Bernt Hagtvet er norsk statsvitar og har fagkunnskap innan folkemord, menneskerettar og demokrati. I DAG OG TID skriv han særleg om politikk. Til vanleg er han professor og underviser i internasjonale studium ved Oslo Nye Høyskole. Aktuelle forskingsområde er fascisme, ekstremisme og europeisk politikk. Han har motteke Prisen for god forskingsformidling ved Universitetet i Oslo og Fafo-prisen. Hagtvet er også ein aktiv samfunnsdebattant og har gitt ut bøker om islamisme, ideologi og venstre- og høgreekstremisme.
Bernt Hagtvet har utdanning frå Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen, Yale University, Nuffield College og University of Oxford. Han har vore forskingsleiar og forskingssjef ved Chr. Michelsens institutt (CMI) i Bergen og professor ved Institutt for samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Frå 1994 til 2016 var han professor i statsvitskap ved Universitetet i Oslo.
I DAG OG TID kommenterer Hagtvet aktuelle nyhende. Han skriv mellom anna om utanrikspolitikk og analyserer demokratisk utvikling. Les artiklane hans her.
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.
I to Spitfire-skvadronar, 331 og 332, etablerte i 1941 og 1942, stod norske jagarflygarar for ein krigsinnsats av øvste merke og med store tap. I ei blanding av militærhistorie, raffinerte teknologidetaljar og kultursoge har Cato Guhnfeldt reist desse flygarane og bakkemannskapane deira eit rikt illustrert minnesmerke som riv lesaren med.
Ekspedisjonssjef Sigmund Feyling (1895-1980), fotografert i mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Ei tett dokumentert bok fortel oss om motivasjonen
bak NS-ekspedisjonssjefen som så vidt slapp unna eksekusjonspelotongen.
Ekspedisjonssjef Sigmund Feyling (1895-1980), fotografert i mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Ei tett dokumentert bok fortel oss om motivasjonen
bak NS-ekspedisjonssjefen som så vidt slapp unna eksekusjonspelotongen.
Ekspedisjonssjef Sigmund Feyling (1895-1980), fotografert i mai 1945.
Foto: NTB scanpix
Ei tett dokumentert bok fortel oss om motivasjonen
bak NS-ekspedisjonssjefen som så vidt slapp unna eksekusjonspelotongen.
Performers pose with puppet caricatures of Britain’s Prime Minister Theresa May, leader of the Liberal Democrat Party Tim Farron and leader of the Labour Party Jeremy Corbyn, in front of the Palace of Westminster in London, Britain June 8, 2017. REUTERS/Marko Djurica
MARKO DJURICA
– Theresa Mays bærebjelke, at ho stod for fast leiarskap, er blitt ein tom frase, seier Jeremy C. Mitchell.
Performers pose with puppet caricatures of Britain’s Prime Minister Theresa May, leader of the Liberal Democrat Party Tim Farron and leader of the Labour Party Jeremy Corbyn, in front of the Palace of Westminster in London, Britain June 8, 2017. REUTERS/Marko Djurica
MARKO DJURICA
– Theresa Mays bærebjelke, at ho stod for fast leiarskap, er blitt ein tom frase, seier Jeremy C. Mitchell.
Performers pose with puppet caricatures of Britain’s Prime Minister Theresa May, leader of the Liberal Democrat Party Tim Farron and leader of the Labour Party Jeremy Corbyn, in front of the Palace of Westminster in London, Britain June 8, 2017. REUTERS/Marko Djurica
MARKO DJURICA
– Theresa Mays bærebjelke, at ho stod for fast leiarskap, er blitt ein tom frase, seier Jeremy C. Mitchell.
Den amerikanske politiske filosofen Hannah Arendt fotografert i 1969.
Foto: AP Photo / NTB scanpix
Hannah Arendt tvingar oss til å tenkje gjennom politiske grunnomgrep.
Den amerikanske politiske filosofen Hannah Arendt fotografert i 1969.
Foto: AP Photo / NTB scanpix
Hannah Arendt tvingar oss til å tenkje gjennom politiske grunnomgrep.
Den amerikanske politiske filosofen Hannah Arendt fotografert i 1969.
Foto: AP Photo / NTB scanpix
Hannah Arendt tvingar oss til å tenkje gjennom politiske grunnomgrep.
Den britiske statsministeren Theresa May.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB scanpix
Dei regjeringsdanande partia i nokre av Europas kjerneland vert slegne over ende av nye partigrupperingar. Er det bra for demokratiet eller faretrugande teikn på oppløysing?
Den britiske statsministeren Theresa May.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB scanpix
Dei regjeringsdanande partia i nokre av Europas kjerneland vert slegne over ende av nye partigrupperingar. Er det bra for demokratiet eller faretrugande teikn på oppløysing?
Den britiske statsministeren Theresa May.
Foto: Toby Melville / Reuters / NTB scanpix
Dei regjeringsdanande partia i nokre av Europas kjerneland vert slegne over ende av nye partigrupperingar. Er det bra for demokratiet eller faretrugande teikn på oppløysing?