Høgst uklart resultat
Korleis vil det gå med Storbritannia etter brexit? Norske Nei til EU er optimistar og jublar for avtalen og den britiske utmeldinga. «Great, Britain», står det i desse dagar med stor skrift på eit britisk flagg på nettsida til Nei til EU, samstundes som dei «ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen».
Men kva som vert resultatet for Storbritannia på sikt, er høgst uklart. Storbritannia vil framleis kunna tiltrekkja seg gode folk og mykje pengar. Og det er på mange måtar fascinerande og modig at dei går ut av EU. Det syner kraft og sjølvtillit, i stil med dei to norske folkerøystingane, som rett nok vart varig undergravne med EØS-avtalens demokratiske underskot.
Men er det lurt av britane? Vil brexit tena den store delen av folket og sikra dei arbeid? Det er mindre sikkert. For utan medlemskapen i EU vert det no langt meir krunglete og kostnadskrevjande for britane å selja varene sine i EU.
For dei har jo ikkje ein EØS-avtale, som Noreg har, som gjer samarbeidet føreseieleg og bidreg til at Noreg klarer seg økonomisk godt utanfor. Den britiske eksportindustrien til EU vil no oppleva ein endå tøffare kvardag. For å klara seg er faren no stor for at den britiske industrien litt etter litt må redusera lønene og miljøkrava sine for å vega opp kostnadene ved å stå utanfor EU.
Og kva gjer skottane som ønskjer EU-medlemskap? Og kva skjer med Nord-Irland? Og korleis vil den britiske utmeldinga påverka Europas evne til å stå saman om politiske utfordringar i framtida?
Det er altfor mykje som er usikkert. Difor er det eit modig standpunkt Nei til EU har teke. Det verkar som om dei har overført for mange av dei norske nei-argumenta til den britiske debatten. Men den norske røyndomen er av liten interesse for Storbritannia.
Og ser ein berre på dei norske interessene, ville vi ha vore mest tente med at britane held fram som EU-medlemer. Då hadde vi sloppe ein bilateral avtale med Storbritannia, samstundes som britane hadde halde fram med å motarbeida ei føderalisering av EU. Det går fint an å vera mot norsk medlemskap, men for britisk.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Korleis vil det gå med Storbritannia etter brexit? Norske Nei til EU er optimistar og jublar for avtalen og den britiske utmeldinga. «Great, Britain», står det i desse dagar med stor skrift på eit britisk flagg på nettsida til Nei til EU, samstundes som dei «ønsker avtalen mellom Storbritannia og EU velkommen».
Men kva som vert resultatet for Storbritannia på sikt, er høgst uklart. Storbritannia vil framleis kunna tiltrekkja seg gode folk og mykje pengar. Og det er på mange måtar fascinerande og modig at dei går ut av EU. Det syner kraft og sjølvtillit, i stil med dei to norske folkerøystingane, som rett nok vart varig undergravne med EØS-avtalens demokratiske underskot.
Men er det lurt av britane? Vil brexit tena den store delen av folket og sikra dei arbeid? Det er mindre sikkert. For utan medlemskapen i EU vert det no langt meir krunglete og kostnadskrevjande for britane å selja varene sine i EU.
For dei har jo ikkje ein EØS-avtale, som Noreg har, som gjer samarbeidet føreseieleg og bidreg til at Noreg klarer seg økonomisk godt utanfor. Den britiske eksportindustrien til EU vil no oppleva ein endå tøffare kvardag. For å klara seg er faren no stor for at den britiske industrien litt etter litt må redusera lønene og miljøkrava sine for å vega opp kostnadene ved å stå utanfor EU.
Og kva gjer skottane som ønskjer EU-medlemskap? Og kva skjer med Nord-Irland? Og korleis vil den britiske utmeldinga påverka Europas evne til å stå saman om politiske utfordringar i framtida?
Det er altfor mykje som er usikkert. Difor er det eit modig standpunkt Nei til EU har teke. Det verkar som om dei har overført for mange av dei norske nei-argumenta til den britiske debatten. Men den norske røyndomen er av liten interesse for Storbritannia.
Og ser ein berre på dei norske interessene, ville vi ha vore mest tente med at britane held fram som EU-medlemer. Då hadde vi sloppe ein bilateral avtale med Storbritannia, samstundes som britane hadde halde fram med å motarbeida ei føderalisering av EU. Det går fint an å vera mot norsk medlemskap, men for britisk.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.