Den 24. februar 2022 gjekk Russland til angrep mot Ukraina. Dette var ei eskalering av konflikten som tok til i 2013-2014, då separatistar tok kontroll over Luhansk og Donetsk fylke og Krymhalvøya vart annektert av Russland. Ukraina har fått våpenhjelp av Nato-land, inkludert Noreg. DAG OG TID følger krigen nøye, og skribentane våre bidreg med reportasjar, kommentarar og analysar. Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, og Halvor Tjønn, journalist, forfattar og fast skribent i DAG OG TID, bidrar med politiske analysar. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har skrive om situasjonen i Ukraina under krigen.
Sjakk har blitt ein populær sport i Noreg på grunn av suksessen til Magnus Carlsen. DAG OG TID skriv om viktige turneringar som Carlsen deltek i, og små forteljingar frå sjakkverda. I DAG OG TID skriv Atle Grønn ei fast sjakkspalte som heiter «Frå sjakkverda», verdas einaste sjakkspalte utan sjakktrekk. I spalta skriv han om sjakk frå ulike innfallsvinklar. Les Atle Grønns spalte nedanfor, og andre artiklar og nyhende frå sjakkverda.
Klima og miljø er høgt prioritert på den politiske dagsordenen. Klimaendringar, naturkatastrofer og konfliktar heng tett saman. Regjeringa er forplikta til å følgje EUs klimamål og redusere norske utslepp med 55 prosent innan 2030.
DAG OG TID følgjer klimaproblematikken både nasjonalt og internasjonalt. Journalistane og
skribentane i DAG OG TID skriv om klima med ulike innfallsvinklar. Per Anders Todal er
oppteken av miljø, natur og klima, og korleis problemstillingar knytte til desse temaa verkar inn
på kvarandre og samfunnet i heilskap. Jon Hustad skriv om klimaspørsmål frå eit politisk og
økonomisk ståstad, til dømes korleis klima verkar inn på energi og straum. Les artiklar om klima
og miljø nedanfor.
I Dag og Tid skriv fleire av skribentane våre om mat og matproduksjon. Dei har alle ulike tilnærmingar til temaet. Dagfinn Nordbø skriv spalta «Matmonsen», ei humorisktisk spalte om eigne matopplevingar. I spalta hans kan du også få gode middagstips. «Innsida» er ei anna spalte der ulike skribentar bidreg kvar veke. Ein av dei, Arne Hjeltnes, reiser rundt og besøker norske matprodusentar og set av fast plass i spalta si til norske matskattar. Siri Helle skriv om matproduksjon og matpolitikk i spalta «Frå matfatet». Helle er utdanna agronom og skriv også om ulike matvarer, plukkar frå kvarandre ingrediensane og samanliknar produkt. Les artiklane nedanfor.
DAG OG TID skriv om Russland og tilhøvet mellom Noreg og Putin-regimet. Journalistane og skribentane våre skriv om russisk utanrikspolitikk, russisk språk og kultur. Eit viktig tema knytt til Russland er krigen i Ukraina. I avisa vår kan du lese kommentarar og artiklar om krigføringa og retorikken knytt til han. Mellom anna trykker DAG OG TID russiske nyhende, slik at lesarane våre får kjennskap til kva informasjon russarane har tilgang til. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov har tidlegare rapportert direkte frå Ukraina. Halvor Tjønn følgjer utviklinga mellom Russland og Europa, Cecilie Hellestveit, ekspert i folkerett, kommenterer globale konfliktar der Russland er involvert. Fleire av podkastepisodane våre har også handla om Russland. Omsettar Marit Bjerkeng fortel om russisk språk og kultur, journalist i Nordlys og leiar i Barents Press, Amund Trellevik, er intervjua om uavhengig journalistikk i Russland, og Halvor Tjønn har ved fleire høve vore gjest. Alle episodane finn du her.
