JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Ungdomsvald

Det har vore nok av åtvaringar om at valdskriminaliteten blant born og unge har auka.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Politiet ved Bogerud T-bane i Oslo etter ei knivstikking i 2020.

Politiet ved Bogerud T-bane i Oslo etter ei knivstikking i 2020.

Foto: Jil Yngland / NTB

Politiet ved Bogerud T-bane i Oslo etter ei knivstikking i 2020.

Politiet ved Bogerud T-bane i Oslo etter ei knivstikking i 2020.

Foto: Jil Yngland / NTB

2319
20240823
2319
20240823

Regjeringa har oppretta ei «hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal utrede tiltak som kan settes i verk overfor gruppen unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet». Bra! Og på tide. For situasjonen vi no er i, har ikkje kome over natta. Det har vore nok av åtvaringar om at valdskriminaliteten blant born og unge har auka.

Born av innvandrarar er overrepresenterte blant dei som står bak valdskriminaliteten. Det er ikkje uventa sidan vi dei siste tiåra har hatt ei særs stor innvandring, samstundes som vi har teke for lett på dei utfordringane det skaper når mange kjem frå heilt andre kulturar enn vår eigen. Vi har enda opp med for mykje segregering. Særleg i Oslo, der mange skular i dag nærast er reine innvandrarskular.

Men her og no handlar det om strakstiltak for å hindra fleire offer for vilkårleg vald. Ifylgje politidirektør Marie Benedicte Bjørnland er det i Noreg i dag vel 200 born og ungdomar under 18 år som står bak mykje alvorleg valdskriminalitet. Det er mange nok, men må vera overkomeleg å få gjort noko med.

Fleire av dei er under 15 år. Vi må for all del unngå å senka den kriminelle lågalderen og plassera born under 15 år i fengsel, med liten sjanse for å skjerma dei mot vaksne kriminelle. Samstundes kan dei ikkje gå tilbake til gata dagen etter at dei er tekne for eit ran – som om ingenting har skjedd. Det er ein hån mot offera og mot tryggleiken til ålmenta.

Kva strakstiltak kan ein så nytta? Ideen til regjeringa om «nasjonale trygghetshus» er lovande. Eit bu- og rehabiliteringstilbod styrt av barnevernet der borna kan få ei «helhetlig oppfølging av helse, barnevern, politi og andre rundt barnet».

Men då må ein kunna kontrollera og forby mobilbruk og hindra dei i å forlata huset og området dei er i. Hugs at politidirektøren talar om born som utfører «svært alvorleg kriminalitet». Då må barnevernet kunna nytta strenge sanksjonar.

Eit anna framlegg som bør prøvast, er fotlenkje som avgrensar kvar dei kan gå og opphalda seg. Likeins tett éin-til-éin-oppfølging av unge kriminelle i kortare eller lengre periodar. Det hastar med tiltaka, og ein må vera førebudd på at det kjem til å kosta mykje pengar. Men det vert dyrare på sikt om ein ikkje handlar no.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Regjeringa har oppretta ei «hurtigarbeidende ekspertgruppe som skal utrede tiltak som kan settes i verk overfor gruppen unge som begår gjentatt og alvorlig kriminalitet». Bra! Og på tide. For situasjonen vi no er i, har ikkje kome over natta. Det har vore nok av åtvaringar om at valdskriminaliteten blant born og unge har auka.

Born av innvandrarar er overrepresenterte blant dei som står bak valdskriminaliteten. Det er ikkje uventa sidan vi dei siste tiåra har hatt ei særs stor innvandring, samstundes som vi har teke for lett på dei utfordringane det skaper når mange kjem frå heilt andre kulturar enn vår eigen. Vi har enda opp med for mykje segregering. Særleg i Oslo, der mange skular i dag nærast er reine innvandrarskular.

Men her og no handlar det om strakstiltak for å hindra fleire offer for vilkårleg vald. Ifylgje politidirektør Marie Benedicte Bjørnland er det i Noreg i dag vel 200 born og ungdomar under 18 år som står bak mykje alvorleg valdskriminalitet. Det er mange nok, men må vera overkomeleg å få gjort noko med.

Fleire av dei er under 15 år. Vi må for all del unngå å senka den kriminelle lågalderen og plassera born under 15 år i fengsel, med liten sjanse for å skjerma dei mot vaksne kriminelle. Samstundes kan dei ikkje gå tilbake til gata dagen etter at dei er tekne for eit ran – som om ingenting har skjedd. Det er ein hån mot offera og mot tryggleiken til ålmenta.

Kva strakstiltak kan ein så nytta? Ideen til regjeringa om «nasjonale trygghetshus» er lovande. Eit bu- og rehabiliteringstilbod styrt av barnevernet der borna kan få ei «helhetlig oppfølging av helse, barnevern, politi og andre rundt barnet».

Men då må ein kunna kontrollera og forby mobilbruk og hindra dei i å forlata huset og området dei er i. Hugs at politidirektøren talar om born som utfører «svært alvorleg kriminalitet». Då må barnevernet kunna nytta strenge sanksjonar.

Eit anna framlegg som bør prøvast, er fotlenkje som avgrensar kvar dei kan gå og opphalda seg. Likeins tett éin-til-éin-oppfølging av unge kriminelle i kortare eller lengre periodar. Det hastar med tiltaka, og ein må vera førebudd på at det kjem til å kosta mykje pengar. Men det vert dyrare på sikt om ein ikkje handlar no.

Svein Gjerdåker

Emneknaggar

Fleire artiklar

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

ÅshildEliassen
Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Skulpturen «Moren» av Tracey Emin utanfor Munchmuseet i Oslo.

Foto: Anne-Line Aaslund

KunstFeature

«Moren» og søstrene hennar

Kor original er den ni meter høge skulpturen «Moren», som er plassert utanfor Munchmuseet? Før avdukinga 4. juni 2022 hadde kunstnaren Tracey Emin alt produsert og stilt ut nær identiske skulpturar på tre meter.

ÅshildEliassen
Alexander L. Kielland (Espen Hana) stig ned frå sokkelen til sine to kvinner, Lisa (Malene Wadel i gult) og Beate (Marianne Holter i blått). I bakgrunnen ramnen (Matias Kuoppala) og Bjørnstjerne Bjørnson (Amund Harboe).

Alexander L. Kielland (Espen Hana) stig ned frå sokkelen til sine to kvinner, Lisa (Malene Wadel i gult) og Beate (Marianne Holter i blått). I bakgrunnen ramnen (Matias Kuoppala) og Bjørnstjerne Bjørnson (Amund Harboe).

Foto: Grethe Nygaard / Rogaland Teater

TeaterMeldingar
KristinAalen

Når Kielland stig ned frå sokkelen

Det er 175 år sidan forfattaren Alexander L. Kielland blei fødd. No vert han feira med eit biografisk portrett på teaterscena.

Tom Roger Aadland kan sjå tilbake på 20 år som artist.

Tom Roger Aadland kan sjå tilbake på 20 år som artist.

Foto: Birte Magnussen

MusikkMeldingar
Øyvind Vågnes

Ein mangslungen veg

Tom Roger Aadland er ein av landets aller mest solide låtskrivarar.

Johannes Engelsen Espedals «Brottsjø» (2023) er laga av eit gamalt stakittgjerde frå kyrkjegarden ved Hoff kyrkje på Toten.

Johannes Engelsen Espedals «Brottsjø» (2023) er laga av eit gamalt stakittgjerde frå kyrkjegarden ved Hoff kyrkje på Toten.

Foto: Eva Furseth

Meldingar
Eva Furseth

Retrobølgje på Haustutstillinga

Haustutstillinga 2024 er ei spenstig og særs variert utstilling. Her er det ingen kunstnarar som trampar i takt.

Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.

Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samfunn

Ei skrantande folkehelse

Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?

Per Anders Todal
Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.

Sjukepleiar støttar ein pasient ved eit norsk sjukehus. Sidan 2019 har sjukefråværet auka med 25 prosent i Noreg, og sjukepleiarar er blant yrkesgruppene med høgast sjukefråvær.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Samfunn

Ei skrantande folkehelse

Kan det tenkast at sjukefråværet aukar fordi fleire enn før blir sjuke?

Per Anders Todal

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis