Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Når myndighetene svikter sin egen befolkning

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
Positiv koronatest.

Positiv koronatest.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Positiv koronatest.

Positiv koronatest.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

3630
20230127
3630
20230127

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

Med tittelen «Pandemien med den lange halen» (23. desember 2022) analyserer Per Anders Todal konsekvenser av pandemien på vårt samfunn. Todal ser på medisinske data i Norge, USA og England som har flere likhetstegn. De viser at medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvenser av covid-19 er mer alvorlige enn hva vi har vært vant fra vanlige luftveisinfeksjoner.

Todal intervjuer Arne Søraas fra Oslo universitetssykehus og fagfolk fra FHI. Søraas og FHI har forskjellige synspunkter på langvarige konsekvenser av sars-cov-2-infeksjon. Søraas påstår at «det ser ut som om FHI vil si at covid-19 bare er en vanlig luftveisinfeksjon, men det er helt klart at covid-19 har særtrekk». Mennesker som får opplysninger om konsekvenser av covid fra forskjellige medisinske kilder, blir forvirret, og de vil ha riktig svar. Det er vitenskap som gir et riktig svar.

Svaret ligger i forskjeller i mekanismen til disse to virusinfeksjonene. Disse forskjellene har vært kjent allerede fra begynnelsen av pandemien tidlig i 2020 og er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur. De viser at covid-19 er ikke bare en vanlig luftveisinfeksjon slik vi er vant til. Grunnen er at sars-cov-2-virus bidrar til oksidativt stress (omtalt i ordskiftet 4. november 2022) i mitokondriene i flere kroppsceller, blant annet i muskelceller, celler i nærheten av hjernen, hjertet og andre organer. Typisk for sars-cov-2-virus er at når det kommer inn i en celle, deaktiverer det ACE2-enzymet som er festet til cellemembranen. Flere studier har vist at ACE2 i tillegg til andre funksjoner også er ansvarlig for reguleringen av oksidativt stress. Svekket ACE2 bidrar til økning av oksidativt stress.

Oksidativt stress er et angrep av ROS (Reactive Oxygen Species) på nabomolekyler. Slikt angrep kan skade disse molekylene, og som et resultat opplever man symptomer av slapphet, sterke hodesmerter, og i tillegg kan man erfare flere kognitive og nevrologiske symptomer. Disse symptomene forsvinner etter hvert når skadene er reparert. Noen ganger kan slike reparasjoner ta uker eller måneder.

I tillegg angriper ROS også endotelceller som dekker den indre overflaten av blodårene. De som er mest utsatt for slikt angrep, er mennesker med kardiovaskulære sykdommer, sukkersyke og fedme. Dette er hovedgrunnen til den store dødeligheten blant disse gruppene i de første årene av pandemien, før omikron kom, og før folk ble vaksinert.

Effektiv vaksine, som har få bivirkninger, og som er lett tilgjengelig, er den beste måten å bli beskyttet mot et virusangrep på. Men dessverre er dette ikke alltid tilfellet for sars-cov-2. Dette viruset muterer raskere enn tilgjengeligheten av effektive vaksiner. Vaksiner utviklet mot eldre versjoner av viruset gir en viss grad av immunitet mot alvorlig sykdom, men de hindrer ikke at den nye versjonen av viruset infiserer kroppen. Flere fullt vaksinerte mennesker opplever i disse dager symptomer som er forskjellige fra vanlige forkjølelser, og som kalles «senfølger etter covid»

En meget effektiv måte å minimere senfølger etter covid på, er riktig bruk av bredspektrede antivirale medikamenter kombinert med godt immunforsvar. Dette har blitt nevnt flere ganger overfor helsemyndighetene, blant annet i ordskiftet i Dag og Tid, siden høsten 2020. Myndighetene har ikke bare ignorert disse og liknende påminnelser, men de har også forfulgt legene som har skrevet ut resepter på slike medikamenter. Da er det riktig å påstå at norske myndighetene har sviktet sin egen befolkning i kampen mot covid.

Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no

Covid-19

Med tittelen «Pandemien med den lange halen» (23. desember 2022) analyserer Per Anders Todal konsekvenser av pandemien på vårt samfunn. Todal ser på medisinske data i Norge, USA og England som har flere likhetstegn. De viser at medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvenser av covid-19 er mer alvorlige enn hva vi har vært vant fra vanlige luftveisinfeksjoner.