På grunn av den globale energikrisa har straumen blitt dyrare. Folk flest merkar at straumrekningane auker med tusenvis av kroner. Samstundes aukar prisane på matvarer og transport. DAG OG TID skriv med jamne mellomrom om situasjonen og tiltaka frå regjeringa og næringslivet. Mellom anna skriv DAG OG TID-journalisten Jon Hustad om utfordringane og bakgrunnen for straumkrisa og kva konsekvensar dei auka straumprisane har på samfunnet. Han har også sett på energibehovet i framtida og skrive artiklar om den grøne vendinga. Straumkrisa har vore tema i DAG OG TID-podkasten. Lytt til episoden «Energiåret 2022 med Jon Hustad» her. Artiklar om straum, energi og kraft kan du lese nedanfor.
DAG OG TID skriv om ulike sider ved Ukraina og tilhøvet til Nato og Europa. Størst tyngd har krigen fått. Krigen i Ukraina tok til 24. februar 2022, og journalistane og skribentane våre følgjer situasjonen tett. Cecilie Hellestveit er ekspert i folkerett og bidreg med analysar og kommentarar. Halvor Tjønn skriv om korleis det ukrainske tilhøvet til Russland, Europa og EU endrar seg. Han set også den noverande situasjonen i eit historisk perspektiv. Den ukrainske forfattaren Andrej Kurkov skreiv fleire reportasjar frå Ukraina det første året av krigen. Redaktøren i DAG OG TID, Svein Gjerdåker har besøkt Ukraina etter krigsutbrotet og har skrive frå reisene. I DAG OG TID-podkasten kan du også lytte til tema om Ukraina. Høyr mellom anna intervjuet med forfattar Andrej Kurkov eller lær meir om bakgrunnen for krigen i episoden «Kvifor gjekk Putin til krig mot Ukraina?» Les artiklar om Ukraina nedanfor.
Økonomi har innverknad på alle lag og funksjonar i samfunnet. DAG OG TID publiserer nyhende om finansmarknaden og konsekvensane av økonomiske svingingar. Vi analyserer statsbudsjettet og finanspolitiske tiltak frå regjeringa, men ser også på endringar i næringslivet og på børsen i eit internasjonalt perspektiv. Journalist i DAG OG TID Jon Hustad skriv om økonomisk politikk. Mellom anna ser han på rentepolitikk, grunnrente og statsbudsjettet.
Les artiklar og kommentarar om norsk og internasjonal økonomi nedanfor.
Erna er framleis stjerna i Høgre.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ønskereprise: draumen om Erna
Høgre som sivilisert styringsparti, eit liberal-konservativt og fanatisk moderat folkeparti.
Erna er framleis stjerna i Høgre.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ønskereprise: draumen om Erna
Høgre som sivilisert styringsparti, eit liberal-konservativt og fanatisk moderat folkeparti.
Erna er framleis stjerna i Høgre.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Ønskereprise: draumen om Erna
Høgre som sivilisert styringsparti, eit liberal-konservativt og fanatisk moderat folkeparti.
Sylvi Listhaug (Frp) og Raudt finn kvarandre i kvardagslege saker, skriv Andreas Hompland
Foto: Annika Byrde / NTB
Den politiske hesteskoens lykke
Petropopulisme har gode vilkår når veljarar er på vandring i eit land med oljepengar på bok.
Sylvi Listhaug (Frp) og Raudt finn kvarandre i kvardagslege saker, skriv Andreas Hompland
Foto: Annika Byrde / NTB
Den politiske hesteskoens lykke
Petropopulisme har gode vilkår når veljarar er på vandring i eit land med oljepengar på bok.
Sylvi Listhaug (Frp) og Raudt finn kvarandre i kvardagslege saker, skriv Andreas Hompland
Foto: Annika Byrde / NTB
Den politiske hesteskoens lykke
Petropopulisme har gode vilkår når veljarar er på vandring i eit land med oljepengar på bok.
Dagen etter stortingsvalet i fjor feira partileiar Bjørnar Moxnes og første nestleiar Marie Sneve Martinussen at Raudt kom over sperregrensa.
Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB
Den tredje vegen blir stadig breiare
SV har repetisjonsøvingar om Nato. Raudt står klar til å overta rolla som utanriksopposisjon.
Dagen etter stortingsvalet i fjor feira partileiar Bjørnar Moxnes og første nestleiar Marie Sneve Martinussen at Raudt kom over sperregrensa.
Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB
Den tredje vegen blir stadig breiare
SV har repetisjonsøvingar om Nato. Raudt står klar til å overta rolla som utanriksopposisjon.
Dagen etter stortingsvalet i fjor feira partileiar Bjørnar Moxnes og første nestleiar Marie Sneve Martinussen at Raudt kom over sperregrensa.
Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB Foto: Heiko Junge / NTB
Den tredje vegen blir stadig breiare
SV har repetisjonsøvingar om Nato. Raudt står klar til å overta rolla som utanriksopposisjon.
Martin Løwstrøm Nyenget i tet framfor Didrik Tønseth og Sjur Røthe før siste runde på 50 km klassisk fellesstart for menn i Holmenkollen førre søndag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Slike heltar, det vil gamle Noreg ha
I idrett skal ein ikkje koma for lett til det, men ha møtt motgang. Slik er det i politikken også.
Martin Løwstrøm Nyenget i tet framfor Didrik Tønseth og Sjur Røthe før siste runde på 50 km klassisk fellesstart for menn i Holmenkollen førre søndag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Slike heltar, det vil gamle Noreg ha
I idrett skal ein ikkje koma for lett til det, men ha møtt motgang. Slik er det i politikken også.
Martin Løwstrøm Nyenget i tet framfor Didrik Tønseth og Sjur Røthe før siste runde på 50 km klassisk fellesstart for menn i Holmenkollen førre søndag.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Slike heltar, det vil gamle Noreg ha
I idrett skal ein ikkje koma for lett til det, men ha møtt motgang. Slik er det i politikken også.
Kjetil Jansrud frå Vinstra i Viken køyrer i helga sitt siste utforrenn i Kvitfjell. Her er han i Wintherhogget, som har fått namn etter tidlegare ordførar Erik S. Winther i Ringebu i gamle Oppland.
Foto: Gabriele Facciotti / AP / NTB
Vinterhogg mot eit skadeskote Ap
Eit makkverk av vanskapte fylkeskommunar kan bli erstatta med meir statsforvaltning.
Kjetil Jansrud frå Vinstra i Viken køyrer i helga sitt siste utforrenn i Kvitfjell. Her er han i Wintherhogget, som har fått namn etter tidlegare ordførar Erik S. Winther i Ringebu i gamle Oppland.
Foto: Gabriele Facciotti / AP / NTB
Vinterhogg mot eit skadeskote Ap
Eit makkverk av vanskapte fylkeskommunar kan bli erstatta med meir statsforvaltning.
Kjetil Jansrud frå Vinstra i Viken køyrer i helga sitt siste utforrenn i Kvitfjell. Her er han i Wintherhogget, som har fått namn etter tidlegare ordførar Erik S. Winther i Ringebu i gamle Oppland.
Foto: Gabriele Facciotti / AP / NTB
Vinterhogg mot eit skadeskote Ap
Eit makkverk av vanskapte fylkeskommunar kan bli erstatta med meir statsforvaltning.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) i spørjetimen på Stortinget onsdag i førre veke.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Samanbrot i den politiske stafetten
Irreversibilitet var politisk kutyme. Nå er det vanleg å lova tannkremen tilbake på tuba.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) i spørjetimen på Stortinget onsdag i førre veke.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Samanbrot i den politiske stafetten
Irreversibilitet var politisk kutyme. Nå er det vanleg å lova tannkremen tilbake på tuba.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) i spørjetimen på Stortinget onsdag i førre veke.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Samanbrot i den politiske stafetten
Irreversibilitet var politisk kutyme. Nå er det vanleg å lova tannkremen tilbake på tuba.
Stafett er stafett (Jon Herwig Carlsen). Helene Marie Fossesholm vekslar med Ragnhild Haga i Zhangjiakou.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Metaforar og kluss i vekslingane
Vinteridretten har hatt hegemoni som hoffleverandør av livsvisdom til det norske folket.
Stafett er stafett (Jon Herwig Carlsen). Helene Marie Fossesholm vekslar med Ragnhild Haga i Zhangjiakou.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Metaforar og kluss i vekslingane
Vinteridretten har hatt hegemoni som hoffleverandør av livsvisdom til det norske folket.
Stafett er stafett (Jon Herwig Carlsen). Helene Marie Fossesholm vekslar med Ragnhild Haga i Zhangjiakou.
Foto: Fredrik Varfjell / NTB
Metaforar og kluss i vekslingane
Vinteridretten har hatt hegemoni som hoffleverandør av livsvisdom til det norske folket.
Ein OL-buss som fraktar mediefolk blir desinfisert for overflatesmitte i Zhangjiakou under OL i Beijing 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Sportsvaska leikar luktar vondt
Det er tvilsamt om toppidrett utviklar sunne sjeler i sunne lekamar – med eller utan pest og testing.
Ein OL-buss som fraktar mediefolk blir desinfisert for overflatesmitte i Zhangjiakou under OL i Beijing 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Sportsvaska leikar luktar vondt
Det er tvilsamt om toppidrett utviklar sunne sjeler i sunne lekamar – med eller utan pest og testing.
Ein OL-buss som fraktar mediefolk blir desinfisert for overflatesmitte i Zhangjiakou under OL i Beijing 2022.
Foto: Heiko Junge / NTB
Sportsvaska leikar luktar vondt
Det er tvilsamt om toppidrett utviklar sunne sjeler i sunne lekamar – med eller utan pest og testing.
Forfattaren Sigbjørn Hølmebakk (1922–1981) ved skrivemaskinen i 1957.
Foto: NTB
Han som peika ut brønnpissarane
Sigbjørn Hølmebakk gjekk inn i si tid som fredlaus diktar i ein politisk fimbulvinter.
Forfattaren Sigbjørn Hølmebakk (1922–1981) ved skrivemaskinen i 1957.
Foto: NTB
Han som peika ut brønnpissarane
Sigbjørn Hølmebakk gjekk inn i si tid som fredlaus diktar i ein politisk fimbulvinter.
Forfattaren Sigbjørn Hølmebakk (1922–1981) ved skrivemaskinen i 1957.
Foto: NTB
Han som peika ut brønnpissarane
Sigbjørn Hølmebakk gjekk inn i si tid som fredlaus diktar i ein politisk fimbulvinter.
Regjeringa har hatt mykje å bala med dei første hundre dagane, ikkje minst straumprisen. F.v. Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Marte Mjøs Persen.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Etter hundre dagar er mykje gløymt
Regjeringa arbeider hardt for å få fram at dei har levert meir enn pandemitiltak og dyr straum.
Regjeringa har hatt mykje å bala med dei første hundre dagane, ikkje minst straumprisen. F.v. Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Marte Mjøs Persen.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Etter hundre dagar er mykje gløymt
Regjeringa arbeider hardt for å få fram at dei har levert meir enn pandemitiltak og dyr straum.
Regjeringa har hatt mykje å bala med dei første hundre dagane, ikkje minst straumprisen. F.v. Trygve Slagsvold Vedum, Jonas Gahr Støre og Marte Mjøs Persen.
Foto: Terje Pedersen / NTB
Etter hundre dagar er mykje gløymt
Regjeringa arbeider hardt for å få fram at dei har levert meir enn pandemitiltak og dyr straum.