Noreg ut av krigen
USA har vedteke å trekkja resten av militærstyrkane som er att i Afghanistan, ut av landet innan 11. september. Utanriksministeren i USA, Antony Blinken, meiner at USA og Nato no har oppnådd målet dei har sett seg, og at tida er inne for å trekkja seg ut.
Blinken, som var ein av pådrivarane for Libya-krigen under Obama-regjeringa, eig knapt skamvit når han kan seia noko slikt. Å prøva å vri oppsummeringa av denne mislukka krigen på ein slik måte er uansvarleg og i strid med det som har hendt i Afghanistan dei siste 20 åra.
USA, Nato og Noreg skulle aldri gått til krig mot Afghanistan i 2001, men avgrensa seg til å bomba festningane, holene og skjulestaden til Osama bin Laden og Al Qaida i Tora Bora i Afghanistan.
Når USA no trekkjer seg ut, vil Noreg gjera det same. For som utanriksminister Ine Eriksen Søreide seier: «Norge gikk inn i Afghanistan sammen med våre allierte, og vi vil trekke oss ut sammen.»
Det siste er sjølvsagt, det fyrste var eit stort mistak. Men det vil norske styresmakter aldri vedgå. Det er i og for seg forståeleg, for fleire norske soldatar har mista livet i Afghanistan, og då sit slike vedgåingar langt inne. Men som nasjon kan ikkje vi slå oss til ro med det når vi har delteke i ein krig i 20 år.
Det har vore gjort freistnader på å evaluera Noregs innsats i Afghanistan – som det såkalla Godal-utvalet i 2016. Men det kom det lite ute av. I oppfølginga av rapporten i Stortinget kom dåverande utanriksminister Børge Brende med frasar som «kvinners rettigheter i Afghanistan er blitt styrket» og det «finnes planer for å bekjempe korrupsjonen».
Når Noreg no snart er ute, og folket i Afghanistan trass i 20 års krig og enorme bistandsmidlar framleis lever med undertrykking og krig, må vi få gjort ei skikkeleg og truverdig evaluering av Noregs 20 år lange deltaking i krigen.
Men den kjem ikkje regjeringa, same kva parti ho er sett saman av, til å ta initiativet til. Difor må andre gjera det. Kva om Chr. Michelsens Institutt, NUPI og Institutt for fredsforskning gjekk saman og tok eit slikt initiativ?
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
USA har vedteke å trekkja resten av militærstyrkane som er att i Afghanistan, ut av landet innan 11. september. Utanriksministeren i USA, Antony Blinken, meiner at USA og Nato no har oppnådd målet dei har sett seg, og at tida er inne for å trekkja seg ut.
Blinken, som var ein av pådrivarane for Libya-krigen under Obama-regjeringa, eig knapt skamvit når han kan seia noko slikt. Å prøva å vri oppsummeringa av denne mislukka krigen på ein slik måte er uansvarleg og i strid med det som har hendt i Afghanistan dei siste 20 åra.
USA, Nato og Noreg skulle aldri gått til krig mot Afghanistan i 2001, men avgrensa seg til å bomba festningane, holene og skjulestaden til Osama bin Laden og Al Qaida i Tora Bora i Afghanistan.
Når USA no trekkjer seg ut, vil Noreg gjera det same. For som utanriksminister Ine Eriksen Søreide seier: «Norge gikk inn i Afghanistan sammen med våre allierte, og vi vil trekke oss ut sammen.»
Det siste er sjølvsagt, det fyrste var eit stort mistak. Men det vil norske styresmakter aldri vedgå. Det er i og for seg forståeleg, for fleire norske soldatar har mista livet i Afghanistan, og då sit slike vedgåingar langt inne. Men som nasjon kan ikkje vi slå oss til ro med det når vi har delteke i ein krig i 20 år.
Det har vore gjort freistnader på å evaluera Noregs innsats i Afghanistan – som det såkalla Godal-utvalet i 2016. Men det kom det lite ute av. I oppfølginga av rapporten i Stortinget kom dåverande utanriksminister Børge Brende med frasar som «kvinners rettigheter i Afghanistan er blitt styrket» og det «finnes planer for å bekjempe korrupsjonen».
Når Noreg no snart er ute, og folket i Afghanistan trass i 20 års krig og enorme bistandsmidlar framleis lever med undertrykking og krig, må vi få gjort ei skikkeleg og truverdig evaluering av Noregs 20 år lange deltaking i krigen.
Men den kjem ikkje regjeringa, same kva parti ho er sett saman av, til å ta initiativet til. Difor må andre gjera det. Kva om Chr. Michelsens Institutt, NUPI og Institutt for fredsforskning gjekk saman og tok eit slikt initiativ?
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».
Foto: Another World Entertainment
Djevelen i detaljane
By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.
Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.
Foto: Merete Haseth
Våren over mannalivet
Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.
Finaste finnbiffen med grøne erter, potet og tyting.
Foto: Dagfinn Nordbø
Finaste finnbiffen
«Seier eg at eg skal invitere på finnbiff, blir folk berre glade. Dei veit at dei skal få smake noko av det beste landet vårt har å by på av ingrediensar, med reinkjøt som helten.»
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Mingleklubben for makt og pengar
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Papiravisa