Naken og gøymd
Ole T. Ytterdal: Mannsakt.
Foto: Eva Furseth
Nærare femti år etter at målaren Ole T. Ytterdal (1890–1971) døydde, vart store rullar med teikningar funne i atelieret hans. Her var nakne kroppar i fleng, teikna etter modellar som hadde posert på studiestadane i Kristiania og Paris. Som denne akta av ein sitjande mann. Stempelet nedst på arket viser at ho er utført på Frihaandstegning III, det høgste nivået ved Kunst- og handverksskolen i Oslo. Teikninga er imponerande sikkert utført av den om lag 18 år gamle kunstnaren.
I ei tid då måleriet var figurativt, var studiet av den nakne menneskekroppen ein avgjerande del av undervisninga. Her skulle ein lære å sanse muskelrytmen, å finne formsymmetri så vel som å få fram tankar og kjensler. Ei godt utført akt var inngangsbilletten til dei beste utdanningsstadane.
Kvifor Ytterdal hadde gøymt så omhyggeleg vekk desse vakre teikningane, mange også ferdigstilte som kunstverk, kan ein berre spekulere på. Det kan hende han var redd for kva bygdefolket i Eidsdal ville synast om dei? Han budde og arbeidde i denne vesle sunnmørsbygda storparten av livet. Kroppen vist fram på ein slik måte, i nærare ein meter store teikningar, var nok folk ikkje vande med å sjå. Ei aktteikning verkar mykje meir intim enn til dømes ein statue av ein naken person i bronse. Ein kjem så mykje nærare i eit slikt studium, med nakne, svarte linjer på eit elles heilt kvitt ark.
Aktteikningar tilbyr ei heilt eiga kunstoppleving, her kan ein la seg fascinere av menneskekroppen, av korleis ulike positurar synleggjer den indre anatomien, av korleis vinkelen på lyset er med på å forme opplevinga i tre dimensjonar.
Denne teikninga har teke fleire timar å utføre. Vi ser at modellen er profesjonell. Det krev stor kontroll med kroppen å halde ei stilling over lang tid, og også gå inn att i nøyaktig same posisjon etter ein pause. Det er ikkje tilfeldig at mannen sit på denne måten, han lener seg svakt mot høgre handa, samstundes som han løftar venstre hæl frå bakken. Såleis får han fram ei ørlita vriding i kroppen, og kunststudentane får bryne seg på å skildre skilnaden mellom arbeidande og kvilande musklar, noko Ytterdal lukkast særs godt med her.
Eva Furseth
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nærare femti år etter at målaren Ole T. Ytterdal (1890–1971) døydde, vart store rullar med teikningar funne i atelieret hans. Her var nakne kroppar i fleng, teikna etter modellar som hadde posert på studiestadane i Kristiania og Paris. Som denne akta av ein sitjande mann. Stempelet nedst på arket viser at ho er utført på Frihaandstegning III, det høgste nivået ved Kunst- og handverksskolen i Oslo. Teikninga er imponerande sikkert utført av den om lag 18 år gamle kunstnaren.
I ei tid då måleriet var figurativt, var studiet av den nakne menneskekroppen ein avgjerande del av undervisninga. Her skulle ein lære å sanse muskelrytmen, å finne formsymmetri så vel som å få fram tankar og kjensler. Ei godt utført akt var inngangsbilletten til dei beste utdanningsstadane.
Kvifor Ytterdal hadde gøymt så omhyggeleg vekk desse vakre teikningane, mange også ferdigstilte som kunstverk, kan ein berre spekulere på. Det kan hende han var redd for kva bygdefolket i Eidsdal ville synast om dei? Han budde og arbeidde i denne vesle sunnmørsbygda storparten av livet. Kroppen vist fram på ein slik måte, i nærare ein meter store teikningar, var nok folk ikkje vande med å sjå. Ei aktteikning verkar mykje meir intim enn til dømes ein statue av ein naken person i bronse. Ein kjem så mykje nærare i eit slikt studium, med nakne, svarte linjer på eit elles heilt kvitt ark.
Aktteikningar tilbyr ei heilt eiga kunstoppleving, her kan ein la seg fascinere av menneskekroppen, av korleis ulike positurar synleggjer den indre anatomien, av korleis vinkelen på lyset er med på å forme opplevinga i tre dimensjonar.
Denne teikninga har teke fleire timar å utføre. Vi ser at modellen er profesjonell. Det krev stor kontroll med kroppen å halde ei stilling over lang tid, og også gå inn att i nøyaktig same posisjon etter ein pause. Det er ikkje tilfeldig at mannen sit på denne måten, han lener seg svakt mot høgre handa, samstundes som han løftar venstre hæl frå bakken. Såleis får han fram ei ørlita vriding i kroppen, og kunststudentane får bryne seg på å skildre skilnaden mellom arbeidande og kvilande musklar, noko Ytterdal lukkast særs godt med her.
Eva Furseth
Fleire artiklar
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på pressekonferanse etter framlegginga av statsbudsjettet måndag. For dei som er opptekne av klima, var ikkje budsjettet godt nytt.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Kapitulasjon i klimapolitikken
Regjeringa veit ikkje om statsbudsjettet bidreg til å redusere eller å auke klimagassutsleppa. Derimot er det klart at det nasjonale klimamålet for 2030 ikkje blir nådd.
Etter nokre år er det ikkje like heitt mellom Maria (Helga Guren) og Sigmund (Oddgeir Thune).
Foto: Filmweb.no
«Regissør og manusforfattar Lilja Ingolfsdottir står for den mest klaustrofobiske filmen på lange tider – og ein av dei beste.»
Foto: Agnete Brun
Med den monumentale boka Sjøfareren Erika Fatland gitt oss eit uvant, og skremmande, perspektiv på europeisk kolonialisme.
Moss–Horten-ferja er den mest trafikkerte i landet. Skjer det noko uføresett, som då dei tilsette blei tatt ut i LO-streik i fjor, veks køane på begge sider av fjorden.
Foto: Terje Bendiksby / AP / NTB
Ferja, ein livsnerve for mange, er eigd av folk vi ikkje aner kven er, utanfor vår kontroll.
Kongsbonden Johan Jógvanson bur i den Instagram-venlege bygda Saksun. Men sjølv om han skjeller ut turistar, er det ikkje dei han er forbanna på. Det er politikarane inne i Tórshavn.
Alle foto: Hallgeir Opedal