Eit sprikande overskotsfenomen
Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther, Tone Mostraum og Olav Waastad spelar i det nyskrivne, kollektive prosjektet.
Foto: Øyvind Eide
Nationaltheatret
Jonas Corell Petersen og ensemblet:
Arbeidstittel: Savnet fellesskap
Regi: Jonas Corell Petersen
Scenografi: Nina Damerell
Ibsenfestivalen handlar ikkje berre om Ibsen. I dette nyskrivne kollektive prosjektet, som sprikar i fleire retningar, er fellesskapen eit til dels samlande tema. Den leikne framsyninga stiller mange spørsmål, men gir få svar. Til gjengjeld er ho prega av overskot, absurd humor og stor speleglede, der dei fire aktørane manøvrerer seg gjennom tilværet tilsynelatande utan heilt å vite kvar dei skal.
Einsemd og depresjon, fellesskap og utanforskap, fridom og røyndom, fellesskap og privatliv, det sunne livet versus det søte livet, religion og politikk. Dette er berre eit knippe av tallause tema som framsyninga sneiar innom i løpet av nærmare tre timar. Noko kunne vore skore vekk, men det meste er underhaldande og dels tankevekkjande.
Dei fire skodespelarane – Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther, Tone Mostraum og Olav Waastad – går inn og ut av situasjonane med scenisk tryggleik og stor entusiasme. Men framsyninga verkar noko ustrukturert og innfallsprega. Kanskje slik framtida kan fortone seg, og slik det kjennest å baske med større og mindre eksistensielle spørsmål?
Jan H. Landro
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Nationaltheatret
Jonas Corell Petersen og ensemblet:
Arbeidstittel: Savnet fellesskap
Regi: Jonas Corell Petersen
Scenografi: Nina Damerell
Ibsenfestivalen handlar ikkje berre om Ibsen. I dette nyskrivne kollektive prosjektet, som sprikar i fleire retningar, er fellesskapen eit til dels samlande tema. Den leikne framsyninga stiller mange spørsmål, men gir få svar. Til gjengjeld er ho prega av overskot, absurd humor og stor speleglede, der dei fire aktørane manøvrerer seg gjennom tilværet tilsynelatande utan heilt å vite kvar dei skal.
Einsemd og depresjon, fellesskap og utanforskap, fridom og røyndom, fellesskap og privatliv, det sunne livet versus det søte livet, religion og politikk. Dette er berre eit knippe av tallause tema som framsyninga sneiar innom i løpet av nærmare tre timar. Noko kunne vore skore vekk, men det meste er underhaldande og dels tankevekkjande.
Dei fire skodespelarane – Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther, Tone Mostraum og Olav Waastad – går inn og ut av situasjonane med scenisk tryggleik og stor entusiasme. Men framsyninga verkar noko ustrukturert og innfallsprega. Kanskje slik framtida kan fortone seg, og slik det kjennest å baske med større og mindre eksistensielle spørsmål?
Jan H. Landro
Fleire artiklar
Marianne Nielsen i hovudrolla som Winnie. Gerald Pettersen spelar Willie.
Foto: Sebastian Dalseide
Beckett-klassikar av godt merke
Glade dager byr på ein strålande skodespelarprestasjon av Marianne Nielsen.
Ingrid Storholmen har teke utgangspunkt i eit stort datamateriale om folkehelsa i Nord-Trøndelag.
Foto: Merete Haseth
Våren over mannalivet
Ingrid Storholmen gjer tørre helsedata om til levande liv i Bloddråpetall.
Takumi (Hitoshi Omika) og dottera Hana (Ryo Nishikawa) lever eit roleg liv på bygda, som no kan få ein «glampingplass».
Foto: Another World Entertainment
Djevelen i detaljane
By mot land er eit sentralt tema i endå ein framifrå film av Ryusuke Hamaguchi.
Finaste finnbiffen med grøne erter, potet og tyting.
Foto: Dagfinn Nordbø
Finaste finnbiffen
«Seier eg at eg skal invitere på finnbiff, blir folk berre glade. Dei veit at dei skal få smake noko av det beste landet vårt har å by på av ingrediensar, med reinkjøt som helten.»
KrF-leiar Dag Inge Ulstein får ikkje Stortinget med seg på å endre retningslinjene for kjønnsundervisning i skulen.
Thomas Fure / NTB
Utfordrar kjønnsundervisninga
Norske skulebøker kan gjere elevar usikre på kva kjønn dei har, meiner KrF-leiar Dag Inge Ulstein.