Eg håpar dei i alle fall trudde på det sjølv, den raudgrøne regjeringa som kom med forslaget: at DAB-radioen skulle vere meir lønsam og meir effektiv, og at han kom til å mangedoble kanalkapasiteten og gje større mangfald for lyttarane.

Berre Frp sa nei i Stortinget. Alle dei andre sa ja til at Noreg skulle satse på det ingen andre land hadde prøvd før.

Som eit resultat har vi sete i heimen vestpå i sommar utan FM-nett, men med to nye DAB-radioar som tek inn lyd berre tidvis. NRK Alltid Nyheter har kome sporadisk, EKKO har sendt halve setningar og NRK Urørt er uhøyrt.

Bror min, som er bonde, skaffa seg nytt hørselsvern med DAB-mottak. Han gjekk for øyreklokkene som skulle vere best, sjølv om prisen på dei svara til slakteinntektene for meir enn tre lam. Han ønskte å kunne høyre radio heile dagen no som før. Det kan han også, med mindre han går inn i fjøset, der betongen er ein for tjukk bøyg for dei digitale signala.

Sjølv er eg blant dei som ikkje har skaffa DAB i bilen, sidan bilen er av typen som i løpet av relativt få år kjem til å vere verd mindre enn kva det kostar å installere radioen. Nyleg hadde eg såleis gleda av å køyre Stavanger–Oslo utan DAB. Det er fire fylke og fem timar med P4, Radio Norge og diverse lokalradioar, som alle i hovudsak spelar den same musikken igjen og igjen, berre avbrote av dei mange reklameinnslaga.

Eg hadde fortent ein premie. I staden fekk eg Siv Jensens oppmoding om å røyste Frp, og Høgre-reklamen som seier «Vi tror på Norge» – som alltid får meg til å lure på kva for andre slagordalternativ det stod mellom – fleire gonger i timen. Langs sørlandskysten sneik det seg to gonger også inn ein reklame med ei røyst som prøvde å forsikre om at «Ja, det går an å stemme KrF».

Dei raudgrøne høyrde eg ingenting frå, og det var kanskje like greitt. Hadde nokon på denne turen ymta frampå om at «Alle skal med» eller «Vi tror på hele Norge», hadde eg ringt Forbrukarrådet.

AU