JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

KrigSamfunn

Fleire om beinet

Kva er viktigast for USA: å støtte Ukraina, Israel eller Taiwan?

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
3640
20240920
3640
20240920

Mange land ønsker seg same våpen som dei Ukraina treng til kampen sin mot Russland. To av dei er særleg interessante. Israel og Taiwan er båe i utsette posisjonar, og båe vil ha store mengder amerikanske våpen til å forsvare seg med. Men ikkje eingong USA er i stand til å levere alt utstyret i slike volum som desse tre landa til saman ønsker.

Israel først: USA har i mange tiår vore ein militær garantist for landet, dels gjennom avtalar og dels gjennom etablert praksis som botnar i den sterke sympatien for Israel i USA. Sidan 1948 har USA gjeve våpenhjelp til Israel verd nærare 1400 milliardar kroner, ifølge offisielle tal frå det amerikanske forsvarsdepartementet.

Patriotar

I sjølve Gaza-krigen er det ikkje stor overlapping mellom våpena den israelske hæren brukar, og dei våpena Ukraina treng mest, men Israel nyttar mellom anna Abrams-panservogner og Himars-rakettar. I tillegg inkluderer det israelske luftforsvaret våpensystem som òg er livsviktige for ukrainarane. Israel lagar sjølv mykje av rakettforsvaret sitt, men bidraga frå USA er viktige for å forsvare seg mot rakett- og droneåtak frå Iran. Eit døme er Patriot-systemet, som vart verdskjent da israelarane brukte det mot rakettåtaka frå Irak under Golfkrigen i 1991.

Patriot-rakettar vart seinast nytta da Iran sende ei skur av missil og dronar mot Israel i april. Men systemet skal no vere i ferd med å bli fasa ut av israelarane, og det skal ha vore samtalar mellom USA og Israel om å overføre Patriot-batteria til Ukraina.

Om dette skjer, er det kjærkome. Bestillinga til USA er klar: «Gje oss dei jævla Patriotane» sa den ukrainske utanriksministeren Dmytro Kuleba udiplomatisk i eit intervju med Politico i mars. «Vi kunne verne ikkje berre livet til folket vårt, men òg økonomien vår mot øydelegging.»

Kvart Patriot-batteri er sett saman av ei rekke utskytingsramper. President Zelenskyj har sagt at Ukraina treng åtte batteri for å kunne forsvare seg mot russiske luftåtak. I dag har landet berre fire slike, to av dei donerte frå USA.

Taiwan først

Når det gjeld Taiwan, er overlappinga med behova til Ukraina langt meir omfattande. Øystaten rustar opp forsvaret sitt for å kunne stå imot eit kinesisk åtak og bur seg på å møte ein bakkeinvasjon. Taiwan treng dermed mange av dei same våpena som ukrainarane nyttar. Det gjeld mellom anna Abrams-stridsvogner, Himars-rakettar, antitankvåpenet Javelin og Stinger-rakettar, og lagera av dei to siste våpena er slunkne i USA, ifølge ein oversikt frå Center for Strategic and International Studies.

Ordrelista frå Taiwan til USA var lang alt før februar 2022. Sidan da har ho svulma opp fordi leveransane til Ukraina vart prioriterte opp. No skal restordrane til Taiwan utgjere våpen for 200 milliardar kroner, ifølge Cato Institute.

Dette set eit strategisk dilemma på spissen for USA. Kva er viktigast: å stagge Russland i Europa eller å styrke Taiwan for å førebygge ein kinesisk invasjon? Fleire republikanske politikarar har sagt at det er langt viktigare å demme opp for Kina enn å hjelpe Ukraina, og meiner våpena som no går til Ukraina, bør sendast til Taiwan i staden. Ein av dei er visepresidentkandidat J.D. Vance. Også leiande demokratiske politikarar ser på Kina som det store trugsmålet for USAs strategiske interesser. Spørsmålet blir da: Korleis kan USA avskrekke Kina mest effektivt? Ved å levere meir våpen til Taiwan, eller ved å halde lovnadene sine i Ukraina og levere det som skal til for å slå attende russarane?

Det einaste sikre er at USA ikkje kan gje alle sine vener alt dei vil ha.

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.


Eller kjøp eit anna abonnement

Mange land ønsker seg same våpen som dei Ukraina treng til kampen sin mot Russland. To av dei er særleg interessante. Israel og Taiwan er båe i utsette posisjonar, og båe vil ha store mengder amerikanske våpen til å forsvare seg med. Men ikkje eingong USA er i stand til å levere alt utstyret i slike volum som desse tre landa til saman ønsker.

Israel først: USA har i mange tiår vore ein militær garantist for landet, dels gjennom avtalar og dels gjennom etablert praksis som botnar i den sterke sympatien for Israel i USA. Sidan 1948 har USA gjeve våpenhjelp til Israel verd nærare 1400 milliardar kroner, ifølge offisielle tal frå det amerikanske forsvarsdepartementet.

Patriotar

I sjølve Gaza-krigen er det ikkje stor overlapping mellom våpena den israelske hæren brukar, og dei våpena Ukraina treng mest, men Israel nyttar mellom anna Abrams-panservogner og Himars-rakettar. I tillegg inkluderer det israelske luftforsvaret våpensystem som òg er livsviktige for ukrainarane. Israel lagar sjølv mykje av rakettforsvaret sitt, men bidraga frå USA er viktige for å forsvare seg mot rakett- og droneåtak frå Iran. Eit døme er Patriot-systemet, som vart verdskjent da israelarane brukte det mot rakettåtaka frå Irak under Golfkrigen i 1991.

Patriot-rakettar vart seinast nytta da Iran sende ei skur av missil og dronar mot Israel i april. Men systemet skal no vere i ferd med å bli fasa ut av israelarane, og det skal ha vore samtalar mellom USA og Israel om å overføre Patriot-batteria til Ukraina.

Om dette skjer, er det kjærkome. Bestillinga til USA er klar: «Gje oss dei jævla Patriotane» sa den ukrainske utanriksministeren Dmytro Kuleba udiplomatisk i eit intervju med Politico i mars. «Vi kunne verne ikkje berre livet til folket vårt, men òg økonomien vår mot øydelegging.»

Kvart Patriot-batteri er sett saman av ei rekke utskytingsramper. President Zelenskyj har sagt at Ukraina treng åtte batteri for å kunne forsvare seg mot russiske luftåtak. I dag har landet berre fire slike, to av dei donerte frå USA.

Taiwan først

Når det gjeld Taiwan, er overlappinga med behova til Ukraina langt meir omfattande. Øystaten rustar opp forsvaret sitt for å kunne stå imot eit kinesisk åtak og bur seg på å møte ein bakkeinvasjon. Taiwan treng dermed mange av dei same våpena som ukrainarane nyttar. Det gjeld mellom anna Abrams-stridsvogner, Himars-rakettar, antitankvåpenet Javelin og Stinger-rakettar, og lagera av dei to siste våpena er slunkne i USA, ifølge ein oversikt frå Center for Strategic and International Studies.

Ordrelista frå Taiwan til USA var lang alt før februar 2022. Sidan da har ho svulma opp fordi leveransane til Ukraina vart prioriterte opp. No skal restordrane til Taiwan utgjere våpen for 200 milliardar kroner, ifølge Cato Institute.

Dette set eit strategisk dilemma på spissen for USA. Kva er viktigast: å stagge Russland i Europa eller å styrke Taiwan for å førebygge ein kinesisk invasjon? Fleire republikanske politikarar har sagt at det er langt viktigare å demme opp for Kina enn å hjelpe Ukraina, og meiner våpena som no går til Ukraina, bør sendast til Taiwan i staden. Ein av dei er visepresidentkandidat J.D. Vance. Også leiande demokratiske politikarar ser på Kina som det store trugsmålet for USAs strategiske interesser. Spørsmålet blir da: Korleis kan USA avskrekke Kina mest effektivt? Ved å levere meir våpen til Taiwan, eller ved å halde lovnadene sine i Ukraina og levere det som skal til for å slå attende russarane?

Det einaste sikre er at USA ikkje kan gje alle sine vener alt dei vil ha.

Emneknaggar

Fleire artiklar

KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
KulturFeature

Ein observerande vasar

Are Kalvø er glad i å fjasa, men endå betre likar han å vasa.

May Linn Clement
Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Filmen til Agnieszka Holland om flyktningar på grensa mellom Polen og Belarus vann juryprisen og var nominert til Gulløva på filmfestivalen i Venezia.

Foto: Another World Entertainment

FilmMeldingar
Håkon Tveit

Svartkvitt mareritt

Agnieszka Holland viser rettmessig raseri i grufullt og godt grensedrama.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Ukraina er avhengig av ei rekke våpensystem frå USA, som dette: rakettsystemet Patriot.

Foto: Sean Murphy / AP / NTB

Samfunn
Per Anders Todal

Ein uunnverleg alliert

Kva blir att av Ukraina dersom våpenleveransane frå USA stoggar?

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Laila Goody, Maria Ómarsdóttir Austgulen, Trond Espen Seim og John Emil Jørgenrud i nachspielet frå helvete som stykket til Edward Albee blir kalla.

Foto: Erika Hebbert

TeaterMeldingar
Jan H. Landro

Sterkt om livsløgn og overleving

Gode skodespelar­prestasjonar i intens kamp på liv og død.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit
Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Gravfølgjet for Mohammad Mahdi Ammar og Abbas Fadel Yassin, båe drepne av eksploderande personsøkjarar i Beirut. Ammar er son til ein framståande medlem av Hizbollah-rørsla.

Foto: Mohamed Azakir / Reuters / NTB

KommentarSidene 2-3

Krig med personsøkjarar i folkerettsleg gråsone

Kvelden før personsøkjaråtaket endra Israels krigskabinett målsetjingane med krigen i nord. Ei eskalering låg derfor i kjømda.

Cecilie Hellestveit

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis