Dokumentar

Regi: Waad al-Khateab og Edward Watts

For Sama

Sama, Waad og hamsa al-khateab

Eg har sett fleire tusen filmar, både gode og vonde, men aldri noko så jævlig som dokumentaren For Sama, som blei vist på årets BIFF. Skildringar av borgarkrigshelvetet i Syria finst det fleire av, men det som gjer journalisten og filmskaparen Waad al-Khateabs versjon frå Aleppo så spesiell, er at vi kjem så tett på offera, både levande og døde, store og små, og deler angsten og sorga med dei på brutalt vis.

Al-Khateab og Edward Watts har gitt filmen form som eit brev til Al-Khateabs dotter Sama, som blei fødd under kampane om den 4000 år gamle kulturbyen Aleppo – eit vitnesbyrd om krigsgalskap, men også om menneskeleg omsorg og varme. Waad er journalist og vil dokumentere det som skjer, og Hamza, som går frå å vere ven til ektemaken hennar i løpet av åra ho filmar han, er lege og sjef for eit «illegalt» sjukehus i byen. Sjukehuset, som fleire gonger blir bomba og skote på, er sjølve navet i forteljinga. Her blir liv redda, her går liv tapt. Alt skjer i eit drepande tempo, med mangel på medisinsk utstyr og medisinar, men aldri mangel på vilje til å halde fram.

Oppe i alt som stadig skakar oss, møter vi også freistnader på å leve «normalt» og menneske som aldri taper humøret eller motet og stadig gir kvarandre omsorg og oppmuntring. Saman sender desse kontrastane ein bodskap til verda, eit dokument om menneskeleg råskap forbi det ufattelege, og om like ufatteleg livsmot og humanitet. Og igjen ser vi korleis det såkalla verdssamfunnet berre svarar på øydeleggingane med ord og fattige resolusjonar. Her går tydelegvis grensa for det globale ansvaret. Om nokre år blir vel folkemordaren Bashar al-Assad ønskt velkommen attende i det gode, internasjonale selskapet.

Jan H. Landro