Spelar intelligentsiaen sjakk?
Filosofen Moses Mendelssohn spelar sjakk mot ein kristen leiar, Johann Kaspar Lavater, men sjakken er allegori for ein mykje større strid i Europa om jødisk gettomentalitet sist på 1700-talet.
Målarstykke av Moritz Daniel Oppenheim (utsnitt)
«Sjakk var opium for intelligentsiaen», skreiv ein amerikansk historikar, i ein parafrase av Lenin, om det sovjetiske sjakkeventyret. Men Sovjetunionen er (burde vera) historie, kva med sjakkverda i dag?
Temaet er sårt, så vi må vera presise. Wikipedia skriv at ein kan kalla andre for intellektuelle, men at berre ein idiot seier om seg sjølv at han er intellektuell. Som ein fransk filosof kunne ha sagt: «Eg er ein intellektuell, altså er eg (ein idiot)». Kor som er, vi må ha ein definisjon, sidan intellektuell og intelligent ikkje er det same. Definisjonen til den franske filosofen Sartre er lovande: «Ein intellektuell er ein som blandar seg med ting han ikkje har noko med.»
Ein annan bruksdefinisjon er at intellektuelle har interesse for litteratur, kultur, kunst og filosofi, altså ein typisk Dag og Tid-lesar.
Til overskrifta har eg fire svar/observasjonar.
Observasjon 1: Norske kjendisintellektuelle kan sjakk, og somme har gode resultat frå unge år, som sosiologane Dag Østerberg (juniornoregsmeister i 1956) og Rune Slagstad, historikaren Øystein Sørensen og ekstremismeforskaren Thomas Hegghammer. Den beste sjakkspelaren i denne professorgjengen er den meir ukjende Beckett-forskaren Erik Tonning frå Bergen, som nådde nesten elitenivå før han brende sjakkbrikkene på bålet.
Det er interessant kvifor dei slutta (observasjon 2): Dei lika ikkje konkurransen; sjakk er ikkje fint nok. Tre unnatak som framleis spelar (alle litt under meisternivå), er historikarane Tor Egil Førland og Kjetil Jakobsen og filologen Ernst Håkon Jahr.
Observasjon 3: Det var fleire intellektuelle i sjakken før Carlsen og andre gjorde sjakk til (e-)sport. Den største intellektuelle før krigen var verdsmeister og universalgeni Emanuel Lasker (filosof og matematikar), medan Mikhail Tal og Garri Kasparov er døme på verdsmeistrar som har russisk litteratur under huda.
Den siste observasjonen er at den typiske intellektuelle toppspelaren kjem frå det postsovjetiske området, som russaren Petr Svidler og armenaren Levon Aronjan. Kasparov har ei intellektuell forklaring: I russiske val er reglane uklare, men resultatet kjent; i sjakk er det omvendt: reglane er klare og resultatet ukjent. Så sjakk er ein interessant arena for intelligentsiaen.
I Noreg er sjakk berre ein hobby for intelligentsiaen; samfunnet er meir interessant.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Sjakk var opium for intelligentsiaen», skreiv ein amerikansk historikar, i ein parafrase av Lenin, om det sovjetiske sjakkeventyret. Men Sovjetunionen er (burde vera) historie, kva med sjakkverda i dag?
Temaet er sårt, så vi må vera presise. Wikipedia skriv at ein kan kalla andre for intellektuelle, men at berre ein idiot seier om seg sjølv at han er intellektuell. Som ein fransk filosof kunne ha sagt: «Eg er ein intellektuell, altså er eg (ein idiot)». Kor som er, vi må ha ein definisjon, sidan intellektuell og intelligent ikkje er det same. Definisjonen til den franske filosofen Sartre er lovande: «Ein intellektuell er ein som blandar seg med ting han ikkje har noko med.»
Ein annan bruksdefinisjon er at intellektuelle har interesse for litteratur, kultur, kunst og filosofi, altså ein typisk Dag og Tid-lesar.
Til overskrifta har eg fire svar/observasjonar.
Observasjon 1: Norske kjendisintellektuelle kan sjakk, og somme har gode resultat frå unge år, som sosiologane Dag Østerberg (juniornoregsmeister i 1956) og Rune Slagstad, historikaren Øystein Sørensen og ekstremismeforskaren Thomas Hegghammer. Den beste sjakkspelaren i denne professorgjengen er den meir ukjende Beckett-forskaren Erik Tonning frå Bergen, som nådde nesten elitenivå før han brende sjakkbrikkene på bålet.
Det er interessant kvifor dei slutta (observasjon 2): Dei lika ikkje konkurransen; sjakk er ikkje fint nok. Tre unnatak som framleis spelar (alle litt under meisternivå), er historikarane Tor Egil Førland og Kjetil Jakobsen og filologen Ernst Håkon Jahr.
Observasjon 3: Det var fleire intellektuelle i sjakken før Carlsen og andre gjorde sjakk til (e-)sport. Den største intellektuelle før krigen var verdsmeister og universalgeni Emanuel Lasker (filosof og matematikar), medan Mikhail Tal og Garri Kasparov er døme på verdsmeistrar som har russisk litteratur under huda.
Den siste observasjonen er at den typiske intellektuelle toppspelaren kjem frå det postsovjetiske området, som russaren Petr Svidler og armenaren Levon Aronjan. Kasparov har ei intellektuell forklaring: I russiske val er reglane uklare, men resultatet kjent; i sjakk er det omvendt: reglane er klare og resultatet ukjent. Så sjakk er ein interessant arena for intelligentsiaen.
I Noreg er sjakk berre ein hobby for intelligentsiaen; samfunnet er meir interessant.
Atle Grønn
Atle Grønn er internasjonal meister i sjakk.
Fleire artiklar
Tekniske problem mellom Carlsen og Niemann.
Foto: Chess.com
Skandaleduellen
«Før Speed Chess Championship var eg 'gira'. Dette var så spanande som moderne sjakk kan vera.»
Kor mykje skal den enkelte forelder ha å seie over barnet? Spørsmålet er til vurdering når barnelova skal oppdaterast.
Foto: Sara Johannessen Meek / NTB
Flytterett eller vetorett?
Skal mor eller far kunne ta med seg barna og flytte langt bort etter eit samlivsbrot? Barne- og familiedepartementet vil gjere det vanskelegare for fleire, men møter motstand.
Den norske komponisten Sigurd Lie (1871–1904).
Klår kulokk
Der er både norsk og tysk nasjonalromantikk i Sigurd Lies romansar.
Gulrotsuppe med eit dryss graslauk og olivenolje.
Foto: Dagfinn Nordbø
Suppehimmelen
«Eg skjønar meg ikkje på kakebakst, for oppskriftene er så biskopstrenge, dei har lite slingringsmon for kreative påhitt.»
Jasmine Trinca i hovudrolla som Maria Montessori, som med ein ny pedagogikk la grunnlaget for montessoriskular over heile verda.
Foto: Another World Entertainment
Traust revolusjon
Det er null nytt i filmen om nyskapingane til Maria Montessori.