Mjølkeproduksjon
Vert ein kvotefri mjølkeproduksjon ein produksjon på meir kraftfôr?
Robotmjølk: 62,9 prosent av norske kyr vert no mjølka av ein robot.
Foto: Terje Bendiksby / NTB
Eg må innrømme at eg ikkje såg det komme: at Tine og Landbruksdirektoratet skulle late kumjølkbønder produsere så mykje mjølk dei vil i 2024.
Ikkje fordi eg ikkje var klar over at vi produserer for lite mjølk for tida. For Tine byrja 2024 med eit brak då NRK 12. januar sleppte nyhendet om at meierisamvirket hadde byrja å blande tysk mjølkepulver i yoghurten sin.
Nei, overraskinga kom av kor viktig kvoteordninga er – altså regelverket som heilt ned på gardsnivå avgrensar kor mykje mjølk kvar bonde kan produsere. Ordninga er laga for å sørgje for at det til kvar tid vert produsert høvelege mengder mjølk. Vert det overproduksjon, må bonden betale for det – slik han fram til no har måtta betale for å produsere fleire mjølkeliter enn han har kvote til: 4,90 kroner per liter har straffa vore. Men førre fredag fjerna Landbruksdirektoratet denne straffa, etter førespurnad frå marknadsregulatoren Tine.
Avgrensingar
Kvifor vågar dei dette? Ei årsak er nok at det er avgrensa kor mykje ein klarer å auke mjølkeproduksjonen på kort sikt. Frå ein kalv vert fødd, går det to år før han er ku som produserer mjølk: Ei kvige må vere eit år gamal før ho er utvaksen nok til sjølv å ta kalv, så går ho drektig i ni månader før ein ny kalv – og med det mjølka – dukkar opp.
«Om kyrne mjølkar stadig meir, mjølkar dei i alle høve meir på norsk gras.»
Og sjølv om ein bonde skulle vere så heldig å ha tilgang på fleire kyr, må bonden ha plass til dei i fjøset – og det må vere plass på mjølketanken til den ekstra mjølka kyrne produserer. I tillegg må kyrne ha noko å ete: Bonden må ha både mark å slå og høve til å oppbevare det ekstra fôret før han kan ta fleire kyr under vengene sine. Det gjeld òg om han satsar på å hente meir mjølk ut av dei kyrne som alt er i produksjon: Å fôre meir næringstett kan gje meir mjølk per ku.
Dette siste punktet er kanskje det mest spanande. Kva kjem til å skje med fôrsetelen til kua no når ho lever under fri produksjon? 2024-graset har alt byrja å vekse – mange stader er det alt slått ein fyrste gong – her er det avgrensa kva endringar bonden kan gjere.
Stikk i strid med kva ein kanskje skulle tru, hjelper det ikkje på mjølkemengda å sleppe kyr ut på beite. Snarare tvert om – fôret kyr får i fjøset, er så spesialisert og energitett at det er lite naturen kan stille opp med, og mjølkemengda har det med å gå ned når dyr matar seg sjølve på beite.
Eit fôrmiddel svarar likevel på alle desse utfordringane: kraftfôret. Kjem mjølkefrisleppet til å føre til at bruken av kraftfôr – basert på bortimot 50 prosent importerte råvarer – i Noreg går opp?
Alt det gode graset
Lat oss sjå korleis det står til fyrst. Som kjelde brukar vi i all hovudsak statistikksamlinga frå Kukontrollen 2023. Kukontrollen er informasjonssystemet til storfenæringa og inkluderer 97,7 prosent av norske kyr.
Tala som vert presenterte her, syner mange triste trendar for oss som er glade i norsk matproduksjon – sidan tusenårsskiftet er talet på mjølkebesetningar i Noreg desimert frå 20.493 bruk i år 2000 til 6499 i 2023, og talet på mjølkekyr er redusert med ein tredjedel frå drygt 300.000 til drygt 200.000. Men oversikta over kva kyrne produserer på, er hakket meir hyggeleg lesnad:
Oversikt over kor mykje kraftfôr det går med per produserte kilo mjølk, kom med på statistikken i 2011. Sidan den gong har kraftfôrbruken lege stabilt på mellom 29 og 31 kilo kraftfôr per 100 kilo mjølk – medan avdråtten per ku har auka frå 7303 kilo i 2011 til 7955 kilo i 2023 (dette talet er òg, truleg som fylgje av uvêret Hans, lågare enn føregåande år – toppen var i 2020 med 8020 kilo mjølk per årsku).
Med andre ord: Om kyrne mjølkar stadig meir, mjølkar dei iallfall meir på norsk, lokalprodusert gras og ikkje på langreist kraftfôr dyrka på jord som gjerne burde vore brukt til å produsere menneskemat.
Så lenge det varer. Å få opp mjølkeproduksjonen er naudsynt, men å gjere det på ein måte som fyrst og fremst gagnar dei kraftfôrviljuge, er eit kortsiktig tiltak. Lat oss håpe dei langsiktige planane for fleire kyr – helst i fleire fjøs – dukkar opp like raskt.
Siri Helle
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Eg må innrømme at eg ikkje såg det komme: at Tine og Landbruksdirektoratet skulle late kumjølkbønder produsere så mykje mjølk dei vil i 2024.
Ikkje fordi eg ikkje var klar over at vi produserer for lite mjølk for tida. For Tine byrja 2024 med eit brak då NRK 12. januar sleppte nyhendet om at meierisamvirket hadde byrja å blande tysk mjølkepulver i yoghurten sin.
Nei, overraskinga kom av kor viktig kvoteordninga er – altså regelverket som heilt ned på gardsnivå avgrensar kor mykje mjølk kvar bonde kan produsere. Ordninga er laga for å sørgje for at det til kvar tid vert produsert høvelege mengder mjølk. Vert det overproduksjon, må bonden betale for det – slik han fram til no har måtta betale for å produsere fleire mjølkeliter enn han har kvote til: 4,90 kroner per liter har straffa vore. Men førre fredag fjerna Landbruksdirektoratet denne straffa, etter førespurnad frå marknadsregulatoren Tine.
Avgrensingar
Kvifor vågar dei dette? Ei årsak er nok at det er avgrensa kor mykje ein klarer å auke mjølkeproduksjonen på kort sikt. Frå ein kalv vert fødd, går det to år før han er ku som produserer mjølk: Ei kvige må vere eit år gamal før ho er utvaksen nok til sjølv å ta kalv, så går ho drektig i ni månader før ein ny kalv – og med det mjølka – dukkar opp.
«Om kyrne mjølkar stadig meir, mjølkar dei i alle høve meir på norsk gras.»
Og sjølv om ein bonde skulle vere så heldig å ha tilgang på fleire kyr, må bonden ha plass til dei i fjøset – og det må vere plass på mjølketanken til den ekstra mjølka kyrne produserer. I tillegg må kyrne ha noko å ete: Bonden må ha både mark å slå og høve til å oppbevare det ekstra fôret før han kan ta fleire kyr under vengene sine. Det gjeld òg om han satsar på å hente meir mjølk ut av dei kyrne som alt er i produksjon: Å fôre meir næringstett kan gje meir mjølk per ku.
Dette siste punktet er kanskje det mest spanande. Kva kjem til å skje med fôrsetelen til kua no når ho lever under fri produksjon? 2024-graset har alt byrja å vekse – mange stader er det alt slått ein fyrste gong – her er det avgrensa kva endringar bonden kan gjere.
Stikk i strid med kva ein kanskje skulle tru, hjelper det ikkje på mjølkemengda å sleppe kyr ut på beite. Snarare tvert om – fôret kyr får i fjøset, er så spesialisert og energitett at det er lite naturen kan stille opp med, og mjølkemengda har det med å gå ned når dyr matar seg sjølve på beite.
Eit fôrmiddel svarar likevel på alle desse utfordringane: kraftfôret. Kjem mjølkefrisleppet til å føre til at bruken av kraftfôr – basert på bortimot 50 prosent importerte råvarer – i Noreg går opp?
Alt det gode graset
Lat oss sjå korleis det står til fyrst. Som kjelde brukar vi i all hovudsak statistikksamlinga frå Kukontrollen 2023. Kukontrollen er informasjonssystemet til storfenæringa og inkluderer 97,7 prosent av norske kyr.
Tala som vert presenterte her, syner mange triste trendar for oss som er glade i norsk matproduksjon – sidan tusenårsskiftet er talet på mjølkebesetningar i Noreg desimert frå 20.493 bruk i år 2000 til 6499 i 2023, og talet på mjølkekyr er redusert med ein tredjedel frå drygt 300.000 til drygt 200.000. Men oversikta over kva kyrne produserer på, er hakket meir hyggeleg lesnad:
Oversikt over kor mykje kraftfôr det går med per produserte kilo mjølk, kom med på statistikken i 2011. Sidan den gong har kraftfôrbruken lege stabilt på mellom 29 og 31 kilo kraftfôr per 100 kilo mjølk – medan avdråtten per ku har auka frå 7303 kilo i 2011 til 7955 kilo i 2023 (dette talet er òg, truleg som fylgje av uvêret Hans, lågare enn føregåande år – toppen var i 2020 med 8020 kilo mjølk per årsku).
Med andre ord: Om kyrne mjølkar stadig meir, mjølkar dei iallfall meir på norsk, lokalprodusert gras og ikkje på langreist kraftfôr dyrka på jord som gjerne burde vore brukt til å produsere menneskemat.
Så lenge det varer. Å få opp mjølkeproduksjonen er naudsynt, men å gjere det på ein måte som fyrst og fremst gagnar dei kraftfôrviljuge, er eit kortsiktig tiltak. Lat oss håpe dei langsiktige planane for fleire kyr – helst i fleire fjøs – dukkar opp like raskt.
Siri Helle
Fleire artiklar
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.
Etter nokre år er det ikkje like heitt mellom Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune).
Foto: Filmweb.no
«Regissør og manusforfattar Lilja Ingolfsdottir står for den mest klaustrofobiske filmen på lange tider – og ein av dei beste.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal