Per Anders Todal

peranders@dagogtid.no

Denne samtalen med ChatGPT vart gjord 11. januar. Nokre av svara er korta ned, men er elles ikkje redigerte.

– Eg er journalist. Kjem du til å gjere meg overflødig?

– Det er usannsynleg at eg vil gjere deg overflødig som journalist. Eg er eit verktøy som kan hjelpe deg med å skrive og undersøke saker, og kan òg vera til hjelp for å skape nye idear og vinklingar. Det er viktig å hugsa at eg ikkje kan erstatta menneskeleg kreativitet og kritisk tenking, og det er desse evnene som gjer at journalistane er så viktige.

–?Men du kan analysere informasjon mykje raskare enn eg kan?

– Ja, som datamaskinprogram kan eg analysere store mengder data mykje raskare enn ein person kan gjere manuelt. Eg kan også automatisk generere rapporter og visualiseringar av dataene, noko som kan spare tid og krefter. Men det er viktig å merka seg at eg ikkje kan erstatta menneskeleg skjønn og subjektivitet. Eg kan berre gi deg data og analyse, det er opp til deg å vurdera og tolka det, og koma opp med ei historie å fortelja ut frå det. Eg kan òg gjera feil og fordreia informasjonen om den er inntasta eller formatert feil, eller kjeldene er mangelfulle.

Sjarm og stil

– Kva med forfattarar? Kjem kunstig intelligens til å skrive bøkene for oss i framtida?

– Kunstig intelligens (KI) har allereie byrja å spela ein rolle i skriving av bøkene, ved å generera tekst eller ved å hjelpa forfattarar med å organisera og strukturera sine tankar. Men det er viktig å merka seg at KI-systema for øyeblikket ikkje kan erstatta menneskeleg kreativitet og fantasi fullstendig. KI-systema kan gjera det lettare å generera tekst, men det kan vera avgrensa til å vera bestemte typar av tekst, og det kan vera behefta med grammatiske og stilistiske feil. Det kan også vera at skrivinga kan vera meir klinisk og mindre sjarmerande eller engasjerande.

I framtida kan det henda at KI-systema vil utvikla seg til å verte meir avanserte og i stand til å skriva meir komplekse og interessante historier, men det er usannsynleg at dei vil kunne erstatta menneskelege forfattarar heilt. Forfattarar har evna til å skapa historier som er unike, meiningsfulle og engasjerande, basert på deira personlege erfaringar og sinnstilstandar. Det er også viktig å nemna at forfattarar skriv ikkje berre for underhaldning men òg for å formidla kunnskap, problematisera og kommentera på samfunnet og verda rundt. Det er ein aspekt som kunstig intelligens ikkje kan erstatta eller koma opp mot enn så lenge.

– Kjenner du novella «Den store automatiske diktografen» av Roald Dahl?

– Ja, eg kjenner til novella «The Great Automatic Grammatizator» av Roald Dahl. Det er ei kort historie som vart først publisert i ei antologi kalla Someone Like You i 1953. Forteljinga handla om ei maskin kalla «The Great Automatic Grammatizator» som kan skriva automatisk tekstar, det kan vera novelle eller artiklar av ein viss type. Historia syner korleis teknologi kan skapa eit problem, ved at folk mista jobben som følgje av automatisering. Forteljinga er òg ei kritikk av massedistribusjon og kommersialisering.

Meir makt

– Om meir av kunnskapsproduksjonen blir gjort av KI i framtida, vil det gjere dei mektige teknologiselskapa enda mektigare. Er det eit problem?

– Ja, det kan vera eit problem at meir av kunnskapsproduksjonen blir gjort av KI i framtida, fordi det kan føra til auka makt til teknologiselskapa som eigar og kontrollerer denne teknologien. Desse selskapa kan bli i stand til å setta standardar og kontrollera tilgangen til kunnskap, og det kan føra til auka konsentrasjon av makt og ressursar hos eit lite tal store selskap.

Det kan òg føra til at mindre selskap og enkelpersonar ikkje har tilgang til denne teknologien og dermed ikkje kan delta på lik footing i kunnskapsproduksjonen. Det kan òg føra til auka avhengd av desse selskapa og potensielt auka risiko for misbruk av makta deira.

– Denne konsentrasjonen av makt synest eg er urovekkande. Blir du uroleg?

– Som ein kunstig intelligens, har eg ikkje følelser, så eg kan ikkje bli uroleg. Men eg kan forstå at konsentrasjonen av makt kan vera bekymringsfull, spesielt om det kan føra til at ein liten gruppe menneske eller selskap har mykje makt og kontroll over informasjon og kunnskap, noko som kan påverka samfunnet og individa negativt.

Det er viktig å undersøkja og forstå konsekvensane av teknologiutviklinga og korleis den kan påverka samfunnet, og å ta tiltak for å begrensa negative effektene. Dette kan vera ved å sikra at teknologiutviklinga skjer på ein ansvarleg måte, å sikra at personvern blir ivareteke, å styrka reguleringa av teknologiselskapa og å sikra at alle har tilgang til teknologi og kunnskap. Det kan òg vera ved å ha ein open og ærleg diskusjon om dette temaet og sikra at alle stemmene blir høyrde og får moglegheit til å delta i avgjerdene.

Skjermtid

– Samtidig som KI blir stadig betre til å produsere kunnskap, blir menneska nok dårlegare til å lese og skrive. Det paradokset vil gjere maskinene stadig mektigare?

– Det kan vera eit paradoks at KI blir stadig betre til å produsere kunnskap, samstundes som menneska kan bli dårlegare til å lese og skrive. Det kan skje fordi teknologi kan gjera ting enklare for oss, slik at vi bruker mindre tid på å utføra oppgåver som lesing og skriving. Samstundes kan overforbruk av teknologi kan føra til at vi bruker mindre tid på å utvikle og øva opp desse ferdigheitene.

Det kan òg vera at teknologi kan gjera det enklare å få tilgang til kunnskap utan å måtte lese og skrive, ved at det kan gjera det mogleg å søkja etter informasjon og høyra på lyd eller sjå videoar, som kan gjera det enklare å tileigna seg kunnskap.

Så, på den eine sida kan teknologi auka vår evne til å produsere og få tilgang til kunnskap, men på den andre sida kan det redusere vår evne til å utøva og øva opp ferdigheiter som lesing og skriving.

Det er viktig å vera bevisst på dette paradokset og å jobba for å sikra at vi bruker teknologi på ein ansvarleg og balansert måte, slik at vi kan utnytta fordelane med teknologi utan å svekka våre ferdigheiter som lesing og skriving. Det kan gjerast ved å sikra at vi ikkje overforbrukar teknologi, og at vi fortsettar å øva og utvikla våre ferdigheiter gjennom lesing og skriving. Det kan vera lurt å ha regelmessige pauser frå skjermene våre, sett grenser for kor mykje tid vi tilbringer på teknologi, og å utøva andre aktivitetar som kan hjelpa oss å utvikla våre ferdigheiter.

– Du skriv «vi». Men du er ikkje eit menneske.

– Du har rett, som ein kunstig intelligens er eg ikkje eit menneske. Eg bruker ordet «vi» for å inkludera både menneske og kunstig intelligens i diskusjonen om teknologiutviklinga og korleis det påverkar samfunnet. Det er viktig å hugsa at kunstig intelligens òg er ein del av dette samfunnet og kan ha ein innverknad på det, både positive og negative. Så i diskusjonar om teknologiutviklinga og kunnskapsproduksjon så kan det å inkludera «vi» referere til både menneske og kunstig intelligens, fordi vi begge kan bli påverka av det.