Språklig mangfold
NAMN
I Dag og Tid kritiseres en rekke organisasjoner for å hive seg på en trend med navnebytter til uforståelige navn. RURALIS, som har bytta navn fra Norsk senter for Bygdeforskning, får også høre det. «Rural» er et norsk ord som treffer godt på hva vi forsker på, noe som er svært viktig for oss som prosjektfinansiert forskningsstiftelse. Tar man med hele navnet vårt, som er RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning, mener vi det kommer klart frem at vi dekker bredt på områder som berører problemstillinger utenfor de store byområdene.
Vi skifter ikke navn fordi vi ikke vil forske på bygder mer, men fordi vi forsker på så mye mer enn bygder. RURALIS har vel så mye forskning på landbruk, havbruk, kommune-, distrikts- og regionalpolitikk, bioøkonomi, rettigheter, verdikjeden på mat, matmakt, rovdyr, klima, miljø, skogen og fjellet. For RURALIS er det viktig at de med behov for forskning ser hva vi jobber med. Et navn som rommer mer enn «forskning på bygda» gjør oss bedre skodd til å nå bredt ut. Vi får utnytta hele kompetansen vi sitter på – til det beste for det rurale.
Vi mener navnet RURALIS er mer forståelig enn trenden med forkortelser. Vi har tatt utgangspunkt i et norsk ord, i stedenfor å stokke sammen tilfeldige bokstaver slik at det kan minne om et ord, som kanskje fester seg gitt nok tid. Språkrådet kritiserer navneskiftene og peker på manglende tillit til det norske språket. Ordet rural er i høyeste grad en del av vårt språklige mangfold. På samme måte som bygd er et begrepspar med by, er rural et begrepspar med urban. På samme måte som urban viser til noe mer enn bare byen som lokalitet, viser rural til noe mer enn bare bygda som en lokalitet.
Forskningsverdenen, i likhet med resten av samfunnet, blir mer internasjonal. Flere av våre største prosjekter kommer fra EU. Ruralt er et ord som er godt kjent i Europa og resten av verden, som gjør det lettere å profilere oss i EU og hos forskningsmiljø i andre land. Frem til i dag har vi operert med dobbel identitet, som Bygdeforskning og Centre for rural research. RURALIS gir oss et navn som beskriver på både engelsk og norsk hva vi forsker på.
Vi har en jobb å gjøre med å profilere oss og vårt nye navn, men det gjelder alle som bytter navn. Oppmerksomheten rundt navneskiftet viser at vi er et forskningsinstitutt med godt ry. Vi har stor tro på potensialet i det rurale Norge, og vi vil fortsatt drive forskning og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapen om det rurale.
Harald A. Lein er direktør i RURALIS – Institutt for rural- og regional-
forskning.
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
NAMN
I Dag og Tid kritiseres en rekke organisasjoner for å hive seg på en trend med navnebytter til uforståelige navn. RURALIS, som har bytta navn fra Norsk senter for Bygdeforskning, får også høre det. «Rural» er et norsk ord som treffer godt på hva vi forsker på, noe som er svært viktig for oss som prosjektfinansiert forskningsstiftelse. Tar man med hele navnet vårt, som er RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning, mener vi det kommer klart frem at vi dekker bredt på områder som berører problemstillinger utenfor de store byområdene.
Vi skifter ikke navn fordi vi ikke vil forske på bygder mer, men fordi vi forsker på så mye mer enn bygder. RURALIS har vel så mye forskning på landbruk, havbruk, kommune-, distrikts- og regionalpolitikk, bioøkonomi, rettigheter, verdikjeden på mat, matmakt, rovdyr, klima, miljø, skogen og fjellet. For RURALIS er det viktig at de med behov for forskning ser hva vi jobber med. Et navn som rommer mer enn «forskning på bygda» gjør oss bedre skodd til å nå bredt ut. Vi får utnytta hele kompetansen vi sitter på – til det beste for det rurale.
Vi mener navnet RURALIS er mer forståelig enn trenden med forkortelser. Vi har tatt utgangspunkt i et norsk ord, i stedenfor å stokke sammen tilfeldige bokstaver slik at det kan minne om et ord, som kanskje fester seg gitt nok tid. Språkrådet kritiserer navneskiftene og peker på manglende tillit til det norske språket. Ordet rural er i høyeste grad en del av vårt språklige mangfold. På samme måte som bygd er et begrepspar med by, er rural et begrepspar med urban. På samme måte som urban viser til noe mer enn bare byen som lokalitet, viser rural til noe mer enn bare bygda som en lokalitet.
Forskningsverdenen, i likhet med resten av samfunnet, blir mer internasjonal. Flere av våre største prosjekter kommer fra EU. Ruralt er et ord som er godt kjent i Europa og resten av verden, som gjør det lettere å profilere oss i EU og hos forskningsmiljø i andre land. Frem til i dag har vi operert med dobbel identitet, som Bygdeforskning og Centre for rural research. RURALIS gir oss et navn som beskriver på både engelsk og norsk hva vi forsker på.
Vi har en jobb å gjøre med å profilere oss og vårt nye navn, men det gjelder alle som bytter navn. Oppmerksomheten rundt navneskiftet viser at vi er et forskningsinstitutt med godt ry. Vi har stor tro på potensialet i det rurale Norge, og vi vil fortsatt drive forskning og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapen om det rurale.
Harald A. Lein er direktør i RURALIS – Institutt for rural- og regional-
forskning.
Fleire artiklar
Teikning: May Linn Clement
Bleik om sausenebba
Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!
Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.
Foto: Ida Gøytil
Idealitet og realitet
Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.
Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.
Foto: Eivind Senneset
Dei førehandsdømde og samfunnet
Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.
Ein tilhengjar støttar det saudiarabiske fotballaget.
Foto: Mohamed Abd El Ghany / Reuters / NTB
Fotball og laksediplomati
Fortener Saudi-Arabia meir merksemd fordi dei skal arrangera endå eit nytt idrettsarrangement? Absolutt. Klarer NFF å endra norsk utanrikspolitikk og handels- og reisemønster med kritikken sin? Truleg ikkje.
Magnus Carlsen og Jan Nepomnjasjtsjij i finalen i lynsjakk i New York nyttårsaftan.
Foto: Michal Walusza / Fide
Ingen vaksne heime
Magnus Carlsen styrer sjakkverda som han vil – på gode og dårlege dagar. Ein time inn i det nye året gav han seg sjølv eit nytt gull i VM i lynsjakk.