Miriam Nakling

Møtestaden

Alltid var brua der for oss,

vi slapp å skiljast av den store foss.

For deg og meg var det ein møtestad,

der eg kunne få min indre fred.

Kjærleiken brenn i hjartet mitt,

lar kjensla og sjela springe fritt.

Å vere med deg er eit eventyr,

under stjernene til morgonen gryr.

Dagen etter skil vi lag,

når eg ser brua blir eg fylt med velbehag.

Tenkjer på deg, mitt eventyr,

det er like før eg tar fyr!

Eg ser deg igjen i natt, bare vent du!

Stemnemøta våre er hemmelege, må du tru.