JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Takk for at du vil dele artikkelen

Den du deler artikkelen med, kan lese og eventuelt lytte til heile artikkelen.
Det gjer vi for at fleire skal oppdage DAG OG TID.

Namnet ditt vert synleg for alle du deler artikkelen med.

Leiar

Russiske overgrep

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg.

Kvar veke les vi inn utvalde artiklar, som abonnentane våre kan lytte til.
Lytt til artikkelen
OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

Foto: Knut-Are Okstad

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

OSSE la fram rapporten om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar torsdag 25. april.

Foto: Knut-Are Okstad

1782
20240426
1782
20240426

Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»

Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.

For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.

På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.

Svein Gjerdåker

Digital tilgang til DAG OG TID – heilt utan binding

Prøv ein månad for kr 49.
Deretter kr 199 per månad. Stopp når du vil.

Organisasjonen for tryggleik og samarbeid i Europa (OSSE) la i Wien i går torsdag fram ein rapport om Russlands handsaming av ukrainske sivile fangar. Ein av dei tre ansvarlege for rapporten er folkerettsekspert Cecilie Hellestveit.

Rapporten er sterk lesnad: «Vitnesbyrd som rapportørane har motteke, tyder på utbreidd og systematisk bruk av tortur frå russiske styresmakter mot internerte ukrainske sivile.» «Informasjon og vitnesbyrd tyder på at dei ukrainske sivile som har vore arresterte av Russland, konsekvent har vorte nekta medisinsk hjelp.»

Rapporten fortel oss på nytt kva som står på spel for det ukrainske folket, kvifor krigsviljen enno er høg, og kvifor dei er så redde for at Russland skal vinna krigen. Alle som har lese om eller vore i Butsja utanfor Kyiv og sett minnesmerket ved Sankt Andreas-kyrkja med alle namna på dei drepne i 2022, kan skjøna ein flik av dette.

For ukrainarane som lever i krigen dag etter dag, og som stadig får nye forteljingar frå slektningar, vener og naboar om Russlands framferd, er dette røyndomen, og sjølvsagt avgjerande for kva syn dei måtte ha på krigen.

Under ein krig vil alle partar prøva å påverka kva inntrykk vi skal få av det som går føre seg. I denne straumen av myteskaping, propaganda og alternative fakta er det viktig at vi har objektive institusjonar, som OSSE og FNs høgkommissær for flyktningar, som etter beste evne skildrar situasjonen slik han er her og no.

På denne måten kan rapporteringa gje oss innsikt i kva som står på spel etter kvart som krigen utviklar seg, og slik vonleg setja oss i stand til å ta kloke avgjerder om korleis vi skal forhalda oss til Ukraina-krigen.

Svein Gjerdåker

Fleire artiklar

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Nytt frå den russiske klankampen

Under overflata går det føre seg ein bitter maktkamp i Putin-regimet. Verda har fått eit sjeldan innblikk i denne kampen dei siste vekene.

Halvor Tjønn
President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

President Putin flankert av forsvarsminister Sergej Sjojgu til høgre og viseforsvarsminister Timur Ivanov til venstre. Foto frå 2018. Sjojgu er no avsett, Ivanov sit i arresten.

Foto: Aleksej Nikolskij / Sputnik / Reuters / NTB

KrigSamfunn

Nytt frå den russiske klankampen

Under overflata går det føre seg ein bitter maktkamp i Putin-regimet. Verda har fått eit sjeldan innblikk i denne kampen dei siste vekene.

Halvor Tjønn

Foto: Terje Pedersen / NTB

Ordskifte
Gunhild AlvikNyborg

FHI svikter sitt samfunnsoppdrag

«Det er svært viktig at FHI er tydelig overfor publikum på at de ikke jobber med årsaken til long covid.»

Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Eirik Holmøyvik har trekt seg trekt seg som forskingsleiar ved Det juridiske fakultet i Bergen.

Foto: Kim E. Andreassen / UiB

Samfunn
Eva Aalberg Undheim

Israel-boikott splittar akademia

Jussprofessor Eirik Holmøyvik prøvde å få omgjort vedtaket om Israel-boikott ved Det juridiske fakultetet i Bergen, men vart røysta ned. No har han trekt seg som forskingsleiar ved fakultetet.

Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.

Anne Kalvig er religionsvitar og tidlegare professor ved Universitetet i Stavanger. I fjor etablerte ho Medvit forlag.

Foto: Anja Bakken

BokMeldingar
CathrineHolst

Tru og tvil

Vi må framleis snakke om kvinner og menn. Men kan vi ikkje samstundes ta rimeleg omsyn til dei andre?

Frå det nasjonale sirkuset i Kyiv.

Frå det nasjonale sirkuset i Kyiv.

KrigSamfunn

Klovnar i kamp

Humor og sirkus er viktig for å overleve i ein krig. I Ukraina er 14 nasjonale sirkusarbeidarar fritekne frå mobilisering.

Andrej Kurkov
Frå det nasjonale sirkuset i Kyiv.

Frå det nasjonale sirkuset i Kyiv.

KrigSamfunn

Klovnar i kamp

Humor og sirkus er viktig for å overleve i ein krig. I Ukraina er 14 nasjonale sirkusarbeidarar fritekne frå mobilisering.

Andrej Kurkov

les DAG OG TID.
Vil du òg prøve?

Her kan du prøve vekeavisa DAG OG TID gratis i tre veker.
Prøveperioden stoppar av seg sjølv.

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Komplett

Papiravisa
Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis

Digital

Digital utgåve av papiravisa
Digitale artiklar
Digitalt arkiv
Lydavis