Todal intervjuer Arne Søraas fra Oslo universitetssykehus og fagfolk fra FHI. Søraas og FHI har forskjellige synspunkter på langvarige konsekvenser av sars-cov-2-infeksjon. Søraas påstår at «det ser ut som om FHI vil si at covid-19 bare er en vanlig luftveisinfeksjon, men det er helt klart at covid-19 har særtrekk». Mennesker som får opplysninger om konsekvenser av covid fra forskjellige medisinske kilder, blir forvirret, og de vil ha riktig svar. Det er vitenskap som gir et riktig svar.

Svaret ligger i forskjeller i mekanismen til disse to virusinfeksjonene. Disse forskjellene har vært kjent allerede fra begynnelsen av pandemien tidlig i 2020 og er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur. De viser at covid-19 er ikke bare en vanlig luftveisinfeksjon slik vi er vant til. Grunnen er at sars-cov-2-virus bidrar til oksidativt stress (omtalt i ordskiftet 4. november 2022) i mitokondriene i flere kroppsceller, blant annet i muskelceller, celler i nærheten av hjernen, hjertet og andre organer. Typisk for sars-cov-2-virus er at når det kommer inn i en celle, deaktiverer det ACE2-enzymet som er festet til cellemembranen. Flere studier har vist at ACE2 i tillegg til andre funksjoner også er ansvarlig for reguleringen av oksidativt stress. Svekket ACE2 bidrar til økning av oksidativt stress.

Oksidativt stress er et angrep av ROS (Reactive Oxygen Species) på nabomolekyler. Slikt angrep kan skade disse molekylene, og som et resultat opplever man symptomer av slapphet, sterke hodesmerter, og i tillegg kan man erfare flere kognitive og nevrologiske symptomer. Disse symptomene forsvinner etter hvert når skadene er reparert. Noen ganger kan slike reparasjoner ta uker eller måneder.

I tillegg angriper ROS også endotelceller som dekker den indre overflaten av blodårene. De som er mest utsatt for slikt angrep, er mennesker med kardiovaskulære sykdommer, sukkersyke og fedme. Dette er hovedgrunnen til den store dødeligheten blant disse gruppene i de første årene av pandemien, før omikron kom, og før folk ble vaksinert.

Effektiv vaksine, som har få bivirkninger, og som er lett tilgjengelig, er den beste måten å bli beskyttet mot et virusangrep på. Men dessverre er dette ikke alltid tilfellet for sars-cov-2. Dette viruset muterer raskere enn tilgjengeligheten av effektive vaksiner. Vaksiner utviklet mot eldre versjoner av viruset gir en viss grad av immunitet mot alvorlig sykdom, men de hindrer ikke at den nye versjonen av viruset infiserer kroppen. Flere fullt vaksinerte mennesker opplever i disse dager symptomer som er forskjellige fra vanlige forkjølelser, og som kalles «senfølger etter covid»

En meget effektiv måte å minimere senfølger etter covid på, er riktig bruk av bredspektrede antivirale medikamenter kombinert med godt immunforsvar. Dette har blitt nevnt flere ganger overfor helsemyndighetene, blant annet i ordskiftet i Dag og Tid, siden høsten 2020. Myndighetene har ikke bare ignorert disse og liknende påminnelser, men de har også forfulgt legene som har skrevet ut resepter på slike medikamenter. Da er det riktig å påstå at norske myndighetene har sviktet sin egen befolkning i kampen mot covid.

Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Bjørn Rasmussen vaks opp blant dyr – ikkje minst hestar. Det har forma forfattarskapet hans.

Foto: Frida Gregersen

LitteraturKultur

I fri dressur

Når vi endeleg får lese kontroversielle Bjørn Rasmussen på norsk, handlar det om ei hestejente. Men skinnet bedrar.

Marita Liabø
Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Farleg begjær

Nicole Kidman er perfekt i utforskinga av makt og seksualitet i Babygirl.

Håkon Tveit
Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Nicole Kidman spelar Romy, som ser ut til å ha full kontroll over eit perfekt liv, men som blir utfordra av praktikanten Samuel (Harris Dickinson).

Foto: Ymer Media

FilmMeldingar

Farleg begjær

Nicole Kidman er perfekt i utforskinga av makt og seksualitet i Babygirl.

Håkon Tveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis