Heimefronten

Marte Michelet

Min bok Hva visste hjemmefronten? har skapt heftig debatt. Ettersom mange av emnene er like ømtålige som de er viktige, var jeg forberedt på sterke reaksjoner. Det jeg ikke hadde forventet var den uredelige debattstilen enkelte historikere nå oppviser. At Frode Færøy ved Hjemmefrontmuseet raskt gikk ut og avfeide hele boken som «absurd» allerede før han hadde rukket å lese den, var kanskje ikke direkte sjokkerende. Jeg er mer overrasket over at historiker Bjarte Bruland, som jeg i utgangspunktet har stor respekt for, i sin «anmeldelse» av boken i Dag og Tid kom med en rekke usaklige og feilaktige påstander om hva jeg har skrevet. I realiteten var Brulands tekst et partsinnlegg, og det er flere ting i innlegget som må besvares.

For det første fremstiller Bruland det som om det forekommer sitatfusk i boken. Det er en alvorlig anklage som man ikke kan slenge ut uten å dobbeltsjekke at man har rett.

I det første tilfellet hevder han at jeg har utelatt en viktig setning fra et brev skrevet av Helmuth von Moltke, den tyske juristen som i 1942 varslet sine norske motstandskontakter om den endelige løsningen og om en kommende aksjon mot de norske jødene. I tråd med den etablerte norske historieskrivingen på området vil Bruland gjerne ha det til at von Moltke ikke kjente til hva den endelige løsningen «egentlig» gikk ut på før i oktober 1942. Bruland viser til et brev von Moltke sendte til sin kone i oktober 1942. I brevet fortalte han henne at han akkurat hadde fått kjennskap til en ny type forbrenningsovn som SS hadde utviklet, med kapasitet til å brenne 6000 lik om dagen.

Bruland påstår at jeg har utelatt en viktig setning, men ser ikke at setningen kun er oversatt ørlite gran ulikt hos meg og i kilden Bruland har sett på. I den kilden Bruland har sett på, er setningen formulert slik: «Før nå har jeg ikke trodd på det.» I min bok er oversettelsen slik: «Hittil hadde jeg ikke trodd på det.»

Brulands påstand om utelatelse er altså direkte usann. Ikke bare siterer jeg originalbrevet i sin helhet, jeg drøfter deretter hva setningen Bruland påstår jeg har utelatt betyr for vår forståelse av von Moltkes kunnskap om den endelige løsningen. Hvordan kunne Bruland overse dette?

Jeg skriver blant annet: «Von Moltke hadde åpenbart hørt rykter om utvidelsene og de spesielle, nye ovnene tidligere og tenkt at det var overdrivelser. Det første av de nye krematoriene sto ikke ferdig før i mars 1943. Disse byggene har i ettertid kommet til å representere jødeutryddelsen, men høsten 1942 var de bare på planleggingsstadiet. I virkeligheten viser dermed brevet til Freya i oktober 1942 hvor uhyre velinformert von Moltke var om drapsanleggene.»

Av hensyn til diskusjonsklimaet velger jeg å tolke Brulands feil som slurvete lesing og ikke et bevisst forsøk på å undergrave min troverdighet.

Bruland hevder også at jeg har fiklet med et sitat fra Arvid Brodersen. Litt kontekst er nødvendig: Brodersen var den norske motstandsmannen som hadde tettest kontakt med von Moltkes krets. I boka skildrer jeg inngående hvordan Brodersen på 20- og 30-tallet var dypt inne i det rasehygieniske miljøet og en periode var forført av Hitler og nazismen. Likevel ble han, som flere andre med høyreradikal bakgrunn, motstander av den tyske okkupasjonen. Etter krigen sminket Brodersen bort sin bakgrunn så godt han kunne. Samtidig ble han den sentrale kilden til fortellingen om forhåndsvarslene fra von Moltke og gjorde sitt beste for å bagatellisere dem. Brodersen skøyv nøyaktig det samme sitatet fra von Moltkes brev foran seg som det Bruland nå repeterer. At Bruland ikke har funnet sitatet i Brodersens mange beretninger, men i et essay fra Brodersens venn Johan Vogt, viser hvor lite orientert Bruland i realiteten er i denne materien.

Så til «sitatfusket»: I et kort avsnitt langt ut i boken påpeker jeg at Brodersen selv på sine gamle dager var preget av rasetenkningen. Bruland hevder at det partiet jeg henviser til i Brodersens memoarer ikke gir grunnlag for å si at Brodersen i 1982 så på «negrene» som mindre intelligente enn hvite. Men Bruland har misforstått det han har lest. Han har både misforstått en grafisk feil i min bok (se presiseringen fra Gyldendal under) og han har feiltolket originalkilden han har sjekket opp. I et langt parti om den økende svarte befolkningen i USA, «’the Blacks’, som negrene nu foretrekker å kalle seg», skriver Brodersen at de svarte i den amerikanske hæren «riktignok» har høyere intelligens enn de hvite i hæren, men at det skyldes den høye arbeidsledigheten blant svarte. Utvalget i hæren er altså skeivt. Her mener jeg ordet «riktignok» er nøkkelen til å forstå Brodersens resonnement. Han finner det nødvendig å presisere at utvalget svarte amerikanere i hæren ikke er representativt. Brodersen påstår ikke at svarte generelt har høyere IQ enn hvite, poenget hans er det motsatte. Partiet er både langt og detaljert, og jeg forstår at det ved første øyekast kan være vanskelig å få tak i hva Brodersen egentlig sier. Men at Bruland, som har jobbet med Holocaust i 25 år, ikke kjenner igjen den rasetenkningen som ligger til grunn for Brodersens betraktninger er besynderlig.

Det er unektelig selsomt å bli belært om kildekritikk og faglighet av en som er så rask på avtrekkeren som det Bruland her har vært.

I tiden som følger håper jeg vi kan diskutere det som faktisk er vesentlig i boken, og ikke tråle oss videre inn i blindspor av denne typen.

Gyldendal presiserer

I boka Hva visste hjemmefronten? av Marte Michelet har det skjedd en teknisk feil i ombrekkingen på side 327-328. I et sitat fra Arvid Brodersens memoarer har en setning fra Michelets egen tekst blitt vedhengt slutten av Brodersens sitat, og ikke atskilt grafisk slik det skulle ha stått. Riktig versjon er denne:

«(…) I forsvaret er flertallet av mannskapsstyrken sort.» (note)

Problemet med alt dette var negrenes lave intelligens, fastslo Brodersen. Den unge Brodersen …

Gyldendal beklager det inntrufne, og vil rette opp feilen i kommende opplag.