Russisk bombing over Ukraina
«Orsak, eg hadde planar om å senda teksten tidlegare i dag, men vi har hatt tre varsel om luftåtak sidan morgontimane, og nokre ekle eksplosjonar rundt heile Kyiv.» Meldinga er frå Andrej Kurkov, forfattaren som skriv om Ukraina-krigen for Dag og Tid, og som gjer at vi får ei unik innsikt i korleis livet er i det krigsherja landet.
Som vi skjønar av meldinga til Kurkov denne veka, er situasjonen vanskeleg. Flyalarmen i Kyiv hadde starta litt før klokka 6 om morgonen tysdag. Gjennom dagen opplevde byen ti rakettnedslag.
Som i fjor vinter driv Russland og bombar over store delar av landet for å gjera livet verst mogeleg for sivilbefolkninga og bryta ned viljen deira til å halda fram krigen. Fleire bustadbygg i Kyiv vart skadde etter den russiske bombinga tysdag.
Dei mange rakettnedslaga er eit klart døme på at fleire russiske rakettar enn tidlegare klarer å trengja gjennom det ukrainske luftforsvaret. Ifylgje ukrainske styresmakter sende Russland tysdag 41 rakettar inn over landet. 20 av dei klarte ikkje ukrainarane å skyta ned. Seks menneske vart drepne og 70 skadde denne tysdagen i Ukraina.
Det vert no ymta om at Ukraina er i ferd med å gå tom for luftvern. Det er i så tilfelle katastrofalt for sivilbefolkninga. Det gode luftvernet til no har nettopp gjort at mange har vorte verande i landet trass krigen, også som interne flyktningar. At dei vert verande, er avgjerande for at Ukraina skal ha sjanse til å stå imot den russiske invasjonen.
Det er ingenting som tyder på snarleg fred eller at russarane gjev opp bombinga. Det er difor viktig at Ukraina får nok våpen og luftvern til å stå imot åtaka. Noreg må bidra det vi kan i så måte. Vi må halda fast ved at det er krig i Europa, og at Ukraina må få naudsynt våpenhjelp.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
«Orsak, eg hadde planar om å senda teksten tidlegare i dag, men vi har hatt tre varsel om luftåtak sidan morgontimane, og nokre ekle eksplosjonar rundt heile Kyiv.» Meldinga er frå Andrej Kurkov, forfattaren som skriv om Ukraina-krigen for Dag og Tid, og som gjer at vi får ei unik innsikt i korleis livet er i det krigsherja landet.
Som vi skjønar av meldinga til Kurkov denne veka, er situasjonen vanskeleg. Flyalarmen i Kyiv hadde starta litt før klokka 6 om morgonen tysdag. Gjennom dagen opplevde byen ti rakettnedslag.
Som i fjor vinter driv Russland og bombar over store delar av landet for å gjera livet verst mogeleg for sivilbefolkninga og bryta ned viljen deira til å halda fram krigen. Fleire bustadbygg i Kyiv vart skadde etter den russiske bombinga tysdag.
Dei mange rakettnedslaga er eit klart døme på at fleire russiske rakettar enn tidlegare klarer å trengja gjennom det ukrainske luftforsvaret. Ifylgje ukrainske styresmakter sende Russland tysdag 41 rakettar inn over landet. 20 av dei klarte ikkje ukrainarane å skyta ned. Seks menneske vart drepne og 70 skadde denne tysdagen i Ukraina.
Det vert no ymta om at Ukraina er i ferd med å gå tom for luftvern. Det er i så tilfelle katastrofalt for sivilbefolkninga. Det gode luftvernet til no har nettopp gjort at mange har vorte verande i landet trass krigen, også som interne flyktningar. At dei vert verande, er avgjerande for at Ukraina skal ha sjanse til å stå imot den russiske invasjonen.
Det er ingenting som tyder på snarleg fred eller at russarane gjev opp bombinga. Det er difor viktig at Ukraina får nok våpen og luftvern til å stå imot åtaka. Noreg må bidra det vi kan i så måte. Vi må halda fast ved at det er krig i Europa, og at Ukraina må få naudsynt våpenhjelp.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Krigen er ei ufatteleg ulukke for Ukraina. Men også for Russland er det som skjer, ein katastrofe.
Tusen dagar med russisk katastrofe
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.
Jens Stoltenberg gjekk av som generalsekretær i Nato 1. oktober. No skal han leie styringsgruppa for Bilderberg-møta.
Foto: Thomas Fure / NTB
Jens Stoltenberg blir partyfiksar for Bilderberg-møta, ein institusjon meir i utakt med samtida enn nokon gong.
Den rumenske forfattaren Mircea Cartarescu har skrive både skjønnlitteratur, lyrikk og litterære essay.
Foto: Solum Bokvennen
Mircea Cărtărescu kastar eit fortrolla lys over barndommen i Melankolien
Taiwanarar feirar nasjonaldagen 10. oktober framfor presidentbygget i Taipei.
Foto: Chiang Ying-ying / AP / NTB
Illusjonen om «eitt Kina»
Kina gjer krav på Taiwan, og Noreg anerkjenner ikkje Taiwan som sjølvstendig stat. Men kor sterkt står argumenta for at Taiwan er ein del av Kina?