein reaksjon på at Sivilombodet, som svar på klagen frå Dag og Tid, nok ein gong påpeikar klare brot i forståinga av og etterlevinga av reglane om innsynsrett i offentleglova som departementa driv med. Igjen ser vi at restar av den gamle embetsmannskulturen sit tjukt i veggane i Justisdepartementet. Det er trist om eit fagmiljø av flinke juristar lèt seg misbruke til å nytte den faglege kompetansen sin til å skjere tilbake og undergrave verknadene av lovgjevarens klare val – i lov og grunnlov – av innsynsrett som grunnprinsipp for norsk forvaltning, seier Bernt.

– Det er nærliggande å sjå forslaget til endring av reglane om journalføring og omtale av interne dokument som embetsverkets omkamp mot sentrale verdimessige premissar for reglane i offentleglova. I ein situasjon der vi ser stadig fleire døme på sviktande tillit til embetsverk og politisk leiing, treng vi meir og ikkje mindre innsyn i forvaltningsmessige og politiske prosessar, seier Bernt.

– Denne øvinga frå Justisdepartementet si side illustrerer at det er eit sterkt behov for at regjeringa nå set i gang ei ny fagleg uavhengig utgreiing av offentleglova som avspeglar ei heilskapleg evaluering av lova, i tråd med det som vart førespegla då lova vart vedteken.

Professor Bernt har nå sendt ei høyringsfråsegn til Justisdepartementet om lovframlegget. Han ser lovframlegget som «uttrykk for ønske om å begrense muligheten for demokratisk kontroll og kritikk av forvaltningens saksbehandling».

«Jeg har merket meg at departementet fremhever behovet for å skjerme ’den frie, interne meningsutvekslingen i organet’. Hensynet til den frie meningsutvekslingen i det samfunnet departementet skal opptre på vegne av, nevnes overhodet ikke, og heller ikke behovet for å kunne få innsyn i premissene for de avgjørelser som treffes der. Muligheten for å kunne be om slikt innsyn kan være avgjørende viktig som kvalitetskontroll av saksbehandling og vedtak, både under avgjørelsesprosessen og ved etterfølgende rettslig eller politisk kontroll av dette», skriv Bernt mellom anna.