Når myndighetene svikter sin egen befolkning
Positiv koronatest.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Med tittelen «Pandemien med den lange halen» (23. desember 2022) analyserer Per Anders Todal konsekvenser av pandemien på vårt samfunn. Todal ser på medisinske data i Norge, USA og England som har flere likhetstegn. De viser at medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvenser av covid-19 er mer alvorlige enn hva vi har vært vant fra vanlige luftveisinfeksjoner.
Todal intervjuer Arne Søraas fra Oslo universitetssykehus og fagfolk fra FHI. Søraas og FHI har forskjellige synspunkter på langvarige konsekvenser av sars-cov-2-infeksjon. Søraas påstår at «det ser ut som om FHI vil si at covid-19 bare er en vanlig luftveisinfeksjon, men det er helt klart at covid-19 har særtrekk». Mennesker som får opplysninger om konsekvenser av covid fra forskjellige medisinske kilder, blir forvirret, og de vil ha riktig svar. Det er vitenskap som gir et riktig svar.
Svaret ligger i forskjeller i mekanismen til disse to virusinfeksjonene. Disse forskjellene har vært kjent allerede fra begynnelsen av pandemien tidlig i 2020 og er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur. De viser at covid-19 er ikke bare en vanlig luftveisinfeksjon slik vi er vant til. Grunnen er at sars-cov-2-virus bidrar til oksidativt stress (omtalt i ordskiftet 4. november 2022) i mitokondriene i flere kroppsceller, blant annet i muskelceller, celler i nærheten av hjernen, hjertet og andre organer. Typisk for sars-cov-2-virus er at når det kommer inn i en celle, deaktiverer det ACE2-enzymet som er festet til cellemembranen. Flere studier har vist at ACE2 i tillegg til andre funksjoner også er ansvarlig for reguleringen av oksidativt stress. Svekket ACE2 bidrar til økning av oksidativt stress.
Oksidativt stress er et angrep av ROS (Reactive Oxygen Species) på nabomolekyler. Slikt angrep kan skade disse molekylene, og som et resultat opplever man symptomer av slapphet, sterke hodesmerter, og i tillegg kan man erfare flere kognitive og nevrologiske symptomer. Disse symptomene forsvinner etter hvert når skadene er reparert. Noen ganger kan slike reparasjoner ta uker eller måneder.
I tillegg angriper ROS også endotelceller som dekker den indre overflaten av blodårene. De som er mest utsatt for slikt angrep, er mennesker med kardiovaskulære sykdommer, sukkersyke og fedme. Dette er hovedgrunnen til den store dødeligheten blant disse gruppene i de første årene av pandemien, før omikron kom, og før folk ble vaksinert.
Effektiv vaksine, som har få bivirkninger, og som er lett tilgjengelig, er den beste måten å bli beskyttet mot et virusangrep på. Men dessverre er dette ikke alltid tilfellet for sars-cov-2. Dette viruset muterer raskere enn tilgjengeligheten av effektive vaksiner. Vaksiner utviklet mot eldre versjoner av viruset gir en viss grad av immunitet mot alvorlig sykdom, men de hindrer ikke at den nye versjonen av viruset infiserer kroppen. Flere fullt vaksinerte mennesker opplever i disse dager symptomer som er forskjellige fra vanlige forkjølelser, og som kalles «senfølger etter covid»
En meget effektiv måte å minimere senfølger etter covid på, er riktig bruk av bredspektrede antivirale medikamenter kombinert med godt immunforsvar. Dette har blitt nevnt flere ganger overfor helsemyndighetene, blant annet i ordskiftet i Dag og Tid, siden høsten 2020. Myndighetene har ikke bare ignorert disse og liknende påminnelser, men de har også forfulgt legene som har skrevet ut resepter på slike medikamenter. Da er det riktig å påstå at norske myndighetene har sviktet sin egen befolkning i kampen mot covid.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Ønskjer du å delta i debatten? Då kan du sende innlegget ditt til ordskifte@dagogtid.no
Covid-19
Med tittelen «Pandemien med den lange halen» (23. desember 2022) analyserer Per Anders Todal konsekvenser av pandemien på vårt samfunn. Todal ser på medisinske data i Norge, USA og England som har flere likhetstegn. De viser at medisinske og samfunnsøkonomiske konsekvenser av covid-19 er mer alvorlige enn hva vi har vært vant fra vanlige luftveisinfeksjoner.
Todal intervjuer Arne Søraas fra Oslo universitetssykehus og fagfolk fra FHI. Søraas og FHI har forskjellige synspunkter på langvarige konsekvenser av sars-cov-2-infeksjon. Søraas påstår at «det ser ut som om FHI vil si at covid-19 bare er en vanlig luftveisinfeksjon, men det er helt klart at covid-19 har særtrekk». Mennesker som får opplysninger om konsekvenser av covid fra forskjellige medisinske kilder, blir forvirret, og de vil ha riktig svar. Det er vitenskap som gir et riktig svar.
Svaret ligger i forskjeller i mekanismen til disse to virusinfeksjonene. Disse forskjellene har vært kjent allerede fra begynnelsen av pandemien tidlig i 2020 og er godt dokumentert i vitenskapelig litteratur. De viser at covid-19 er ikke bare en vanlig luftveisinfeksjon slik vi er vant til. Grunnen er at sars-cov-2-virus bidrar til oksidativt stress (omtalt i ordskiftet 4. november 2022) i mitokondriene i flere kroppsceller, blant annet i muskelceller, celler i nærheten av hjernen, hjertet og andre organer. Typisk for sars-cov-2-virus er at når det kommer inn i en celle, deaktiverer det ACE2-enzymet som er festet til cellemembranen. Flere studier har vist at ACE2 i tillegg til andre funksjoner også er ansvarlig for reguleringen av oksidativt stress. Svekket ACE2 bidrar til økning av oksidativt stress.
Oksidativt stress er et angrep av ROS (Reactive Oxygen Species) på nabomolekyler. Slikt angrep kan skade disse molekylene, og som et resultat opplever man symptomer av slapphet, sterke hodesmerter, og i tillegg kan man erfare flere kognitive og nevrologiske symptomer. Disse symptomene forsvinner etter hvert når skadene er reparert. Noen ganger kan slike reparasjoner ta uker eller måneder.
I tillegg angriper ROS også endotelceller som dekker den indre overflaten av blodårene. De som er mest utsatt for slikt angrep, er mennesker med kardiovaskulære sykdommer, sukkersyke og fedme. Dette er hovedgrunnen til den store dødeligheten blant disse gruppene i de første årene av pandemien, før omikron kom, og før folk ble vaksinert.
Effektiv vaksine, som har få bivirkninger, og som er lett tilgjengelig, er den beste måten å bli beskyttet mot et virusangrep på. Men dessverre er dette ikke alltid tilfellet for sars-cov-2. Dette viruset muterer raskere enn tilgjengeligheten av effektive vaksiner. Vaksiner utviklet mot eldre versjoner av viruset gir en viss grad av immunitet mot alvorlig sykdom, men de hindrer ikke at den nye versjonen av viruset infiserer kroppen. Flere fullt vaksinerte mennesker opplever i disse dager symptomer som er forskjellige fra vanlige forkjølelser, og som kalles «senfølger etter covid»
En meget effektiv måte å minimere senfølger etter covid på, er riktig bruk av bredspektrede antivirale medikamenter kombinert med godt immunforsvar. Dette har blitt nevnt flere ganger overfor helsemyndighetene, blant annet i ordskiftet i Dag og Tid, siden høsten 2020. Myndighetene har ikke bare ignorert disse og liknende påminnelser, men de har også forfulgt legene som har skrevet ut resepter på slike medikamenter. Da er det riktig å påstå at norske myndighetene har sviktet sin egen befolkning i kampen mot covid.
Jiri Muller er forskar med doktorgrad i kvantekjemi.
Fleire artiklar
Morten Søberg er direktør for samfunnskontakt i SpareBank 1 og har skrive fleire essaysamlingar om økonomi, politikk og skriftkultur.
Foto: Spartacus
Fall og vekst i Sør-Atlanteren
Morten Søberg er best når han ser vidare enn pengestellet.
I heimen sin på Norneshaugane ved Sogndal har Idar Mo forfatta eit hundretal innlegg om norsk samferdslepolitikk, dei fleste om uforstanden i satsinga på jernbanen.
Foto: Per Anders Todal
Talknusaren og den store avsporinga
For Idar Mo i Sogndal er ikkje buss for tog noko å sukke over. Det er framtida.
Tanya Nedasjkivska i Butsja i Ukraina sørger over ektemannen, som var mellom dei mange myrda sivilistane som russiske invasjonsstyrkar på retrett lèt etter seg langs gatene i 2022.
Foto: Rodrigo Abd / AP / NTB
«Utan den militære støtta ville Ukraina i dag vore okkupert av Russland.»
Kart: Anders Skoglund, Norsk Polarinstitutt
Arvingane til Amundsen
Om lag 200 menneske vitjar Sørpolen kvart år. Denne sesongen sette fire nordmenn av garde på ski. Ikkje alle kom fram.
Hübner (t.v.) mot verdsmeister Karpov i 1979.
Foto: Rob Croes / Anefo
Doktor utan fjas
Den mest akademiske sjakkspelaren i historia døydde sundag 5. januar, 76 år gamal.