Norsk husmannsånd
Engelsk held fram sigersgangen sin i Noreg, godt støtta opp av gode hjelparar ved universiteta våre. Vi kjenner alle til det tåpelege påhittet ved at Høgskulen i Oslo og Akershus no kallar seg «Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet» på alle velkomstskilt.
Det siste i den norske anglofiseringa er det Universitetet i Stavanger – orsak University of Stavanger – som har stått for. Der var heile den offisielle semesteropninga og velkomstseremonien no i haust på engelsk. Alt frå ordstyraren, talen til rektor, ordføraren og studentrepresentanten.
Til Khrono seier rektoren at «i år hadde vi felles semesteråpning og felles fadderuker for norske og utenlandske studenter (...) Jeg har tro på at dette er veien å gå for å oppnå inkludering (...) Vi tror at ved store arrangementer, så er det positivt at vi bruker engelsk.»
Det er høfleg at ein ynskjer utanlandsstudentane hjarteleg velkomne. Det kunne ein gjort ved å leggja inn nokre velkomstsetningar på engelsk. Eller delt ut dei ferdigskrivne engelsktalane til utanlandsstudentane. Men å arrangera heile opningsseremonien på engelsk er berre endå eit døme på den overivrige internasjonaliseringa som rir universiteta våre.
Det er viktig å minna om at den primære oppgåva til mange av universiteta og høgskulane våre er å vera ein lærestad for profesjonsutdanningane – for studentar som skal verta lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar, og som skal fungera i det norske arbeidslivet, på norsk.
Dessutan bidrar bruken av engelsk til å undergrava det langsiktige og krevjande arbeidet som trengst for å oppretthalda og dyrka det norske språket. Utdanningsinstitusjonane er avgjerande for å få dette til.
Universitetet i Stavanger og Oslomet bør ta seg ein tur til universiteta i Tyskland, der skilt og velkomsttalar på engelsk ville vore utenkjeleg. Legg gjerne turen innom universitetet i Leipzig. Der må alle studentane ha gode tyske språkkunnskapar for å ta ein mastergrad.
Svein Gjerdåker
Er du abonnent? Logg på her for å lese vidare.
Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding
Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.
Engelsk held fram sigersgangen sin i Noreg, godt støtta opp av gode hjelparar ved universiteta våre. Vi kjenner alle til det tåpelege påhittet ved at Høgskulen i Oslo og Akershus no kallar seg «Oslo Metropolitan University – storbyuniversitetet» på alle velkomstskilt.
Det siste i den norske anglofiseringa er det Universitetet i Stavanger – orsak University of Stavanger – som har stått for. Der var heile den offisielle semesteropninga og velkomstseremonien no i haust på engelsk. Alt frå ordstyraren, talen til rektor, ordføraren og studentrepresentanten.
Til Khrono seier rektoren at «i år hadde vi felles semesteråpning og felles fadderuker for norske og utenlandske studenter (...) Jeg har tro på at dette er veien å gå for å oppnå inkludering (...) Vi tror at ved store arrangementer, så er det positivt at vi bruker engelsk.»
Det er høfleg at ein ynskjer utanlandsstudentane hjarteleg velkomne. Det kunne ein gjort ved å leggja inn nokre velkomstsetningar på engelsk. Eller delt ut dei ferdigskrivne engelsktalane til utanlandsstudentane. Men å arrangera heile opningsseremonien på engelsk er berre endå eit døme på den overivrige internasjonaliseringa som rir universiteta våre.
Det er viktig å minna om at den primære oppgåva til mange av universiteta og høgskulane våre er å vera ein lærestad for profesjonsutdanningane – for studentar som skal verta lærarar, sjukepleiarar og ingeniørar, og som skal fungera i det norske arbeidslivet, på norsk.
Dessutan bidrar bruken av engelsk til å undergrava det langsiktige og krevjande arbeidet som trengst for å oppretthalda og dyrka det norske språket. Utdanningsinstitusjonane er avgjerande for å få dette til.
Universitetet i Stavanger og Oslomet bør ta seg ein tur til universiteta i Tyskland, der skilt og velkomsttalar på engelsk ville vore utenkjeleg. Legg gjerne turen innom universitetet i Leipzig. Der må alle studentane ha gode tyske språkkunnskapar for å ta ein mastergrad.
Svein Gjerdåker
Fleire artiklar
Eva Vezjnavets, psevdonym for Svjatlana Kurs, blir sett på som ein av dei mest originale samtidsforfattarane frå Belarus, skriv forlaget.
Foto: Alenz Kazlova
Stort frå Belarus
Eva Vezjnavets skriv med fandenivaldsk sorg over heimlandet.
Stølspurka og dei to grisungane. Enno er alt berre velstand.
Alle foto: Svein Gjerdåker
Soga om stølspurka
Verdas mildaste purke var med på stølen. Det gjekk ikkje som planlagt.
Eit utval Tik-Tok-augneblinkar. Frå venstre Klassekampen-journalist Jo Røed Skårderud, som kallar seg Surjournalist, nyhendeprofilen Dylan «News Daddy» Page og Donald Trump som seier at han vil vurdere TikTok-forbodet.
Skjermdump
Nyhende ifølgje TikTok
Barn og ungdom føretrekkjer TikTok som nyhendekanal. Der opererer ferske nyhendeprofilar side om side med redaktørstyrte medium og propagandistar.
West German Film Director Werner Herzog, on the roof of the Festival Palace for the presentation of his film Where the Green Ants Dream at 37th International Cannes Film Festival, May 14, 1984, Cannes, France.
Foto: Michel Lipchitz / AP / NTB
Herzogs grenselause liv
Werner Herzog har levd eit vilt og romantisk liv, alltid klar til å ofre alt for kunsten.
Sunniva Gylver framfor Fagerborg kyrkje, der ho er prest i dag.
Foto: Svein Gjerdåker
Den nye biskopen i Oslo, Sunniva Gylver, lever i trua på at Jesus er Guds son.
– Eg talar med Gud nesten heile tida