Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Ordskifte

Språklig mangfold

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
2604
20171229
2604
20171229

NAMN

I Dag og Tid kritiseres en rekke organisasjoner for å hive seg på en trend med navnebytter til uforståelige navn. RURALIS, som har bytta navn fra Norsk senter for Bygdeforskning, får også høre det. «Rural» er et norsk ord som treffer godt på hva vi forsker på, noe som er svært viktig for oss som prosjektfinansiert forskningsstiftelse. Tar man med hele navnet vårt, som er RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning, mener vi det kommer klart frem at vi dekker bredt på områder som berører problemstillinger utenfor de store byområdene.

Vi skifter ikke navn fordi vi ikke vil forske på bygder mer, men fordi vi forsker på så mye mer enn bygder. RURALIS har vel så mye forskning på landbruk, havbruk, kommune-, distrikts- og regionalpolitikk, bioøkonomi, rettigheter, verdikjeden på mat, matmakt, rovdyr, klima, miljø, skogen og fjellet. For RURALIS er det viktig at de med behov for forskning ser hva vi jobber med. Et navn som rommer mer enn «forskning på bygda» gjør oss bedre skodd til å nå bredt ut. Vi får utnytta hele kompetansen vi sitter på – til det beste for det rurale.

Vi mener navnet RURALIS er mer forståelig enn trenden med forkortelser. Vi har tatt utgangspunkt i et norsk ord, i stedenfor å stokke sammen tilfeldige bokstaver slik at det kan minne om et ord, som kanskje fester seg gitt nok tid. Språkrådet kritiserer navneskiftene og peker på manglende tillit til det norske språket. Ordet rural er i høyeste grad en del av vårt språklige mangfold. På samme måte som bygd er et begrepspar med by, er rural et begrepspar med urban. På samme måte som urban viser til noe mer enn bare byen som lokalitet, viser rural til noe mer enn bare bygda som en lokalitet.

Forskningsverdenen, i likhet med resten av samfunnet, blir mer internasjonal. Flere av våre største prosjekter kommer fra EU. Ruralt er et ord som er godt kjent i Europa og resten av verden, som gjør det lettere å profilere oss i EU og hos forskningsmiljø i andre land. Frem til i dag har vi operert med dobbel identitet, som Bygdeforskning og Centre for rural research. RURALIS gir oss et navn som beskriver på både engelsk og norsk hva vi forsker på.

Vi har en jobb å gjøre med å profilere oss og vårt nye navn, men det gjelder alle som bytter navn. Oppmerksomheten rundt navneskiftet viser at vi er et forskningsinstitutt med godt ry. Vi har stor tro på potensialet i det rurale Norge, og vi vil fortsatt drive forskning og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapen om det rurale.

Harald A. Lein er direktør i RURALIS – Institutt for rural- og regional-
forskning.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

NAMN

I Dag og Tid kritiseres en rekke organisasjoner for å hive seg på en trend med navnebytter til uforståelige navn. RURALIS, som har bytta navn fra Norsk senter for Bygdeforskning, får også høre det. «Rural» er et norsk ord som treffer godt på hva vi forsker på, noe som er svært viktig for oss som prosjektfinansiert forskningsstiftelse. Tar man med hele navnet vårt, som er RURALIS – Institutt for rural- og regionalforskning, mener vi det kommer klart frem at vi dekker bredt på områder som berører problemstillinger utenfor de store byområdene.

Vi skifter ikke navn fordi vi ikke vil forske på bygder mer, men fordi vi forsker på så mye mer enn bygder. RURALIS har vel så mye forskning på landbruk, havbruk, kommune-, distrikts- og regionalpolitikk, bioøkonomi, rettigheter, verdikjeden på mat, matmakt, rovdyr, klima, miljø, skogen og fjellet. For RURALIS er det viktig at de med behov for forskning ser hva vi jobber med. Et navn som rommer mer enn «forskning på bygda» gjør oss bedre skodd til å nå bredt ut. Vi får utnytta hele kompetansen vi sitter på – til det beste for det rurale.

Vi mener navnet RURALIS er mer forståelig enn trenden med forkortelser. Vi har tatt utgangspunkt i et norsk ord, i stedenfor å stokke sammen tilfeldige bokstaver slik at det kan minne om et ord, som kanskje fester seg gitt nok tid. Språkrådet kritiserer navneskiftene og peker på manglende tillit til det norske språket. Ordet rural er i høyeste grad en del av vårt språklige mangfold. På samme måte som bygd er et begrepspar med by, er rural et begrepspar med urban. På samme måte som urban viser til noe mer enn bare byen som lokalitet, viser rural til noe mer enn bare bygda som en lokalitet.

Forskningsverdenen, i likhet med resten av samfunnet, blir mer internasjonal. Flere av våre største prosjekter kommer fra EU. Ruralt er et ord som er godt kjent i Europa og resten av verden, som gjør det lettere å profilere oss i EU og hos forskningsmiljø i andre land. Frem til i dag har vi operert med dobbel identitet, som Bygdeforskning og Centre for rural research. RURALIS gir oss et navn som beskriver på både engelsk og norsk hva vi forsker på.

Vi har en jobb å gjøre med å profilere oss og vårt nye navn, men det gjelder alle som bytter navn. Oppmerksomheten rundt navneskiftet viser at vi er et forskningsinstitutt med godt ry. Vi har stor tro på potensialet i det rurale Norge, og vi vil fortsatt drive forskning og utviklingsarbeid for å styrke kunnskapen om det rurale.

Harald A. Lein er direktør i RURALIS – Institutt for rural- og regional-
forskning.

Emneknaggar

Fleire artiklar

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro
Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Kunstnarane Agnes Nedregård og Branko Boero Imwinkelried i kustnarkollektivet Alt Går Bra.

Foto: Birk Tjelmeland

BokKultur

Då «massekunsten» erobra landet

Korleis kunne ei gruppe amatørar i ei lita bygd i Nordhordland i løpet av nokre tiår produsere fleire hundre tusen bilete og selje dei over heile landet? Ei ny bok freistar gi svar på det unike fenomenet.

Jan H. Landro

Teikning: May Linn Clement

Ord om språkKunnskap
Kristin Fridtun

Bleik om sausenebba

Kan henda er det nokre som vil setja nebbet høgt og seia at ordtaket om å syngja med sitt nebb slett ikkje viser til fuglar, men til folk. Då seier eg: Det er ingen grunn til å vera nebbete!

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Ingvild Lothe er forfattarutdanna og skriv både dikt og prosa.

Foto: Ida Gøytil

BokMeldingar
Sindre Ekrheim

Idealitet og realitet

Ingvild Lothe skriv vedkjenningspoesi. Og vedkjenninga verkar genuin fordi ho i tillegg rommar humor og ironisk distanse, sjølv om det også berre kan vere ei maske.

Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.

Eivind Riise Hauge har skrive både noveller, romanar og skodespel.

Foto: Eivind Senneset

BokMeldingar
Odd W. Surén

Dei førehandsdømde og samfunnet

Eivind Riise Hauge skriv med forstand om brotsmenn, rettsvesen, liv og lære.

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Illustrasjon: Kéré Architecture

Samfunn

Der krim møter kunst

Kulturskattar av uante verdiar er stolne og fjerna frå samfunna dei høyrer heime i. I løpet av året vil vi kunne sjå ein del av dei, i eit nytt virtuelt museum for stolne kulturminne.

Christiane Jordheim Larsen
Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Det virtuelle Unesco-museet for stolne kunstobjekt vil vise tredimensjonale modellar av gjenstandar som er skjulte på den illegale kunstmarknaden.

Illustrasjon: Kéré Architecture

Samfunn

Der krim møter kunst

Kulturskattar av uante verdiar er stolne og fjerna frå samfunna dei høyrer heime i. I løpet av året vil vi kunne sjå ein del av dei, i eit nytt virtuelt museum for stolne kulturminne.

Christiane Jordheim Larsen

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis