Meir praktisk læring i skulen
Denne veka sende regjeringa ut på høyring framlegg til nye eksamensordningar for grunnskulen og vidaregåande skule.
Eitt av framlegga er å innføra eksamen i dei praktiske og estetiske faga i ungdomsskulen, altså faga kunst og handverk, musikk, gymnastikk og mat og helse. Regjeringa føreslår at eksamen skal gjennomførast som ein munnleg-praktisk eksamen med ein førebuingsdel.
Grunngjevinga er fin nok: å heva statusen til desse faga og å gje elevane høve til å syna kva dei kan i fleire fag enn dei som i dag er eksamensfag, som jo er teoretiske fag som matematikk, naturfag, språk og så bortetter.
Før var mat og helse det vi kalla skulekjøken, og gymnastikk var gymnastikk. To praktiske fag der ein laga mat på skulekjøkenet og dreiv nettopp med gymnastikk i gymnastikktimane. Jo, litt teori var det, men det var meir underordna.
I dag er det mykje meir vekt på lærebøker, fagplanar, kompetansemål og slikt. Mykje av gleda med faga er borte – alvoret pregar timane meir. Før fekk ein M eller 5 i gym om ein ikkje bråka, men stod på i timen, var aktiv med på sirkeltreninga og sprang det ein makta. No skal det i karaktersetjinga òg leggjast vekt på «kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer» og anna.
I staden for å teoretisera dessa faga endå meir, som vil verta resultatet om ein gjer dei til eksamensfag, burde ein ha gått andre vegen. Lær elevane å laga god og sunn kvardagsmat og la dei få arbeida med sag, kniv, høvel og alle slags reiskapar. Kutt ned på teorien og gje dei karakter etter innsats og deltaking gjennom året.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Denne veka sende regjeringa ut på høyring framlegg til nye eksamensordningar for grunnskulen og vidaregåande skule.
Eitt av framlegga er å innføra eksamen i dei praktiske og estetiske faga i ungdomsskulen, altså faga kunst og handverk, musikk, gymnastikk og mat og helse. Regjeringa føreslår at eksamen skal gjennomførast som ein munnleg-praktisk eksamen med ein førebuingsdel.
Grunngjevinga er fin nok: å heva statusen til desse faga og å gje elevane høve til å syna kva dei kan i fleire fag enn dei som i dag er eksamensfag, som jo er teoretiske fag som matematikk, naturfag, språk og så bortetter.
Før var mat og helse det vi kalla skulekjøken, og gymnastikk var gymnastikk. To praktiske fag der ein laga mat på skulekjøkenet og dreiv nettopp med gymnastikk i gymnastikktimane. Jo, litt teori var det, men det var meir underordna.
I dag er det mykje meir vekt på lærebøker, fagplanar, kompetansemål og slikt. Mykje av gleda med faga er borte – alvoret pregar timane meir. Før fekk ein M eller 5 i gym om ein ikkje bråka, men stod på i timen, var aktiv med på sirkeltreninga og sprang det ein makta. No skal det i karaktersetjinga òg leggjast vekt på «kunnskap, erfaring og refleksjon for å gjennomføre ulike aktivitetsformer» og anna.
I staden for å teoretisera dessa faga endå meir, som vil verta resultatet om ein gjer dei til eksamensfag, burde ein ha gått andre vegen. Lær elevane å laga god og sunn kvardagsmat og la dei få arbeida med sag, kniv, høvel og alle slags reiskapar. Kutt ned på teorien og gje dei karakter etter innsats og deltaking gjennom året.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Familien Nerdrum ved garden i Stavern.
Foto: Agnete Brun / NRK
Ikkje alt er politikk
Politiseringa av Nerdrum-familien er påfallande i lys av kor upolitisk Nerdrum eigentleg er.
Torje Hommedal Knausgård tek mastergrad i fransk ved Universitetet i Oslo. Lea Marie Krona gjer det same i tysk. Dei har få å sitje i kollokviegruppe med.
Foto: Sigurd Arnekleiv Bækkelund
Framandspråka forsvinn
Tilgangen på framandspråk er større enn nokon gong. Likevel er det stadig færre som vil studere dei.
Teikning: May Linn Clement
Forgard i nord
Kan USA kome til å ta over Grønland med makt?
Rune Slagstad på veg inn til Finansdepartementet i november i fjor.
Foto: Dag og Tid
Fylgjene av konkurransestaten
Rune Slagstad syner korleis venstresida lenge har gløymt røtene og prinsippa sine. Der andre held seg til vande spor, gjenetablerer han vona om at vi kan finne ut av kva som er viktigast å diskutere.
Jean-Marie Le Pen døydde 7. januar, 96 år gamal.
Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB
Ein politisk krigar har falle
Jean-Marie Le Pen (1928–2025) vart ein nybrotsmann for all høgrepopulisme i dag.